Legeforeningen mener flyktninger med alvorlige traumer og krigsskader har rett til behandling utover det DPS, kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten kan gi i dag.
I et innspill 18. Februar til Nasjonal strategi for innvandrerhelse, peker Den norske legeforening på at Norge, i motsetning til de fleste andre europeiske land, ikke har kliniske spesialinstitusjoner for denne gruppen pasienter.
Legeforeningen mener det er behov for en høyspesialisert behandlingsinstitusjon eller behandlingstjeneste for traumatiserte flyktninger- innenfor spesialisthelsetjenesten. De støtter en nasjonal strategi for innvandrerhelse og oppfordrer departementet til å prioritere.
Mangler samlet kompetanse
-Det ordinære hjelpeapparetet på DPS'ene og avtalespesialister i psykiatri og psykologi , samt fastlegene, har ikke tilstrekkelig spesialkompetanse samlet til å kunne foreta diagnostikk og behandling av de mest kompliserte tilfellene, skriver Legeforeningen.
Samarbeid med NKVTS og RVTS
De nasjonale- og regionale sentrene for vold og traumatisk stress (NKVTS og RVTS) ivaretar veilednings- og undervisningsfunksjonen overfor DPS'ene og kommunene. Legeforeningen mener det er behov for å styrke behandlingstilbudet ytterligere.
I innspillet til strategien ser Legeforeningen for seg en behandlingstjeneste som kan inngå i et nettverk med andre miljøer nasjonalt, samt samarbeide tett med NKVTS/RVTS for å styrke de eksisterende helsetjenestene.
Utredning og rehabilitering
De mest belastede pasientene har behov for både tverrfaglig utredning og behandling av psykiske og somatiske lidelser, psykososial utredning og behandling. I tillegg vil de trenge rehabiliteringsopplegg som krever kartlegging, planlegging og oppfølging.
-Etter legeforeningens vurdering er psykisk helsevern underdimensjonert for denne pasientgruppen. DPS vurderes som lite egnet til å yte tilfredsstillende diagnostikk og behandling til de flyktningene som har alvorlige og sammensatte psykiske lidelser, mange i kombinasjon med fysisk sykdom, sterke kroniske smerter, skade og funksjonsutfall på bakgrunn av tortur, krigsopplevelser og erfaringer fra fengsler og konsentrasjonsleirer, skriver Legeforeningen i brevet til Helse- og omsorgsdepartementet.
En rettighet
I tråd med FNs torturkonvensjon har overlevere etter tortur spesielle rettigheter. Den enkelte stat skal sørge for tilgang til rehabilitering.
-Med dagens sviktende utrednings- og behandlingstilbud til torturofre og alvorlige krigstraumatiserte, mener vi Norge ikke har oppfylt denne rettigheten, skriver Legeforeningen.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
