Gjennom prosjektet endringspraksis satser kommuner helt sør i Norge på recovery, FIT/KOR og nettverksterapi for å involvere brukerne i utviklingen av gode tjenester.
ENDRER TJENESTENE I LISTER: Fra venstre: Christine Svindland (Kvinesdal kommune), Kaja Gudde (Kvinesdal kommune), Susan Tobiassen (Flekkefjord kommune), Bodil Bakkan Nilsen (prosjektkoordinator Helsenettverket i Lister) og Silje Ulland Tjorteland (Flekkefjord kommune). Her på recovery-samling 20.juni, 2018 (FOTO: Siri Bjaarstad)
ENDRER TJENESTENE I LISTER: Fra venstre: Christine Svindland (Kvinesdal kommune), Kaja Gudde (Kvinesdal kommune), Susan Tobiassen (Flekkefjord kommune), Bodil Bakkan Nilsen (prosjektkoordinator Helsenettverket i Lister) og Silje Ulland Tjorteland (Flekkefjord kommune). Her på recovery-samling 20.juni, 2018 (FOTO: Siri Bjaarstad)
Helsenettverk lister har satset på psykisk helse og rus siden 2013 da de etablerte fyrtårnet psykisk helse og rus ved ansettelse av prosjektkoordinator og et fagutvalg som møtes 4-6 ganger i året. Her møtes både ledere, organisasjoner og ansattrepresentanter fra tjenestene. Flere prosjekter inngår i satsingen, blant annet FACT-team, IPS og prosjektet Endringspraksis, som er nevnt i denne artikkelen. NSFs faggruppe SPoR er med.
Bodil Bakkan Nielsen har ansvaret for Helsenettverk Listers prosjekt endringspraksis. I dette inngår flere satsinger som alle har som formål å involvere brukerne mer.
-Recovery, Nettverksterapi og FIT/KOR er en del av dette, forteller Bakkan Nilsen.
To kommuner bruker allerede FIT/KOR aktivt, mens de fire andre startet i vår eller til høsten 2018.
I de seks kommunene Farsund, Flekkefjord, Lyngdal, Kvinesdal, Hægebostad og Sirdal, som i 2008 dannet nettverk i Lister, bor til sammen 37 000 bor personer, og rundt 150 arbeider i de kommunale psykisk helse- og rustjenestene*.
Bodil Bakkan Nielsen mener tjenestene står midt i en kulturendring.
-Praksisen er recovery-orientert. Noen er kommet lengre enn andre, men alle de største kommunene i Lister har erfaringskonsulenter ansatt. Det gjelder også FACT-teamet som har en erfaringskonsulent i 100% stilling, forteller hun.
Bakkan Nielsen ser for seg FIT brukt ikke bare i rus- og psykisk helsetjenestene, men også i NAV, ved familiesenteret og i barnevernet.
- Kort og godt alle steder der det jobbes med mennesker som ønsker en endring, ønsker hjelp, sier Bodil. Min drøm er at dette også blir brukt i botilbudene, for vi skal ta de med de alvorligste utfordringene på alvor, sier Bakkan Nielsen.
For å innføre FIT må det settes av tid, til endring av kultur og indre organisering.
-Det må være gehør og aksept for at resultatene fra FIT kan brukes til å endre behandling og til og med avslutte behandling, sier hun.
Bakkan Nielsen vil gå inn som FIT veilederressurs i alle Listerkommunene, og ha base i Kvinesdal kommune, der hun er ansatt i en stillingsprosent. I januar i år deltok hun på veilederopplæring med Scott Miller og Susanne Bargmann i Kristiansand. NAPHA har tidligere arrangert et slikt veilederkurs.
På veilederopplæring var også Silje Ulland Tjorteland, terapeut i Flekkefjord kommune. Psykisk helse- og rustjenesten har nettopp fått verktøyet, og er i helt startgropen. Terapeutene har fått anbefalt å begynne med kun ORS og SRS-skalaene, og jobbe med det samtidig som de lærer.
-Jeg kjente lettelse da jeg hørte om FIT første gang. Endelig en måte å sjekke ut om det vi gjør nytter og hjelper. Ikke bare lure på om, ikke bare håpe på at, det vi gjør virker, sier Ulland Tjorteland.
Med FIT får brukerne gitt tilbakemelding på en enkelt måte, som kan gi grunnlag for å justere og utvikle behandlingstilbudet. Tjorteland er ute etter mer kunnskap nå.
-Først og fremst må jeg få denne metoden og tilnærmingen under huden selv, før jeg kan sette systematisk tilbakemelding ut i livet i tjenesten, og eventuelt selge det inn overfor andre, sier Silje.
Modning er viktig for implementering. I Lister begynner flere års arbeid med endring i tenkning og praksis å gi resultater. De fire største kommunene har for eksempel nå erfaringskonsulenter ansatt i tjenestene, både i FACT-teamet og i psykisk helse- og rustjenestene.
-De jobber tett på tjenestene, sier Bakkan Nilsen.
Verdiene i feedbackinformerte tjenester samsvarer med verdiene i recovery: Det brukeren mener om hva som kan hjelpe, blir ledende.
FIT er et godt verktøy, mener hun.
-Samtalen med klienten underveis i målingene kan føre til bytte av behandling, eller avslutning av behandling som ikke fører fram som vedkommende ønsker, sier hun.
Vedtaksordningene i dag kan stå i veien for FIT noen steder. Terapeutene og tjenestene må ha mulighet til å ta konsekvensen av brukernes tilbakemeldinger. De må kunne dreie og endre på tilbudet. Det er brukerne, og i mindre grad hva et vedtakskontor eller tildelingskontor har bestemt, som skal styre.
-I Kvinesdal gjør de ansatte nå et grundige kartleggingsarbeid, før de bestemmer om tjenesten skal fortsette å ha vedtak eller ei, sier Bakkan Nielsen.
Brukerne vil for eksempel kunne begynne på nytt igjen hvis han eller hun ønsker, uten å gå veien om et nytt vedtak.
Kjernen i det hele er igjen spørsmålet: Hva er viktig for deg?
-I dette endringsarbeidet handler mye om våre holdninger og tanker om oss selv som ekspert eller en medhjelper til klientens vei mot bedring eller et bedre liv, avslutter Bakkan Nielsen.
*Tallet tar utgangspunkt i Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid 2017: Årsverk, kompetanse og innhold i tjenestene, Solveig Osborg Ose og Silje L. Kaspersen, SINTEF 2017.
Helsenettverk lister har satset på psykisk helse og rus siden 2013 da de etablerte fyrtårnet psykisk helse og rus ved ansettelse av prosjektkoordinator og et fagutvalg som møtes 4-6 ganger i året. Her møtes både ledere, organisasjoner og ansattrepresentanter fra tjenestene. Flere prosjekter inngår i satsingen, blant annet FACT-team, IPS og prosjektet Endringspraksis, som er nevnt i denne artikkelen. NSFs faggruppe SPoR er med.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?