Endret: 31. mars 2017
Musikklærer Truls Barnung spiller for to eldre menn

ØKT LIVSKVALITET: Musikklærer Truls Barnung spiller opp med trekkspillet. Her flankert av to eldre menn ved Fosslia Bosenter en fredag i mars. (FOTO: Hanne Karijord)

Musikk og dyr gir livskvalitet til mennesker som har demens

Musikk og dyr gir livskvalitet til mennesker som har demens

Når minnet og sansene stimuleres, kan øyeblikkene få økt verdi. Jeg er opptatt av hvordan personalet ved et bosenter kan bidra til å øke livskvaliteten for personer med demens, skriver Hanne Karijord.

Da barn fra skolen i nabolaget sang for beboerne ved senteret for mennesker som har demens, skjedde det noe vakkert.

Med musikk og dyrehold følger liv og aktivitet. Når minnet og sansene stimuleres, kan øyeblikkene få økt verdi. Jeg er opptatt av hvordan personalet kan bidra til å øke livskvaliteten for beboere som har demens. Jeg tenker det er viktig at personalet viser engasjement. Engasjementet vil gjerne motivere beboerne til å engasjere seg og engasjement skaper liv

Livskvalitet

Livskvaliteten vil for mange som har demens bli redusert når de flytter fra hjemmet sitt til en institusjon. De må venne seg til et nytt sted, nye mennesker de må bo sammen med og mange nye mennesker som arbeider som personale ved boligen.

Det er den kognitive svikten som gjør at de trenger hjelp til å fungere i det daglige, det kan gi seg utslag i at det blir vanskelig å fortelle hvordan en har det. Mange gjentar ofte det siste som blir sagt uten at det gir mening, kommunikasjon blir vanskelig. Svikten i hukommelse kan også føre til at en ikke husker om en har spist. Kanskje glemmer en å stelle seg slik en gjorde før, eller å vaske klær. En glemmer kanskje hvor toalettet er, men husker å ha lagt ting der, og bruker mye tid på å lete. Alzheimer er en sykdom man gradvis blir dårligere og til slutt dør av. Å tenke på at det ikke finnes noen behandling, kan i seg selv være vondt og redusere livskvaliteten ytterligere.

Musikk som aktivitet

Men, det finnes håp i øyeblikkene, hvis øyeblikket blir gitt verdi. Ulike aktiviteter kan likevel øke livskvaliteten. De fleste eldre har et forhold til musikk. Mange måtte i ung alder lære salmevers utenat. Det har vist seg at mange slike sanger som de lærte i ung alder huskes selv etter langtkommen demens. Sang stimulerer minnet slik at beboeren husker teksten og synger med. Et godt eksempel her er fra boka «Det Musiske menneske», av Jon-Roar Bjørkvold, (9.utgave, 2014 s 347). Her kan vi lese om onkel Oskar som under feiring av gullbryllupet til seg og kona, setter i gang å danse gullbryllupvalsen som om han var ung.

Det fins flere eksempler på at sang kan frembringe minner fra tidligere. For eksempel kunne ei sangstund frembringe minner fra et ferieopphold i et annet land. En annen positiv effekt er rett og slett at det skapes gode øyeblikk.

Nettsiden kulturoghelse.no viser i denne lenken fra et foredrag om musikk for mennesker med demens under demensdagene i desember 2016 om hvordan sang, musikk og bevegelse kan brukes i hverdagen. Integrert bruk av sang, musikk og bevegelse er også forankret i Demensplan 2020.

Rutineliv

Livet på et bosenter bidrar derimot ikke alltid i positiv retning. Alt for ofte handler det om rutiner, så som morgenstell, måltider, toalettbesøk og kveldsstell. Samtidig som rutiner kan gi trygghet, kan det bli så kjedelig at menneskene som bor der faller i søvn på dagtid. Nattesøvnen lider, og det blir etter hvert en ond sirkel.

Men, Fosslia bosenter i Stjørdal forsøker å legge til rette for økt livskvalitet.

Aktiviteter som bryter ond sirkel

Fosslia Bosenter har tilbake i tid tatt noen grep for å bryte sirkelen. Senteret har sammen med eksterne aktører, som den kommunale musikkskolen og Fosslia barneskole, startet opp og fulgt opp tiltakene jeg nevner nedenfor. Disse er med på å bryte en kjedelig hverdag med mange rutiner.

  • Barn fra 1. trinn synger en gang i måneden
  • Ansatte ved musikkskolen spiller trekkspill, keybord og synger hver fredag
  • Ute er det en sansehage der det går lam og høner om sommeren.

