Nettverkene som klarer å hente ut og dele den tause kunnskapen, kan tilføre organisasjonen noe ekstra verdifullt, mener Trine Moe og Tor Ødegaard.

-Taus kunnskap er det den kunnskapen som sitter i ryggmargen. Det er personlig kunnskap som er blitt en del av deg og måten du gjør ting på. Det kan være det du har lært gjennom erfaring eller lest i bøker, men som du kanskje ikke så ofte eller lett setter ord på, og dermed uttrykker eksplisitt, forklarer de til NAPHA.no.

I dag holdt Trine Moe og Tor Ødegaard foredrag med utgangspunkt i masteroppgaven Sammen er vi dynamitt? , som også er omtalt på Psykiskhelsearbeid.no.

Nettverk innen psykisk helse delte sine erfaringer på seminar i Trondheim i går og i dag. Hensikten har vært å få mer ut av nettverksarbeidet.

-Kunnskap er ikke statisk

Foredragsholderne forteller at både taus og eksplisitt kunnskap kan deles i nettverk og bidra til positiv endring i organisasjonen.

 -Hovedbudskapet vårt er at kunnskap ikke statisk, men noe som utvikler seg hele tiden, sier Trine Moe.

Moe er fakultetsdirektør ved HF-fakultetet ved Universitet i Bergen. Hun mener nettverk er viktige i en kunnskapsorganisasjon.

Sammen med Tor Ødegaard, som er ansatt som seniorinspektør i Arbeidstilsynet Midt-Norge, undersøkte hun to nettverk som var opprettet etter en omorganisering ved Universitet i Bergen. Det gjorde henne ikke mer skeptisk til nettverk, tvert i mot. I dag er det ti etablerte kunnskapsutviklende nettverk i hennes organisasjon.

To ulike nettverk

Nettverkene de observerte og intervjuet da de arbeidet med masteroppgaven var ulike, det ene var satt sammen av folk som arbeidet med studieveiledning, det andre bestod av forskere.

-Det var stor forskjell på nettverkene. Det ene hadde klare målsetninger, og gruppen var aktive som nettverk også utenom møtene, de utvekslet erfaringer og delte refleksjoner i stor grad, det ble også nedtegnet nye rutiner og prosedyrer, altså eksplisitt kunnskap. I det andre nettverket møttes nettverket kun i møter, der de utvekslet informasjon som kunne være nyttig for den enkelte, forteller Moe og Ødegaard.

I arbeidet med masteroppgaven spurte de bl. annet om i hvilken grad, og hvordan, nettverk klarte å formidle kunnskapen de utvikler videre til resten av organisasjonen.

Være enige om retning

-Mål og mening må være klart i nettverket, sier Tor Ødegaard.

Uavhengig av om nettverket er etablert ovenfra, på initiativ fra ledelsen eller om det er sprunget ut fra medlemmenes eget behov for å komme sammen for å reflektere og diskutere faglig, kan nettverket fungere som et sted for utvikling av kunnskap, fant de to ut.

-Nettverket må selv diskutere hva slags forventninger den enkelte har til nettverket, og definere hva som skal være målet med nettverket, mener Trine Moe.

Anbefalinger

I dag kom de med noen klare anbefalinger til nettverkene innenfor psykisk helse:

1) Deltakerne være motiverte for å delta i et nettverk

2) Ledelsen må stille krav og gi en klarere bestilling til nettverkene, for eksempel gjennom konkrete utviklingsoppgaver eller forberedelse av saker som har betydning for utvikling av organisasjonen

3) Forholdet mellom nettverkene og linjeorganisasjonen må avklares, både når det gjelder mandat og beslutningsmyndighet, slik at nettverkene får en legitim plass i organisasjonen

4) Ledelsen, nettverkene og koordinatorene må diskutere og avklare hva som skal være koordinators mandat og rolle.

5) Koordinators behov for tid og oppfølging for å kunne utføre koordinatoroppgavene på en best mulig måte må diskuteres.