­­–Både ledelse, politiske myndigheter og fagfolk ser sammenhenger og det langsiktige arbeidet på en annen måte i dag enn tidligere. Det har blitt mer tunge og konfliktfylte prosesser, sier Hans Petter Iversen, studieleder for vernepleierutdanninga ved Høgskolen i Molde.

Psykologer mot leger

Han har skrevet den ferske doktorgradsavhandlingen “Logistikkerfaringer i psykiatri og psykisk helsearbeid - om forståelse, organisering og ledelse av relasjoner i en profesjonell organisasjon i omstilling”. I syv år har han sett på endrings- og omstillingsprosesser innen psykiatri og psykisk helsearbeid.

Iversen er først i Norge med doktorgrad om psykisk helse innen helselogistikk. Helselogistikk handler om pasientflyt, behandling og samarbeid mellom mennesker på tvers av status, faglighet og nivåer. Iversen har sett på helselogistikk i et faglig perspektiv.

I logistikk er det vanlig at de faglige perspektivene er innforståtte og udiskutable. Men i logistikk i psykisk helsevern er det konkurrerende fagligheter. Medisinsk tenkning, psykologenes forankring, organisasjonsledelse, omorganisering, lokale interesser og overordene, nasjonale føringer kommer ofte i konflikt, i følge Iversen.

Belønning ved målet

Han har fulgt omstillinger og reformer lokalt gjennom Helse Møre og Romsdal Helseforetak. Han opplevde at det ofte var en tett sammenheng mellom fagfolkenes arbeid innen psykisk helsearbeid på den ene siden og organisering og ledelse på den andre siden – og at de påvirket hverandre.

Helseforetaksreformen i 2002, opptrappingsplanen for psykisk helse og New public management (NPM) har på mange måter endret dette.

NPM er en reformbølge som siden 1980-tallet har hatt som mål å effektivisere offentlig sektor ved hjelp av styringsprinsipper fra privat sektor. Som mer konkurranse og service, i tillegg til belønning når man oppnår mål som igjen skal lede til et mer kostnadseffektivt tilbud av offentlige goder. Dette skal da være mulig å oppnå uten negative bieffekter.

–Brukte sterke virkemidler

Studien er gjennomført ut fra et relasjonelt perspektiv på logistikk innen psykiatri og psykisk helsearbeid. Det medfører at faglige forståelser og behandlingsrelasjoner inkluderes i logistikktenkningen. Iversen har brukt teori i kombinasjon med intervju med helsearbeidere og administrative ledere. I tillegg er en rekke andre kilder brukt, herunder omfattende bruk av uformelle samtaler.

–Ledelsen fikk delvis gjennomslag for sine mål ved bruk av sterke virkemidler. De nasjonale reformene legitimerte bruken av ledelsesmakt. På kjøpet fikk man spenninger, konflikt, kullkasting av planer og svekket kunnskapsutvikling, mener Iversen.

De lokale omstillingsprosessene i psykisk helsevern blir dermed motsetningsfulle. De langsiktige følgene er umulige å forutsi, mener Iversen. Han tror imidlertid de er omfattende, særlig for forholdet mellom ledelsen og fagansatte.

Hverken teknisk eller nøytralt

Det er usikkert hvor godt egnet logistikk er for tilnærming til planlegging, organisering og relasjonsledelse i psykisk helsevern, mener Iversen. Dette fordi logistikk er tungt forankret i analytiske og systemteoretiske tenkemåter.

–Hva kan dette arbeidet brukes til?

–Politiske myndigheter, ledere og fagfolkene ser ikke lenger sammenhenger på samme måte. Prosessene er tyngre og konfliktene alvorligere. Vi opplever dette nå på Oslo universitetssykehus, lokaliseringsdebatter landet rundt og diskusjoner om tilbudet innen psykisk helsevern her i Møre og Romsdal, for eksempel. Alle parter må ta inn over seg at organisering og ledelse ikke er noe nøytralt og teknisk, men har konsekvenser gjennom sine roller og relasjonelle implikasjoner for alle berørte parter, sier Iversen.

Går ut over psykisk helsevern

Han mener for eksempel at Samhandlingsreformen i seg selv er positiv, men at økonomiske virkemidler i reformen fører til en sideforskyvning som går ut over psykisk helsevern. Opptrappingsplanen for psykisk helsevern pekte for sin del i flere retninger, slik at psykisk helsevern ble lagt åpen for påvirkning fra sykehusreformen.

–Opptrappingsplanen ble evaluert av Forskningsrådet. Men det ble aldri satt spørsmålstegn ved om fagfolk og organisasjons- og ledergruppene tilhørte ulike eller samme verdener når endringene skulle gjennomføres, sier Iversen. – Sykehusreformens konsekvenser for psykisk helsevern ble dermed heller ikke tatt opp.

Helse Midt-Norge RHF har bidratt med finansiering av Iversens studie gjennom doktorgradsstipend i 2005 - 2009.

• Les omtale av doktorgradsavhandlingen på nettsiden til Høgskolen i Molde