Bruk forståelig språk, fokuser på pasientens ressurser, og bruk ambulante team på pasientens hjemmearena. Det er noen av rådene fra Kjersti Bjøntegaard, som kjenner helsevesenet både som sykepleier og gjennom sin bipolare lidelse.
-Jeg har fått uvurderlig og omfattende hjelp av psykisk helsevern. Men jeg sitter også igjen med dårlige opplevelser. Under psykisk sykdom er man svært skjør, og man kan lett oppleve å bli behandlet med en ovenfra og ned-holdning der ting blir bestemt over hodet på en, sier Kjersti Bjøntegaard (58).
Hun er sykepleier med spesialutdanning i anestesi. Hun har også diagnosen bipolar lidelse. Da hun ble syk, var hun i gang med studier ved Institutt for Sykepleievitenskap.
Trebarnsmoren oppfordrer ansatte i psykisk helsevern til å:
• La pasienten - sammen med personalet - aktivt delta i utformingen av sin behandling . Det er viktig å finne pasientens målsetning - ikke personalets.
• Fokusere på pasientens ressurser, og ikke problemer og begrensninger.
• Bruke et skriftlig og muntlig språk som pasienten forstår og kjenner seg igjen i.
• Finne ut sammen med pasienten hva som er hans eller hennes interesser, og hva som kan brukes av avdelingens aktivitetstilbud.
• Satse på tidlig intervensjon ved psykiske plager. Bruk ambulante team på pasientens hjemmearena. Det vil øke sjansene for å unngå innleggelse. Langvarige innleggelser bidrar til institusjonalisering, og en lært hjelpeløshet mot å klare seg selv.
Bjøntegaard fikk diagnosen bipolar lidelse i 2000. Men hun hadde psykiske problemer tidlig i barndommen. Som 18-åring fikk hun hjelp av psykisk helsevern.
-På én måte er det greit å få en diagnose. Det er konkret, og gjør det enklere å snakke om det jeg plages med. På den annen side tror jeg ikke menneskesinnet er så enkelt at én diagnose kan gi et forklarende bilde av hva mange mennesker bærer på av såre opplevelser og vansker, sier Bjøntegaard.
Hennes identitet er ikke sykdommen, men et resultat av hele hennes liv. På den ene siden er det sårt å ikke bruke utdannelsen som anestesisykepleier og grunnfag i psykologi. Hun ville fortsette utdannelsen, men måtte gi seg under hovedoppgaven ved Institutt for sykepleiekunnskap.
På den annen side har erfaringene hennes som bruker, og som pårørende til et nært familiemedlem med rusproblemer, gitt henne mulighet til å påvirke. Nylig har hun vært hos Nav på Frogner i Oslo og hos Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse, og fortalt om sine erfaringer som bruker og hvordan hun lever med sykdommen. Hun er også brukerrepresentant ved Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen, som er del av Diakonhjemmet sykehus.
Hun er med i organisasjonen Mental helse, og i prosjektarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og bydeler i Oslo om rus og psykisk lidelse. Hun er også med i “Tvangsprosjektet” ved Voksenpsykiatrisk avdeling , Diakonhjemmet, som skal kartlegge forhold rundt tvangsbruk, for å nevne noe.
-Den som er psykisk syk synes ikke han er verdt noe. Utfordringen til helsepersonell i psykisk helsevern er å hjelpe pasienten til å finne tilbake til sitt eget selvverd, blant annet, sier Bjøntegaard.
Selvverd og selvtillitt kan bidra til mestring, som er grunnleggende for å bli frisk.
-Samarbeid og brukermedvirkning blir da viktig, og at det ikke tas avgjørelser over hodet på pasienten, sier Bjøntegaard.
Hun mener at selvfølelsen blir svekket når ansatte bruker et språk pasienten ikke forstår, når de tar avgjørelser over hodet på brukeren, tilbyr aktiviteter pasienten ikke er interessert i eller ikke vil høre hva pasienten tenker om egen situasjon og egne ressurser.
Etter en periode med psykoterapi og poliklinisk behandling ble hun dramatisk dårlig, og var svært syk ved innleggelse. Samtidig skryter hun av mange ansatte i psykisk helsevern. Blant annet en fastlege som samarbeidet godt med spesialisthelsetjenesten, og at hun fikk hurtig hjelp ved et distriktspsykiatrisk senter.
-Hvordan har du det i dag?
-Friskhetsbegrepet må defineres ut fra hva som er oppnåelig ut fra ens eget optimale funksjonsnivå, mener jeg. For min egen del ser jeg på meg selv som frisk, og jeg har det veldig bra. Men jeg har en sårbarhet for sykdom. Livet mitt ble snudd på hodet da jeg ble syk, for eksempel ble det karrierestopp. Jeg jobber ikke som fagutdannet helsearbeider.
Hun forteller at hele livet hun har levd, har gitt henne kompetanse og erfaringer som hun i dag legger til grunn for et liv med kvalitet og mening.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