Utfordringer

Men, det ligger utfordringer i oppfølgingen av musikktilbudene. Vil både vikarer og faste ansatte følge opp? Andre oppgaver kan vurderes som viktigere, og støtte til tiltakene må derfor forankres i ledelsen. Ved å gjennomføre jevnlige evalueringsmøter, vil en kunne justere tilbudet etter behov og etterspørsel. Blant annet har en forespørsel fra en personal til en lærer fra musikkskolen resultert i at læreren kommer til noen beboere som ikke selv kan komme på det ukentlige musikktilbudet. Det er absolutt å tilpasse individuelt.

Jeg håper flere bosentre vil la seg inspirere av tiltakene Fosslia Bosenter har prøvd! Nedenfor har jeg gjort meg noen refleksjoner.

Sang av 1.trinns elever

Lærere og barna fra 1.trinn kommer en gang i måneden for å synge. De bør føle seg godt mottatt, og dette er personalets ansvar. Aktiviteten må være ført opp i dagboka, bli lest opp når dagen planlegges og personalet må ta ansvar for å være tilstede og sitte sammen med beboerne når barna kommer.

Da vil personalet kunne observere og se hvordan barnas sang virker på beboerne. Jeg har sett at beboerne fremstår roligere av sangen, de setter seg ned, de er våkne og hører på. Personalet kan smile og gi både barn og beboere nonverbal oppmerksomhet underveis og være tilstede når det hele avsluttes. Problemet kan være at personalet velger å gjøre noe annet i den tiden barna synger. Om ledelsen kommer inn, vil dette i seg selv kunne gjøre aktiviteten viktig. Barna har på oppfordring fra læreren avslutningsvis gått rundt til beboerne og tatt dem i hånda og takket for seg. Jeg har sett at beboerne har smilt og likt dette.

Musikkskolen kommer hver fredag

To ansatte fra musikkskolen har i flere år kommet hver fredag til en av boligene ved bosenteret for å synge, spille trekkspill og keyboard. Dette er et populært tiltak hvor kjente og kjære sanger synges.

En slik aktivitet kan øke livskvaliteten på flere måter. De får både være flere sammen og høre fin musikk og sang, noe vi ser at de fleste liker. Beboerne får møte beboere fra andre boliger ved samme bosenter, noen ganger er det mennesker de har kjent godt da de var friske. Jeg var tilstede og opplevde noen slike gledelige gjensyn. De minnes glimt fra sitt tidligere liv, og det gir dem noe å snakke om, som igjen gjør at språket stimuleres. For noen uttrykkes glede over sangen med tårer i øynene.

Hvorfor ikke danse?

Det er oftest helt fullt i stua og alle stoler tas i bruk. Musikerne spiller fra det samme hefte som deles ut til tilhørerne, slik at de kan følge med og synge alt etter ønske.

Noen beboere klarer ikke å sitte stille og spretter opp for å danse. Flere følger gjerne etter når de får litt tid på seg. Det er utrolig å se i hvor lenge de har utholdenhet til å danse. Beboere danser med hverandre, alene eller med en personal.

Etter en slik musikktime hvor beboere og personal var på vei tilbake til egen bolig husker jeg spesielt følgende utsagn: «Tusen takk for at du tok meg med dit»

Hage med dyr

På våren ankommer høner og lam i «sansehagen», og dette skaper liv og røre på flere måter. En kan si at dyrene bringer liv til hagen og beboerne på bosenteret.

De kan med eller uten følge gå rundt gjerdet der dyrene er. Pårørende kommer på besøk og sammen kan de gå ut til sansehagen for å se dyrene og sitte på en benk. Lammene kan klappes og mates.

Flere barn vil komme og barna kan sees og høres. Dette skaper liv. Utviklingshemmede som har dagtilbud i nærheten har delansvar for mating av dyrene og slik skapes en relasjon mellom disse menneskene, deres hjelpere og beboerne. Dyrene gir rett og slett flere møter mellom menneskene her, og det er slike møter livet handler om; livskvalitet i øyeblikkene.

Gode øyeblikk for den enkelte

Når mennesker får en demenssykdom og lever uten å huske det som nettopp har skjedd, blir nettopp øyeblikkene veldig viktige. Det blir klart at livet er her og nå. Utfordringen i miljøbehandling blir å skape gode øyeblikk på bakgrunn av hva beboerne liker.

Det er viktig å stimulere minnet for å lage gode øyeblikks opplevelser og gode stunder som gir gode følelser. Det kan være slik at god stimulering også bidrar til at beboeren holder sykdommens alvorlighetsgrad på avstand litt lenger.

 

FIKK BESØK AV SYNGENDE ELEVER: Elever fra 1. trinn ved Fosslia skole besøkte eldre ved Fosslia bosenter.
Skrivekurs NAPHA/SPOR

Denne kronikken er den fjerde i en serie artikler fra skrivekurset NAPHA holder i 2017 i samarbeid med Sykepleierforbundets faggruppe for psykisk helse og rus.

Kommenter:

Mer om

eldre.og.psykisk.helse praksiseksempler

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen