Et etterlengtet utkast til nasjonale faglige råd for bruker- og pårørendemedvirkning i psykisk helse og rus er ute til høring. En rekke instanser er invitert til å svare, men du som enkeltperson kan også gi innspill! Fristen er 20. oktober.
PÅ HØRING: 11 råd, med begrunnelser og praktisk informasjon for gjennomføring. Nå er de endelig klare. Gi innspill til Helsedirektoratets utkast til Nasjonale faglige råd for bruker- og pårørendemedvirkning innen 20. oktober (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com).
PÅ HØRING: 11 råd, med begrunnelser og praktisk informasjon for gjennomføring. Nå er de endelig klare. Gi innspill til Helsedirektoratets utkast til Nasjonale faglige råd for bruker- og pårørendemedvirkning innen 20. oktober (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com).
Denne uken la Helsedirektoratet ut Nasjonale faglige råd for bruker- og pårørendemedvirkning i rus- og psykisk helsefeltet på høring. Mange har ventet på faglige råd og veiledning fra myndighetene, og nå nærmer de aller første i sitt slag seg ferdige.
Du kan gi tilbakemelding på rådene, som vil få innflytelse på psykisk helse- og rustjenestetilbudet i hele Norge.
Formålet med Helsedirektoratets initiativ til å utvikle nasjonale råd for medvirkning fra brukere og pårørende er å:
Høringsutkastet som foreligger inneholder 11 råd som kan brukes som rammeverk for praksis og tjenesteutvikling i kommunene og spesialisthelsetjenesten. Fem av rådene er for individnivå, tre er for tjenestenivået og to for systemnivået. Det gis en bakgrunn og begrunnelse for rådene, og hvert råd følges av noe praktisk informasjon om hvordan rådet kan gjennomføres.
– Brukermedvirkning er en lovpålagt rettighet vi som brukere og pårørende har i møte med helsetjenestene, skrev Tommy Såfjell, Rita Sørly, Line Eikenes Langsholt og Sigrid Skattebo i kronikken Psykisk helse- og rustjenestene må bli bedre på brukermedvirkning publisert på napha.no i oktober 2022. De fire kronikkforfatterne er med Helsedirektoratets interne arbeidsgruppe, og understreket at brukemedvirkning innen psykisk helse- og rusfeltet fungerte langt fra godt nok. Utviklingen av nasjonale råd har vært viktig.
Arbeidet med å utforme de nasjonale rådene har pågått siden 2020. Brukerorganisasjoner, kompetansemiljøer, kommunale tjenester, spesialisthelsetjenestene og enkeltpersoner har både kunnet få innsikt og spille inn informasjon og synspunkter underveis. En bredt sammensatt prosjektgruppe med representanter fra bruker- og pårørendeorganisasjonene, fra kommunale psykisk helse- og rustjenester og spesialisthelsetjenestene har arbeidet med rådene, og de har fått innspill fra en stor referansegruppe. Prosjektet har dessuten hatt juridisk støtte, støtte for metode, litteratursøk, kunnskapsoppsummeringer og digital utforming, og medvirkning fra flere bidragsytere i og utenfor Helsedirektoratet. Til syvende og sist er Helsedirektoratet ansvarlige for de faglige rådene. På Helsedirektoratet.no har det vært mulig å følge fremdriften og få oversikt over prosjektet.
Elin Sivertsen, som er faglig rådgiver i NAPHA, har deltatt i prosjektgruppen som har arbeidet frem rådene. Der har hun representert det kommunale perspektivet som ansatt i Namsos kommune.
– Dette dreier seg om upløyd mark, derfor har det vært helt nødvendig med en omfattende arbeidsprosess. Selv om medvirkningen fra brukere og pårørende har stått på agendaen siden den forrige opptrappingsplanen for psykisk helse, gjennom økende kunnskapsgrunnlag, juridiske og politiske føringer, har det ikke blitt laget nasjonale råd om medvirkning tidligere, sier Elin Sivertsen.
Erfaringer om bruker- og pårørende medvirkning i praksis, og forskningsbasert oversikt er hentet inn, for eksempel gjennom en kunnskapsoppsummering av kvalitativ forskning på brukermedvirkning innen psykisk helse og rus i Norden og Sapmi.
En rekke rapporter og kartlegginger de siste årene har vist at bruker- og pårørendemedvirkning i praksis fungerer svært ulikt både i kommuner og i spesialisthelsetjenester i Norge. Dette er uønsket variasjon som rådene skal bøte på.
– Vi forstår begrepene om medvirkning ulikt, og dette kan skape frustrasjon og misforståelser. Det er eksempelvis et viktig skille mellom en erfaringskonsulent og en brukerrepresentant. Selv om begge rollene kan ha overlappende funksjoner og mål, vil ansvar og mandat være forskjellige. Rådene kan bidra til slik rolleavklaring, forklarer Elin Sivertsen.
Sivertsen peker dessuten på hvordan rådene kan bli nyttige for recoveryorientert praksis.
– Tre fjerdedeler av alle kommunene rapporterte i 2023 at de jobber recovery orientert, som uten tvil er en positiv utvikling. Likevel har vi få gode kvalitetsindikatorer som kan si noe om hva dette egentlig betyr. Her kan rådene være et referansepunkt og et retningsgivende verktøy. Recovery er nært knyttet til brukermedvirkning, sier hun.
Rådene skal være nyttige for ledere som har et hovedansvar for brukermedvirkning i tjenestene, og særlig rettes som avklarte samarbeid med bruker og pårørendeorganisasjoner.
– Et av rådene omhandler denne typen samhandling, og forsøker å beskrive hvordan en kan gjøre dette i praksis, sier hun.
En ønsket effekt av de nasjonale rådene skal være at den enkelte bruker eller pårørende deltar aktivt i vurderinger og beslutninger om egen behandling og oppfølging. På tjeneste- og systemnivå skal brukere- og pårørendes kunnskap anses som likeverdig og brukes i utvikling, gjennomføring og evaluering av tjenestene.
Rådene skal gi felles forståelse av roller og ansvar, økt kunnskap hos ansatte og ledere i tjenestene og økt tilrettelegging for bruker- og pårørendemedvirkning på alle tre nivåer.
En hovedmålsetning med nasjonale råd er at de skal være tydelige, oppleves nyttige og kan brukes aktivt i praksis. Derfor oppfordrer Helsedirektoratet aktuelle tjenester og interessenter til å gi sine høringsinnspill.
Det må skje før 20. Oktober.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?