Nasjonale faglige råd for bruker- og pårørendemedvirkning er ute til høring!

Nasjonale faglige råd for bruker- og pårørendemedvirkning er ute til høring!

Nyhet / Publisert: 21. juni 2024.   Endret: 28. juni 2024

Et etterlengtet utkast til nasjonale faglige råd for bruker- og pårørendemedvirkning i psykisk helse og rus er ute til høring. En rekke instanser er invitert til å svare, men du som enkeltperson kan også gi innspill! Fristen er 20. oktober.

Hånd skriver på tastatur, hånd skriver med penn på ark i bakgrunnen

PÅ HØRING: 11 råd, med begrunnelser og praktisk informasjon for gjennomføring. Nå er de endelig klare. Gi innspill til Helsedirektoratets utkast til Nasjonale faglige råd for bruker- og pårørendemedvirkning innen 20. oktober (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com). 

PÅ HØRING: 11 r&...

Denne uken la Helsedirektoratet ut Nasjonale faglige råd for bruker- og pårørendemedvirkning i rus- og psykisk helsefeltet på høring. Mange har ventet på faglige råd og veiledning fra myndighetene, og nå nærmer de aller første i sitt slag seg ferdige. 

Du kan gi tilbakemelding på rådene, som vil få innflytelse på psykisk helse- og rustjenestetilbudet i hele Norge. 

Formålet med rådene

Formålet med Helsedirektoratets initiativ til å utvikle nasjonale råd for medvirkning fra brukere og pårørende er å:

  • styrke og øke bruker- og pårørendemedvirkningen på individ-, tjeneste- og systemnivå innen rus- og psykisk helsefeltet i kommunale helse- og omsorgstjenester og i spesialisthelsetjenester
  • redusere uønsket variasjon i muligheten for medvirkning
  • å sikre god kvalitet i tjenestene

Elleve råd

Høringsutkastet som foreligger inneholder 11 råd som kan brukes som rammeverk for praksis og tjenesteutvikling i kommunene og spesialisthelsetjenesten. Fem av rådene er for individnivå, tre er for tjenestenivået og to for systemnivået. Det gis en bakgrunn og begrunnelse for rådene, og hvert råd følges av noe praktisk informasjon om hvordan rådet kan gjennomføres. 

Behov for nasjonale råd

– Brukermedvirkning er en lovpålagt rettighet vi som brukere og pårørende har i møte med helsetjenestene,  skrev Tommy Såfjell, Rita Sørly, Line Eikenes Langsholt og Sigrid Skattebo i kronikken Psykisk helse- og rustjenestene må bli bedre på brukermedvirkning publisert på napha.no i oktober 2022. De fire kronikkforfatterne er med Helsedirektoratets interne arbeidsgruppe, og understreket at brukemedvirkning innen psykisk helse- og rusfeltet fungerte langt fra godt nok. Utviklingen av nasjonale råd har vært viktig.

Arbeidet med å utforme de nasjonale rådene har pågått siden 2020. Brukerorganisasjoner, kompetansemiljøer, kommunale tjenester, spesialisthelsetjenestene og enkeltpersoner har både kunnet få innsikt og spille inn informasjon og synspunkter underveis. En bredt sammensatt prosjektgruppe med representanter fra bruker- og pårørendeorganisasjonene, fra kommunale psykisk helse- og rustjenester og spesialisthelsetjenestene har arbeidet med rådene, og de har fått innspill fra en stor referansegruppe. Prosjektet har dessuten hatt juridisk støtte, støtte for metode, litteratursøk, kunnskapsoppsummeringer og digital utforming, og medvirkning fra flere bidragsytere i og utenfor Helsedirektoratet. Til syvende og sist er Helsedirektoratet ansvarlige for de faglige rådene. På Helsedirektoratet.no har det vært mulig å følge fremdriften og få oversikt over prosjektet

Nybrottsarbeid

Elin Sivertsen, som er faglig rådgiver i NAPHA, har deltatt i prosjektgruppen som har arbeidet frem rådene. Der har hun representert det kommunale perspektivet som ansatt i Namsos kommune.

Elin Sivertsen, faglig rådgiver i NAPHA

Elin Sivertsen, faglig rådgiver i NAPHA, og med i prosjektgruppen for Nasjonale faglige råd for bruker- og pårørendemedvirkning i psykisk helse og rus (FOTO: Mogen/NTNU Samfunnsforskning AS). 

