Sykehuset Østfold og lokale kommuner starter nå arbeidet med å ta i bruk ny ROP-retningslinje. Første steg er at ansatte skal bli bedre kjent med hverandre. Regionalt rusforum er møteplassen.
Det enkelte helseforetak plikter å integrere retningslinjene som kommer. Selv om profesjonsloven gir hver helseutøver et selvstendig ansvar, slipper ikke helseforetakene unna ansvaret om å legge forholdene til rette, slik at intensjonene i en retningslinje følges opp.
–Begynn med å forankre en retningslinje, og det viktige implementeringsarbeidet hos ledelsen der den skal tas i bruk, for eksempel i helseforetaket eller kommunen. Det gir aksept for arbeidet til dem som skal implementere retningslinjen, sier prosjektkoordinator Merete Møller i Sykehuset Østfold.
Hun og prosjektleder Arild Schillinger jobber nå med et prosjekt om hvordan Retningslinjen for samtidig rus- og psykiske lidelser (ROP) kan systematiseres og implementeres ved Sykehuset Østfold HF og i de enkelte kommuner i Østfold.
Dette skal gjennomføres ved å gjøre ROP-retningslinjen kjent, gjennomføre Gap-analyser og starte på utforming av en behandlingslinje. Dette er tenkt gjort på en slik måte at det lett kan brukes som en mal for andre helseforetak og kommuner.
Inn på alle arenaer
Schillinger og Møller har fått med seg klinikkdirektør og psykiatrisk ledermøte ved Sykehuset Østfold.
Samtidig er det viktig med innpass på alle arenaer innen psykisk helse og tverrfaglig spesialisert behandling med sengeposter og poliklinikker. Like så viktig er dette ovenfor kommunene, og å involvere brukerne på alle nivåer.
For å finne veien inn til kommunene, trengs det møteplasser. Blant annet skal dagens samhandlingsarenaer mellom kommune og helseforetak kartlegges.
–Her må også prosjektet forankres, sier Schillinger og Møller.
I Østfold er det er etablert fem regionale rusforum hvor førstelinjetjenesten møter spesialisthelsetjenesten. Dette styres av Kompetansesenter rus region Øst og fylkesmannen. Her deltar Schillinger og Møller for å bli kjent, og for å informere om ROP-retningslinjen, for å bidra til et felles kompetanseløft.
Det skal gjennomføres Gap-analyse på behandler- og ledelsesnivå. Et spørreskjema skal avdekke hvor stort gapet er mellom dagens praksis og anbefalinger i den nye retningslinjen:
•Hvor står vi i dag?
•Hvor ønsker vi å være?
•Hvilke tiltak må vi iverksette for å komme dit vi ønsker?
Trekker inn brukerne
Når det gjelder gap på brukernivå, så tilsier implementeringsteori at jo mer brukeren vet og kan om både sin lidelse og sine rettigheter, jo bedre service får man fra hjelpetjenesten.
Pasientene skal få informasjon om tjenestetilbudet og hva ROP-retningslinjen legger opp til. Her vil brukerorganisasjoner bli trukket aktivt med i arbeidet.
–Vi vil måle brukernes kompetanse på sin egen lidelse og muligheter for hjelp. Deretter skal vi sette inn tiltak som skal styrke egenkompetanse, sier Møller.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
