Pilotprosjektene opplever at det er behov for tilbudet, men vet at midlene fra Helsedirektoratet vil ta slutt. Hvordan skal kommunene overta stafettpinnen?
I Notodden er de kommet godt i gang, forteller prosjektleder Mette Kaarstein:
-Rask psykisk helsehjelp i Notodden kommune har hatt jevnlige besøk hos blant annet fastleger, ulike enheter innad i helsefeltet, barnehager, teknisk etat, NAV og næringslivet. Her beskriver de tjenesten, hva de har å tilby og hvordan de skal ta kontakt.
Tema på Gardermoen
Kaarstein og flere fra hennes prosjekt (se toppbilde), deltar på NAPHAs seminar for Rask psykiskhelsehjelp-pilotprosjekter på Gardermoen i dag. Temaet er hvordan en skal lykkes med implementeringen av Rask psykisk helsehjelp i kommunene.
Pilotprosjektene har lært kognitiv terapi og gir behandling til mennesker med lett til moderat angst- og depresjonsproblematikk. men dette er ikke tilstrekkelig: I tillegg er det på høy tid å selge inn prosjektet til egen kommuneledelse, slik at Rask psykisk helsehjelp blir en del av det psykiske helsetilbudet i kommunen.
Verdenskafe som metode
Trond Asmussen, prosjektleder i NAPHA har denne gang brukt kollega Kjetil Orrem som prosessmaker, og sistnevnte anvender verdenskafe som et strukturert prosessverktøy for å engasjere og involvere alle deltagerne i gruppearbeid.
Tema er relativt avansert; interessentanalyser og SWOT-analyse skal hjelpe dem til å identifisere styrker og svakheter i eget prosjekt, samt identifisere aktører som har interesse for og påvirkningskraft til å bidra i implementeringen av prosjektet Rask psykisk helsehjelp.
I verdenskafeen får deltagerne definerte oppgaver, som fører til en mer fokusert prosess og resulterer i at erfaringene blir samlet og delt i plenum i etterkant.
Målet er at deltagerne tar med seg noe av dette hjem til egne team, og at de blir bevisstgjort og motiverte til å jobbe ut mot relevante personer i kommuneledelsen.
-Det at de som arbeider med pilotprosjektene har ideer om hvordan komme i posisjon til viktige beslutningstakere, er avgjørende for at prosjektet kan bli levedyktig også etter at prosjektperioden er over. Med tanke på at kommunen selv er en stor arbeidsgiver, bør den ha en interesse i at prosjektet blir en del av det psykiske helsetilbudet. Dette med tanke på for eksempel sykefravær og det å arbeide med nærværsfaktorer, sier Trond Asmussen, prosjektleder og faglig rådgiver i NAPHA.
Notodden kommune
Prosjetet fra Notodden har satt seg som mål å forankre seg over alt i kommunen, slik at det blir tydelig hvordan de forskjellige etatene kan dra nytte av Rask psykisk helsehjelp.
-Når budsjettene skal gjennomgås, vil det være viktig at disse er engasjerte i og kan melde tilbake at Rask psykisk helsehjelp skal bevares - ved at de feks har sett resultatet av hjelpa som blir gitt til arbeidstakere som er sykmeldte, eller andre ringvirkninger av at rask psykisk helsehjelp er tilgjengelig, sier Kaarstein.
En stor fordel for Rask psykisk helsehjelp i Notodden, og trolig en årsak til at implementeringsarbeidet blir en naturlig del av prosjektet, er programmet Brobyggerne.
Brobyggerne er et samarbeidstiltak innen psykisk helse og rus i Notodden kommune. Distriktspsykiatrisk senter (DPS) og Lærings - og mestringssenteret (LMS) ved lokalsykehuset, psykisk helsetjeneste, NAV, arbeidsmarkedsbedriften NOPRO og brukerorganisasjonene inngikk i 2007 en samarbeidsavtale.
Hovedmålet for avtalen er at deres felles voksne brukere skal oppleve tjenestene som helhetlige og koordinerte. Samarbeidet skal ha spesielt fokus mot koplingen mellom helse, behandling, arbeid og aktivitet. Prosjektet ble forankret i toppledelsen i virksomhetene gjennom en skriftlig samarbeidsavtale i 2007 og revidert i 2009, og i 2011 ble samarbeidet utvidet til også å omfatte barnehage og skole og de øvrige tjenestene for barn og unge. Med denne utvidelsen gikk Brobyggeren over fra å være et prosjekt til å bli et mer omfattende program, der de ulike prosjektene (15 prosjekter hvorav noen av dem er gått over i ordinær drift) skal styres etter PLP-metodikken.
Helhetlig forankring
-Rask psykisk helsehjelp er organisert under Brobyggerne, og er dermed allerede forankret i styringsgruppa i Brobyggerne og seksjon for helse- og omsorgstjenesten i kommunen, sier Kaarstein.
Et av hovedmålene til Brobyggerne er å bedre den psykiske helsa i befolkningen. Rask psykisk helsehjelp blir på denne måten et av virkemidlene til å nå dette målet, og en del av folkehelsesatsningen i kommunen.
-Allerede når styringsgruppa i Brobyggerne har bestemt seg for å søke om prosjektmidler, er det gjort en avveining hvorvidt dette er et prosjekt som har sin plass i kommunen, sier Kaarstein.
Det at styringsgruppa i Brobyggerne består av så mange ulike aktører, gjør at det er mange interessenter som er bestillere av prosjektet. Dette gir en tyngde og en god forankring i kommunen.
Helsedirektoratet har startet pilotprosjektet «Rask psykisk helsehjelp « for å prøve ut en norsk versjon av det engelske behandlingsmetodikken IAPT (Improving Access to Psychological Therapies). 12 norske kommuner deltar i prosjektet fra 2013.5 nye kommuner er kommet med fra 2014.
Les mer om Rask psykisk helsehjelp på Psykiskhelsearbeid.no
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