– Dette dreier seg om upløyd mark, derfor har det vært helt nødvendig med en omfattende arbeidsprosess. Selv om medvirkningen fra brukere og pårørende har stått på agendaen siden den forrige opptrappingsplanen for psykisk helse, gjennom økende kunnskapsgrunnlag, juridiske og politiske føringer, har det ikke blitt laget nasjonale råd om medvirkning tidligere, sier Elin Sivertsen.

Erfaringer om bruker- og pårørende medvirkning i praksis, og forskningsbasert oversikt er hentet inn, for eksempel gjennom en kunnskapsoppsummering av kvalitativ forskning på brukermedvirkning innen psykisk helse og rus i Norden og Sapmi

Ulik forståelse 

En rekke rapporter og kartlegginger de siste årene har vist at bruker- og pårørendemedvirkning i praksis fungerer svært ulikt både i kommuner og i spesialisthelsetjenester i Norge. Dette er uønsket variasjon som rådene skal bøte på. 

– Vi forstår begrepene om medvirkning ulikt, og dette kan skape frustrasjon og misforståelser. Det er eksempelvis et viktig skille mellom en erfaringskonsulent og en brukerrepresentant. Selv om begge rollene kan ha overlappende funksjoner og mål, vil ansvar og mandat være forskjellige. Rådene kan bidra til slik rolleavklaring, forklarer Elin Sivertsen. 

Sivertsen peker dessuten på hvordan rådene kan bli nyttige for recoveryorientert praksis. 

– Tre fjerdedeler av alle kommunene rapporterte i 2023 at de jobber recovery orientert, som uten tvil er en positiv utvikling. Likevel har vi få gode kvalitetsindikatorer som kan si noe om hva dette egentlig betyr. Her kan rådene være et referansepunkt og et retningsgivende verktøy. Recovery er nært knyttet til brukermedvirkning, sier hun. 

Samhandling med bruker- og pårørendeorganisasjoner

Rådene skal være nyttige for ledere som har et hovedansvar for brukermedvirkning i tjenestene, og særlig rettes som avklarte samarbeid med bruker og pårørendeorganisasjoner. 

– Et av rådene omhandler denne typen samhandling, og forsøker å beskrive hvordan en kan gjøre dette i praksis, sier hun. 

Gi innspill innen 20. oktober

En ønsket effekt av de nasjonale rådene skal være at den enkelte bruker eller pårørende deltar aktivt i vurderinger og beslutninger om egen behandling og oppfølging. På tjeneste- og systemnivå skal brukere- og pårørendes kunnskap anses som likeverdig og brukes i utvikling, gjennomføring og evaluering av tjenestene. 

Rådene skal gi felles forståelse av roller og ansvar, økt kunnskap hos ansatte og ledere i tjenestene og økt tilrettelegging for bruker- og pårørendemedvirkning på alle tre nivåer. 

En hovedmålsetning med nasjonale råd er at de skal være tydelige, oppleves nyttige og kan brukes aktivt i praksis. Derfor oppfordrer Helsedirektoratet aktuelle tjenester og interessenter til å gi sine høringsinnspill. 

Det må skje før 20. Oktober. 

 

 

 

Temaside

Mer om

Nyheter Brukermedvirkning Pårørende Brukermedvirkning når tjenester utformes

Les også

Publisert: 02/6/2021
Brukermedvirkning

Helsedirektoratet utarbeider nye anbefalinger om brukermedvirkning

Publisert: 03/10/2022
Kronikk

Psykisk helse- og rusfeltet må bli bedre på brukermedvirkning

Publisert: 20/11/2023

Heidi tar fatt som erfaringskonsulent med pårørendeerfaring i Hemsedal

Publisert: 21/6/2024

- Et nybrottsarbeid for bruker og pårørendemedvirkning

Publisert: 08/11/2022

Helsedirektoratet ønsker alle interesserte velkommen til digitalt rådslag om brukermedvirkning innen rus og psykisk helse

Publisert: 19/10/2023

Helsedirektoratet har lansert ny rapport om forskning på brukermedvirkning 

Aktuelt
Publisert: 20/1/2025
Webinar

Konkrete tips for å beholde seniorer i arbeidslivet

– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.

Siste fra Kunnskapsbasen
Publisert: 16/1/2025
Foredrag

Tre grep kan løse utfordringen med for få yrkesaktive hender i 2050

– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.

Publisert: 03/12/2024
Praksiseksempel

Tar grep for å gi innbyggerne i Lillestrøm lettere vei til psykisk helsehjelp

– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss