Når pasientene formulerer sine tanker i journalen, kan det gi bedre behandling. Det er erfaringen både behandlere og pasienter sitter igjen med etter et pionerprosjekt i Tromsø.
Utfylling av pasientjournal har tradisjonelt vært en oppgave for helsepersonell. Prosjektet i regi av Psykiatrisk senter for Tromsø og Omegn og Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST). har undersøkt hva som skjer når pasientene selv dokumenterer.
Til NRK radio Troms og Finnmark sier fagutviklingssykepleier Dora Schmidt Stendal at hun har tro på at brukerstyrte pasientjournaler på sikt vil bli innført ved flere avdelinger rundt omkring.
-Det gir meg mye bedre forståelse for hva det egentlig er som er vanskelig. Fordi det har noe å gjøre med hvem som forteller historien, hvilket språk som blir brukt når historien blir fortalt. Det er et annet perspektiv enn mitt faglige. Pasienten har det opplevde perspektiv. Jeg får jo en bedre beskrivelse av det da, sier Stendal til NRK P1s morgensending.
Prosjektet Pasientmedvirkning, samhandling og egendokumentasjon er et fagutviklingsprosjekt startet i 2012. Nå skal det utvides til å omfatte flere brukere.
På Psykiskhelsearbeid.no kan du lese artikkelen Egendokumentasjon i journal – hva skjer når pasienten skriver selv? skrevet av Anita Marie Stafne (erfaringsformidler), Liv Kristine Langsholt (psykiatrisk sykepleier) og Dora Schmidt Stendal (fagutviklingssykepleier), som alle tilknyttet Døgn 1, Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn. Alle tre har vært involvert i prosjektet.
I løpet av den to år lange prosjektperioden har Anita Marie Stafne skrevet ned sine tanker i pasientjournalen.
-Det skrevne ord er sterkere enn det du sier, og det blir værende der, sier Stafne om sin opplevelse.
I journalen skriver Anita og de andre brukerne ned tanker om hvordan de har det, hva de trenger av behandling, og hva slags behov de har. Også brukerne mener det har vært nyttig å skrive ned tankene.
-Det at det jeg formidler skriftlig blir tatt med i behandlingsplanen min, har veldig mye å si for hva slags behandling jeg får, tror Stafne.
Dette brukerperspektivet på behandlingen er svært nyttig, mener Stendal.
-Det ligger alltid en tolkning der fra min side når jeg skriver FOR pasienten. Det vi ser nå, er at det skjer noe interessant når de selv skriver. Det blir annerledes, sier Stendal.
UNDERSØKTE EGENDOKUMENTASJON: F.v. Eirin Rødseth (prosjektleder NST), Anita Stafne (erfaringsformidler) og Dora Schmidt Stendal (fagutviklingssykepleier) ved Døgn 1 Tromsø. (Liv Kristine Langsholt var ikke med på bildet.) (Foto: Jan Fredrik Franzen UNN).
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
