Arnhild Lauveng har undersøkt om livskvaliteten til de med alvorlige og langvarige psykiske helseutfordringer blir stimulert av et skolemiljø sammenlignet med et tradisjonelt behandlingsmiljø. 21. august disputerte hun for doktorgraden.
-Mens mye forskning på alvorlig psykisk lidelse dreier seg om årsak, symptomer, behandling, medisinering og genetikk, ville jeg utforske om andre tiltak enn tradisjonell psykiatrisk behandling kunne være viktig for denne gruppen, fortalte Arnhild Lauveng da hun presenterte sin forskning på tjenestetilbud til voksne med alvorlige psykiske lidelser.
21. august, 2017 forsvarte hun sin doktoravhandling Growing as a person. The possibility of personal Development for adults in treatment and education ved Universitet i Oslo.
Dagens organisering av psykisk helsevern passer kanskje best for pasientene med kortvarige og mer avgrensede vansker, mens pasienter med alvorlige, sammensatte og langvarige psykiske vansker ikke får et tilstrekkelig tilbud. Funnene og analysene Lauveng har gjort, kan tyde på det.
-De kan ha bedre nytte av tilbud basert på et støttende miljø, stabile, gjensidige og trygge relasjoner, og mulighet for læring og gode opplevelser, sier hun.
Lauveng har tatt for seg to ulike tilbud til mennesker med alvorlige, sammensatte og langvarige psykiske lidelser. Det ene er behandlingstilbud (ved DPS). Det andre er spesialiserte skoler for voksne med psykiske helseproblemer, med variert undervisningstilbud i både teoretiske og praktiske fag.
-Formålet var å undersøke om, og i hvilken grad, ulike miljøforhold kan påvirke hvordan pasienter opplever seg selv, hverdagen, relasjoner og mulighetene for personlig og sosial utvikling, fortalte hun hun.
På Erfaringskompetanse.no, kan du lese et intervju med henne om prosjektet.
Studien er kvalitativ. Lauveng har gjennomført og analysert til sammen 75 intervjuer, jevnt fordelt mellom pasienter (14) og helsepersonell (14) ved to distriktpsykiatriske sentre (DPS) i Norge og studenter (15) og lærere (15) ved to ulike skoler (daghøgskoler) i Danmark.
-Studentene beskrev at de hadde bedre relasjoner, var mindre ensomme, mer aktive, og generelt gladere. Pasientene beskrev liten utvikling, mye ensomhet, dårlig livskvalitet, liten eller kortvarig symptomendring, og håpløshet, fortalte Lauveng.
Når det gjaldt pasientene ved DPS, kunne de ha en god opplevelse av behandlingsoppholdet, men opplevde ikke hverdagen som god etter at de var skrevet ut.
De danske elevene hadde skoleplass fra tre måneder opptil to år for de som de var under rehabilitering. De som var uføretrygdet kunne gå på skolen så lenge de ønsket, mot en egenandel, som var lav ved den ene skolen og noe høyere ved den andre.
Hovedveileder, som har vært Torleif Ruud, professor emeritus ved Institutt for klinisk medisin ved Universitet i Oslo, sier at dette er et av de mest spennende og interessante prosjektene han har veiledet:
-Lauvengs forskning gir en bekreftelse fra både lærere og elever på nytten av tilbud hvor en får en relasjon, og utvikler trygghet over tid, og ikke minst er involvert i meningsfull aktivitet, som læring er. Den sier også noe om hvor begrensende helsetilbud som mangler kontinuitet kan være.
Men, er det sikkert at alle vil lære noe? spurte 2. opponent, Ingunn Skre.
-Nei, jeg har selv ingen tro på at alt passer for alle. Det var også noen som ikke lærte så mye, men som hadde det fint der. Jeg kan ikke svare på om de norske kan komme dit de danske studentene var, men de danske fortalte at de hadde vært der de norske var, svarte Lauveng.
Informantene har gitt henne fyldige data med mange eksempler på ulike typer utbytte av det å lære. Det kunne være matlaging, dansk historie eller engelsk språk. Fag, men ingen eksamener.
