Arbeid, tidlig intervensjon og samhandling var tema da NAPHA stod for faglig påfyll til ledere i kommunene i Østfold.
-Det er kjempeviktige problemstillinger dere reiser, sier Siri Bjaarstad, faglig rådgiver i NAPHA.
I Fylkesmannens lokaler i Moss denne morgenen 7. mars, er diskusjonen i gang. Kontaktmøtet for nettverket av ledere og fagutviklere i psykisk helsearbeid i kommunene i Østfold har invitert NAPHA til å stå for programmet.
Gjennom tre foredrag tegnet NAPHAs rådgivere Gretha Helen Evensen, Petter Dahle, Kjetil Orrem og Siri Bjaarstad utover dagen et bilde av utfordringene kommunene står overfor. Det handler om betydningen av arbeid og psykisk helse, av å gripe inn tidlig for å hindre psykoselidelser, og å samhandle.
Cecilie Eggum, fagsjef i Våler kommune er med i nettverket.
-Dette var motiverende og inspirerende! En dag som dette får oss til å løfte blikket og tenke helhetlig, sier hun til NAPHA.no.
Tenke nytt om arbeid
Den viktigste tendensen når det gjelder arbeid og psykisk helse i Norge nå, er tanken om at arbeid i seg selv er helsefremmende. Vi er i ferd med å bevege oss bort fra ideen om at vi først skal bli friske for deretter å starte prosessen med å komme oss i jobb igjen, metoden IPS (Individuell jobbstøtte) snur opp ned på hvordan vi tidligere har tenkt, fortsetter Bjaarstad.
Jobbmestrende oppfølging og Senter for jobbmestring er også eksempler på fagutviklingsprogrammer fra NAV, som har noe av denne tankegangen.
-Disse er på en måte forløpere for IPS, der behandlere skal være en enda tydeligere integrert del av jobbstøtten. Snart får vi se forskning som sier noe om effekten, sier Bjaarstad.
-Men, er det god tidsbruk at flere av behandlerne i teamet vårt sitter i møter flere timer i uken, blir det sagt fra salen. Hvordan er det tenkt organisert? spør noen i salen.
I foredraget om Retningslinjer for psykoselidelser trakk Petter Dahle, nestleder i NAPHA, frem betydningen av å oppdage varseltegn og gjøre noe tidlig.
-75% av all psykisk lidelse inntrer før fylte 25 år. Tidlig behandling ser ut til å gi bedre prognose og redusere faren for selvmord. Forskning viser at det gjennomsnittlig tar ett år fra første varseltegn til tegn på psykoseviser seg, og at det ofte tar enda ett til to år fra første psykosetegn til behandling kommer i gang.
Angst, indre uro, konsentrasjonsvansker, hukommelsesvansker, sosial isolasjon, endret selvopplevelse og endrete interesser, er tegn som KAN varsle oss om at en ungdom er i risikosonen.
-Men, det gir oss store etiske utfordringer at disse varseltegnene ikke er sikre! Dette er det viktig å ta med seg, sa Dahle.
-Det er endringen det er viktig å være oppmerksom på, f.eks. hvis en elev som har vært oppmerksom, plutselig oppfører seg helt annerledes, utdyper Kjetil Orrem, psykologspesialist og faglig rådgiver i NAPHA.
Dahle trakk fram anbefalinger fra retningslinjen:
Lærere bør kjenne mulige tegn på psykose, for å kunne koble inn skolehelsetjenesten, kommunalt psykisk helsearbeid og/eller fastleger, som henviser til psykisk helsevern ved mistanke. Spesialister i psykisk helsevern igangsetter utredning og behandling.
Temaet tidlig ute ble også utdypet i spennende foredag om forebyggende arbeid for mødre og barn (0-3) v/Morgan Adolfsen, psykologspesialist i Sarpsborg kommune.
-Jeg jobbet var engasjert i samhandlingsprosjekter allerede for 15 år siden, men med alle de spesialiserte tjenestene vi har rundt brukerne i dag, er det mer aktuelt enn noen gang, sa Gretha Evensen, faglig rådgiver i NAPHA.
Last ned og les: Ni suksesshistorier om samhandling og psykisk helse
Evensens foredrag handlet om samhandling i praksis, og hun inviterte blant annet gruppene til å diskutere:
-Har dere opplevd å få til samarbeid om brukere som tidligere ikke har fått god hjelp? Hva førte til endring? Hva har dere erfart som suksessfaktorer?
Evensen trakk frem eksempler på god samhandling, beskrevet i NAPHAs inspirasjonshefte Ni suksesshistorier om samhandling og psykisk helse.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
