Leder for organisasjonen Pathways to housing i USA, Sam Tsemberis, mener Norge har det som skal til for å få slutt på kronisk hjemløshet innen kort tid.
BOLIGSOSIALT: Housing First-metoden handler om å få slutt på hjemløshet, ikke om hvordan hjemløse skal få det bedre som hjemløse, sier Dr. Sam Tsemberis. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com).
BOLIGSOSIALT: Housing First-metoden handler om å få slutt på hjemløshet, ikke om hvordan hjemløse skal få det bedre som hjemløse, sier Dr. Sam Tsemberis. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com).
SAM TSEMBERIS. (Foto: Siri Bjaarstad/NAPHA)
Av omkring 6000 hjemløse mennesker i Norge, regnes rundt 600 mennesker som kroniske bostedsløse. Det er disse Sam Tsemberis mener det vil være fullt mulig å ha hjulpet inn i varige, stabile boliger innen 2016. Ved hjelp av metoden Housing First.
-Dere har kompetanse, ressurser og politikere som jobber tverrfaglig og ønsker å få til endring, sier Sam Tsemberis.
Sam Tsemberis grunnla organisasjonen «Pathways to housing» i USA i 1992 og har utviklet Housing First-metoden, som det nå satses på i Norge. 400 interesserte lyttere hørteTsemberis foredrag på den nasjonale konferansen «Housing First – bolig i et helse- og arbeidsperspektiv» arrangert av Helsedirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet og Husbanken denne uken i Bergen.
Lærer av Norge
Tsemberis, som av mange regnes som en guru innen boligsosialt arbeid, åpnet med å skryte av Norge.
-Det er nesten litt rart at dere inviterer meg hit til å snakke om bolig. For vi ser ofte til Norge for å lære, sier Tsemberis.
Han tror mye av grunnen til at Housing First har fått så mye oppmerksomhet de siste årene er at dette er en helt annen tilnærming til å hjelpe mennesker, et perspektiv som fenger mange fagfolk.
-Housing First handler nemlig om å få slutt på hjemløshet, ikke hvordan de hjemløse han få det bedre, som hjemløse. Dette er to helt forskjellige ting, sier Tsemberis.
Nøkkelen for å få til dette handler om å spørre de som trenger hjelp. Tsemberis viser til at Housing First bygger på recovery-tankegangen. Utgangspunktet er å lytte og gripe tak i de nære hverdagslige ting som er viktig for folk.
-Recovery-frøene blir sådd ved at folk må bestemme selv, helbredelse er i at folk må ta sine egne valg, mener Sam Tsemberis.
Tsemberis gir noen praktiske råd til norske miljøet som jobber med å bosette bostedsløse. Han mener det er klart best om alle ansatte i et Housing First team deler på alle brukerne, slik at hver enkelt ikke bare har en fast kontaktperson å forholde seg til
-På den måten blir det mindre sårbart og mer effektivt, sier Tsemberis.
Temberis understreker betydningen av samarbeid og teamjobbing i denne tilnærmingen til å skaffe folk bolig.
Tsemberis kaller teamet for "limet", det er alltid der og støtter brukeren. Uavhengig av fengselsavbrudd, innleggelser i psykisk helsevern eller tap av leilighet, så er teamet der når brukeren kommer tilbake.
Relasjonen til brukerne er ikke minst viktig i samarbeidet.
-Disse menneskene har gjennomgått mange kriser før, og vet mye om hvordan det kan håndteres. Bring det på bane perioder hvor de har det bra, lag en plan for hvilke tiltak som skal settes i verk når det vanskelige inntreffer, oppfordrer han.
Det å ansette erfaringskonsulenter er også en god ide, i følge Tsemberis.
-Nøkkelen kan være å snakke med noen som har gått en vei selv, sier han.
Sam Tsemberis er også opptatt av at det å jobbe i et Housing First-team krever personlig endring. Det kan være vanskelig å stole på folk som har hatt store problemer over lang tid, å gi dem tillit.
-Mange hjelpere har kun sett folk når de er innlagt, hjemløse. De ser ikke deres sterke sider, hva de kan klare i en annen situasjon. Noen ganger er de i stand til helt andre ting enn hjelperne kan forestille seg. Og fagfolk må erfare dette selv. Akademisk tilnærming er ikke nok, mener Tsemberis.
-Å skaffe folk en bolig kan gå fort, fortsetter doktoren i klinisk psykologi. Men resten tar tid. Han viser til at denne tilnærmingen handler om skadereduksjon og stabilisering, og at vi snakker med folk om det som betyr noe for dem.
-Det kan for eksempel handle om følelsen av å bli stigmatisert, om traumer, håpløsheten, fattigdom, lavt selvverd.
Tsemberis mener den største feilen vi gjør som hjelpere, er å frarøve folk muligheten til prøve og feile selv.
-Veiene er ujevne. Vi må tåle nedturene, at folk feiler. Dette er viktige mekanismer som vil hjelpe dem videre i livene sine, sier han.
Det som kommer etter bosettingen, nemlig å behandle rusmiddelavhengighet og psykiske lidelser, må altså sees på som langtidsarbeid. Og, recovery er en «ongoing prosess», som Tsemberis sier. Men, å skaffe bolig først, bør vi kunne få til raskt.
Sam Tsemberis avslutter sitt innlegg med en klar ambisjon på vegne av Norge.
-Jeg håper vi sees igjen mot slutten av neste år, og at vi da kan snakke om hvordan dere klarte det, avslutter han.
SAM TSEMBERIS. (Foto: Siri Bjaarstad/NAPHA)
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?