-Noen har godt av påfyll. Det er paradoksalt at vi i Norge setter de dårligste til praktiske oppgaver, mens jo friskere du er, jo mer teori. Ved skolene i Danmark er det omvendt, de dårligste får påfyll. Det kan være godt å høre på noe, høre noen fortelle om noe. En fortalte at han hadde psykoser og hørte stemmer, men han hadde lært å bøye uregelmessige engelske verb, og det hadde gitt ham noe, utdypet hun.
Hun mente at betydningen av glede og virkningen av å ha det gøy er undervurdert.
Resultatene av forskningen er publisert i tre vitenskapelige artikler. Den siste av disse stiller spørsmål ved rammebetingelsene helsepersonell og lærere jobber under.
-Mens lærerne beskrev mye fleksibilitet, god tid til å bli kjent med hver elev og en organisering som tok utgangspunkt i elevenes behov, beskrev helsepersonell ved DPS behandling som varte kort og i stor grad var styrt av overordnede føringer og retningslinjer.
En viktig forskjell var målet for virksomheten. Mens lærerne ønsket og arbeidet for at elevene skulle trives og fortsette på skolen, arbeidet helsepersonellet for å få pasientene ut av avdelingen så fort som mulig.
Teoretisk, har Lauveng tatt utgangspunkt i begreper som alvorlig psykisk lidelse knyttet til selvopplevelse («sense of self») og barndomstraumer, utviklingspsykologi og normal selvutvikling, helse og recovery.
1. opponent, Lene Falgaard Eplov, diskuterte blant annet recovery-begrepet med Lauveng og ba henne utdype om de tre typene klinisk, personlig og sosial recovery.
Av faktorer som kan være relevante for å fremme personlig vekst Lauveng blant annet disse som viktige:
og disse som mindre viktige:
-Hvis videre forskning kan bekrefte mine funn, bør det få konsekvenser for tilbudet til pasientgruppen med alvorlige, sammensatte og langvarige psykiske lidelser, avsluttet Arnhild Lauveng.
Begge opponentene var opptatt av betydningen doktorgraden og Lauvengs videre forskning og arbeid kan få. De spurte hva hun vil oppfordre politikerne til:
-Jeg ønsker meg i alle fall forsøk med slike skoler som de danske i Norge, og at vi kan forske på disse, men da må Kunnskapsministeren og Helseministeren samarbeide, ikke skyve ballen over til den andre, sa Lauveng.
Med doktorgraden i havn, har Lauveng ønsker og planer om å forske videre. På skoler, som de danske i Norge, på livskvalitet for eldre, og på kommunale tilbud.
-Boliger vil jeg gjerne forske på. Vi vet lite om hva som skjer i boligene. NAPHAs rapport om Rettighetsinngripende tiltak i kommunale botilbud peker på behov for mer kunnskap. Det paradoksale er at jo sykere du er, jo mindre kompetanse har ofte helsepersonellet. Hvordan er tilbudet til voksne med alvorlige psykiske lidelser?
Arnhild Lauveng er fra før spesialist i samfunnspsykologi og ansatt seniorrådgiver/forsker ved Nasjonalt senter for erfaringskompetanse.
Arnhild Lauveng disputerte for doktorgraden ved Institutt for klinisk medisin ved Universitet i Oslo 21.august, 2017.
Avhandlingens tittel: Growing as a person. The possibility of personal Development for adults in treatment and education.
Førsteopponent var Lene Falgaard Eplov, forskningsoverlæge ved Psykiatrisk Center København og andreopponent var Ingunn Skre, førsteamanuensis ved Institutt for psykologi, Universitet i Oslo. Leder av bedømmelseskomiéen var Professor Arnstein Finset ved Institutt for medisinske basalfag, Universitet i Oslo.
Hvordan vi jobber med en medfødt ferdighet og oppmerksomt nærvær mot angst- og stressrelaterte plager
Sjekk ut metodene og de operative rutinene som Skar-prosjektet, et samarbeid mellom Den Norske Turistforening (DNT) og Oslo kommune bydel...
– Psykiske helsetjenester i kommuner kan tjene mye på å spille på lag med frivillige organisasjoner, sier Hege Eika Frey
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
