Når helseministeren får overrakt dokumentet Trondheimserklæringen på Nordisk folkehelsekonferanse i morgen formiddag, vil blekket så vidt være tørt. Tone Poulsson Torgersen i redaksjonskomiteen kommer til å jobbe sent i natt.

• Last ned den endelige erkæringen

På tvers av sektorer og samfunnslag

-Vi skal bli enige om noe vi kan stå for og formidle videre i folkehelsearbeidet på tvers av sektorer og samfunnslag i alle de nordiske landene.  Erklæringen og arbeidet med den fungerer som et kommunikasjonsredskap for de 720 deltakerne på konferansen. Vi samler innspill på e-post, i en forslagskasse plassert i mingleområdet under konferansen, og det  formuleres hovedbudskap fra alle plenums- og delsesjoner og workshops i løpet av de fire dagene konferansen varer, sier Torgersen.

I dag tidlig, før helsedirektørene fra de fire nordiske landene gikk på scenen til en plenumsdiskusjon om folkehelsepolitikk, presenterte Torgersen, sammen med Bosse Petterson, et utkast til erklæringen med følgende arbeidstittel: Rettferdig helse og trivsel (well-being) i Norden er et politisk valg. 

Erklæringen vil verken bli en strategi eller en plan. Vil den likevel få helsepolitisk betydning?

-Ja vi håper jo det!

Psykisk helse

I svært mange sammenhenger når psykisk helse nevnes, er det en tendens at de fleste raskt penser tankene inn på psykiske lidelser. Dette er noe Trondheimserklæringen vil til livs.

-Den europeiske ambisjonen nå - som også er vår ambisjon - er å integrere psykisk helse og trivsel i alt som har med folkehelse å gjøre. Da opererer vi i et samfunn - og befolkningsperspektiv, mener Tone Poulsson Torgersen. 

Der folk bor

I utkastet til erklæringen legges det blant annet vekt på betydningen av innsats i lokalt, i lokalmiljøet, det er der mennesker lever og bor at kvaliteter som fremmer helse, trivsel og tilhørighet kan formes.

Globalt utgangspunkt

-Vi tar utgangspunkt rammeverket som er vedtatt av WHOs medlemsland. Dette legger særlig vekt på helseaspekter som menneskerettigheter, sosial ulikhet og det som på engelsk beskrives som well-being, sier Tone Torgersen. 

Hun mener det har vært utfordrende å finne et godt begrep for det samme på norsk, og at man har landet på trivsel - eller psykisk helse og trivsel. Hun forteller at det som ligger i blant annet salutogenese og empowerment innholdsmessig er tatt inn i erklæringen.

Personlig representasjon

Tone Torgersen, som til daglig er ansatt som seniorrådgiver i Helsedirektoratets avdeling for levekår og helse, uttaler seg i denne sammenhengen som fag- og privatperson. Akkurat det er et viktig aspekt i utarbeidelsen av erklæringen:

-Når deltakerne på konferansen kommer med innspill og diskuterer det vi legger frem uttaler også de seg faglig og personlig, ikke som representanter for sine arbeidsgivere, forteller hun.

Konferansen har deltakere fra alle fem nordiske land. Deltakerne har ulike roller innenfor folkehelsearbeid lokalt, regional og nasjonalt. Både offentlige, private og frivillige organisasjoner er representert.