-I Norge har vi et utbygd helsevesen, registre og biobanker som er unike i verdenssammenheng, vi kan følge opp folk over tid og se hvordan behandlingen går.Vi har også ekspertise, dvs. forskningsmiljøer bygget opp de siste 25 årene. Alt dette legger til rette for interessant og nyttig forskning, sier Ole A. Andreassen, styreleder for Forskingsrådets program for psykisk helse.

Under konferansen Forskning nytter i Oslo 6. mars holdt Andreassen  et av åpningsinnleggene.

Norges forskningsråd har i samarbeid med Rådet for psykisk helse invitert forskere, politikere og helseforetak til å dele kunnskap og synspunkter på spørsmålene om hvilke forhold som påvirker psykisk helse og hvordan ny kunnskap fra forskning kan bidra til bedring av den psykiske helsen.

• Les også fra Forskning nytter: Bondevik delte sin historie

• Se også Twitter-meldinger fra konferansen i kolonnen til høyre på Napha.no!

Forskningens muligheter

Andreassen mener vi står ved et tidsskille.

-I lang tid har vi ligget bak forskningen på andre sykdommer, men tilgangen til en rekke nye metoder for å studere sykdom, har åpnet mulighetene for forskning som kan gi oss ny viktig kunnskap om psykiske lidelser, sier Andreassen. 

Et av de viktigste målene med forskningen, er å kunne oppdage psykiske lidelser tidligere. Hjerneavbildning er en av mange nye metoder forskningen kan benytte seg av i dag i jakten på svar på alt det vi i dag vet for lite om.

Store behov – uførestatistikker og global helse

-Psykiske helseproblemer er en av de viktigste årsakene til uførhet og død i et globalt perspektiv. Som et eksempel er gjennomsnittlig levealder for mennesker med schizofreni i USA 20 år lavere enn for befolkningen sett under ett, sier Andreassen. 

Forskning nytter. Det vet vi. Det å sette store ressurser inn på et forskingsområde, gir resultater. I USA er det f.eks. godt dokumentert at dødelighet som skyldes hjerte-karsykdommer og kreft er gått ned takket være forskning på feltet.

-Oppdagelsen av sammenhengen mellom kolesterolnivå og hjerteinfarkt f.eks., førte til at det ble mulig å forbygge hjerteinfarkt, i stedet for som tidligere å starte behandlingen så når smertene inntraff, sier Andreassen.  

Lite til psykisk helse

Forskningsrådet disponerer 7,3 milliarder kroner, men kun 35 millioner av disse går til forskning på psykisk helse.

-Det brukes mye penger på forskning i Norge, men for lite til psykisk helse, sier Andreassen.

Han ønsker å få økt stimulering til forskning på psykisk helse.

-Vi bygger opp en langsiktig plan for å øke anseelsen. Vi ønsker mer oppmerksomhet om feltet, vekke interesse og politisk initiativ, og har en langsiktig strategi.

Barn, innvandrere og behandling

Forskningsrådets program for psykisk helse skal stimulere til relevant kunnskap om psykisk helse med sikte å fremme den psykiske helsen i befolkningen. De spesifikke satsingsområdene er forskning om barn og unges psykiske helse, om transkulturelle faktorer og psykisk helse og behandlingsforskning inkludert dobbeltproblemet rus og psykiske lidelser. Dette er definert fra politisk hold.

-Det er tatt utgangspunkt i bl.a. behovet for bedre behandling, mer kunnskap om barn og unges psykiske helse og faktumet at vi ser en opphopning av psykiske helseproblemer blant innvandrere, sier Andreassen.

Sterke forskningsmiljøer

Fordi forskningsmiljøene er blitt sterkere, kan psykisk helsefeltet i dag "kjempe" om midler til forskning på lik linje med andre forskningsområder.

-Forskningsprogrammet for psykisk helse har eksistert i 20 år, og oppstod bl.a. fordi kvaliteten på forskningen den gang var for dårlig. I dag har vi gode forskningsmiljøer over hele landet. Og vi har et godt helse-forsknings system, sier Andreassen.

Hvem kan få midler forskningsrådet

Det er ingen begrensninger knyttet til hvem som kan søke Forskningsrådets program for psykisk helse om midler, forutsatt at prosjektet på en eller annen måte er tilknyttet en forskningsinstitusjon.  Andre og opplagte kriterier er vitenskapelig kvalitet og at problemstillingene passer inn i forskingsprogrammets plan.

Forskningsrådet legger vekt på at den akademiske forskningen skal få klinisk effekt, og da må uilke innfallsvinkler til problemstillingene utfylle hverandre.

-I denne sammenhengen blir tverrfaglig forskning på årsaksmekanismer og risikofaktorer er viktig, sier Andreassen. 

Favoriseres noen metoder, f.eks. de naturvitenskapelige, fremfor noen andre ved tildeling av midler?

-Nei, vi skal ikke fortelle forskerne hvilke metoder de skal bruke. Det vi legger vekt på er hva det skal forskes på og hvilke problemer forskningen skal løse. Hvis noen har en god idé, legger vi ikke hindringer i veien, sier Andreassen.

Forskningsmiljøer som samarbeider internasjonalt blir prioritert, og det er et poeng at forskingsprogrammet samlet skal representere et mangfold av metoder og tilnærminger.