Tidlig om morgenen 16. januar snakker Vigdis Hjorth til kongressen  PSYKISK HELSE 2013 i Trondheim. Det handler om hva møtene med litteratur kan bety.

Om å lese

Vigdis Hjorth er en av Norges mest produktive forfattere, med en bibliografi på omkring 25 romaner og større utgivelser for voksne, barn og ungdom. Likevel er det ikke det å skrive hun snakker om i dag, men om hvorfor det å lese kan virke som medisin. Napha.no møter henne kvelden før.

-Det handler om møtene mellom den menneskelige stemmen i teksten og en selv, på et eksistensielt dypt nivå, forteller hun.

Møtene

Selv opplever hun å få de sanneste svarene om menneskers sjeleliv ved å oppsøke biblioteket. Der møter hun avdøde menn, som har delt av sitt innerste. Alt det komplekse.

-Sigmund Freud, Bertold Brecht og Gunnar Ekelöf forteller meg ting jeg ikke kan spørre kjæresten min om, sier hun.

-Vil du på den annen side lære noe om hån og kynisme, kan du lese Gombrowicz' dagbøker. Han setter ord på sin forrakt og skamfulle følelser, fortsetter hun.

Anbefaler å bruke litteratur

Det vi sliter med å finne ord for, kan forfattere ha uttrykt for oss ganske presist, som kilde til erkjennelser for andre. Derfor anbefaler Vigdis Hjorth helsearbeidere å bruke litteraturen:

-Åpenbart! Uten den pedagogiske talemåten og ikke fanget av fagspråket, går forfatterne inn i spørsmålene fra andre vinkler og med et annet vokabular. Jeg tror garantert det kan være nyttig i møtet med pasientene, sier Hjorth.

Hun mener litteraturen på flere måter kan brukes som medisin.

Mat for intellektet

-For mange kan det hjelpe å få noe vanskelig intellektuelt å bryne seg på. Da vil du kunne glemme deg selv, men samtidig hente ut det du trenger, sier Hjorth.

Har det samme virkning for deg selv, når du skriver?

-Ja, det kan gi følelsen av å beherske. Skam er f.eks. en fortærende følelse. Det vi skammer oss for, holder vi skjult. Slike følelser kan nærmest spise oss opp innvendig. Men, å uttrykke dem, gir opplevelse av mestring og virker lindrende, forteller Hjorth. 

Sårbare stemmer

Men, forfattere kan ikke regne skrivingen kun som terapeutisk. Hjorth mener både hun og andre forfattere som utgir slike dyptpløyende tekster med rot i eget følelsesliv, gjør det med en viss risiko.

-Du blir kvitt en plage, samtidig som du kanskje skaffer deg tre nye, sier hun.

Åpenheten er et sårbarhetsprosjekt for mange forfattere.

Relasjonen

Under intervjuet kommer vi inn på hvordan litteraturen kan spille en rolle i hjelperelasjonen. Det går an å trekke en parallell mellom møtet mellom leserne og litteraturen – og møtet mellom hjelper og bruker, som det heter på fagspråket for tiden.

-Det må finnes en dyp mellommenneskelig forståelse, mener Hjorth. Hun utdyper:

-Sosiologen og filosofen Theodor Adorno har sagt noe om dette: «Hvis du ikke kjenner ytterkantene, så kan du ikke kjenne middelveien».

Mange mennesker med psykiske vansker lever livet utenfor den smale normen. Språket, følelsene, opplevelsene og tankene som finnes der, kan det være lettere å dele med andre som kjenner seg igjen i tankene og følelsene.

-Det er en stor kontrast mellom den siviliserte måten vi gjerne snakker om selvskading, rus og alvorlige psykiske lidelser på og det innvendige kaoset og de følelsesmessige kreftene som disse menneskene lever med, sier Hjorth.

Hun mener at begge, både den som hjelper og den som mottar hjelp, må kunne kjenne på hva som kan være slitsomt med alle reglene i samfunnet.

-Hjelpere som selv ikke har vært på den gyldne middelvei hele livet, har bedre muligheter til å forstå de som befinner seg i ytterkantene. En som til og med av og til kan innrømme en skrekkblandet tiltrekning mot den brukeren som har vært så langt ute, vil kunne ha bedre forutsetninger for å få til et møte, avslutter forfatter Vigdis Hjorth.

Les også fra kongressen Psykisk helse 2013:

• Erna vil styrke kompetansen og forebygge
• Omstillingsvillige kommuner!
• Brukernes verktøy for mestring og samhandling¨
• Det enkle som svikter
• "Landsmoder Gro" åpnet Psykisk helse 2013