Nye prosedyrer skal bidra til at barn som er pårørende får informasjon og lik oppfølging fra helsepersonell i spesialisthelsetjenesten. Også for kommunene er prosedyrene relevant.
På helsebiblioteket.no finner du nå godkjente kunnskapsbaserte fagprosedyrer for barn som pårørende.
-Vi håper at prosedyrene tas i bruk, og at de vil gjøre en forskjell for familiene. Barna skal bli sett, hørt og involvert når foreldre eller søsken er til behandling, sier fagrådgiver Signegun Romedal i BarnsBeste – nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende.
Prosedyrene kommer med klare anbefalinger på hva sykehusene skal gjøre i møte med familier med rusproblemer, psykiske lidelser eller alvorlig somatisk sykdom eller skade.
-Vi håper at dette vil sikre en systematisk oppfølging av barn som pårørende. Prosedyren - eller rettere sagt en overordnet og fire underprosedyrer, gir konkrete anbefalinger til hvordan arbeidet kan gjøres. Den overordnede handler om organisering av arbeidet. De fire underprosedyrene gjelder kartlegging, tiltak internt, samhandling og bekymringsmeldinger, sier Romedal.
Det er nå opp til det enkelte helseforetaket å godkjenne prosedyrene i sin virksomhet.
-Vi tror at alle helseforetak vil trenge disse prosedyrene, og her er det bare å tilpasse dem og godkjenne dem for bruk i eget helseforetak, sier seniorrådgiver Karin Borgen i Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.
Prosedyrene er utarbeidet av BarnsBestes nasjonale nettverk for barn som pårørende, i nært samarbeid med Kunnskapssenteret.
-I utgangspunktet er prosedyrene korte, konsise og handlingsrettede for at de skal kunne brukes i en praktisk hverdag. Prosedyrene utgjør en helhet, og alle fem står i sammenheng med hverandre, sier Romedal.
Hun opplyser at det er tre former for kunnskap som ligger til grunn for innholdet i prosedyrene.
-Jeg tenker da på forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap. Alt dette er inkludert i det vi nå presenterer. I tillegg har også de aktuelle lovbestemmelsene i helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven vært sterkt førende, sier Romedal.
Også for kommunene har prosedyrene relevans, påpeker hun.
-En av de fire underprosedyrene gjelder samhandling. Barna og familiene lever jo sine liv i kommunene, og denne prosedyren skal bidra til god informasjonsutveksling mellom kommune og helseforetak, sier Romedal.
Prosedyrene skal bidra til tidlig og forebyggende samarbeid om nødvendig oppfølging av barna i kommunen.
-Prosedyrene er laget for spesialisthelsetjenesten. Det vil være interessant for oss å få innspill fra kommunene på om dette er aktuelt og kan brukes med tilpasninger også av kommunene, sier hun.
Romedal håper at alle helseforetak nå tar i bruk de nye prosedyrene.
-Hvis de også kan brukes som mal og utgangspunkt for å lage prosedyrer for kommunene, så synes jeg det ville vært flott, sier hun.
Prosedyrene er basert på helsepersonells lovmessige plikt til å ivareta barn som pårørnede.
-Denne plikten gjelder også helsepersonell ansatt i kommunene, understreker hun.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
