Vilde Bratland Hansen mener helsetjenestene og samfunnet trenger mer kunnskap for å ivareta menn som har vært utsatt for overgrep. Hun har skrevet en fagbok med utgangspunkt i sin fars og sin egen historie.
PERSONLIG FAGBOK: Vilde Bratland Hansens bok om farens historie er en personlig beretning, men også en fagbok som kan hjelpe andre, i følge Finn Skårderud. (Omslagsfoto: Forlaget Res Publica)
PERSONLIG FAGBOK: Vilde Bratland Hansens bok om farens historie er en personlig beretning, men også en fagbok som kan hjelpe andre, i følge Finn Skårderud. (Omslagsfoto: Forlaget Res Publica)
Vilde så seg selv, sin oppvekst og forholdet til faren med nye øyne da faren fortalte sin historie. Som barn og ungdom ble han utsatt for gjentatte seksuelle overgrep fra en venn av familien. Hver jul. Hvordan rammer dette ikke bare ett menneskes liv, men påvirker neste generasjon? I august lanseres boka Pappas hemmelighet.
– Håpet er at boka leses av helsepersonell og folk ellers, at den skaper debatt og aller helst fører til at flere menn tør snakke om det de har vært utsatt for, sier forfatter Vilde Bratland Hansen.
Pappas hemmelighet er en personlig beretning, men også en fagbok som kan gi kunnskap og innsikt. Selv savnet forfatteren en slik bok den dagen hun fikk vite farens historie.
–Som pårørende manglet jeg språk og begreper. Jeg kjente heller ingen andre som hadde vært utsatt for overgrep, trodde jeg.
Hennes egen familiens historie brukes som referanse, men hun har også intervjuet andre overgrepsutsatte og snakket med forskere. En stabel bøker er slukt underveis.
– Er det noe jeg har lært, så er det at det typiske overgrepsoffer ikke finnes. Det er så vanskelig å forestille seg at en person som fungerer i hverdagen med full jobb og familie, skjuler en slik vond historie, sier Bratland Hansen.
En studie fra 2017 viser at det gjennomsnittlig går 17 år før overgrepsutsatte forteller det til noen. Mens noen faller utenfor, får alvorlige psykiske problemer eller ruser seg for å døyve smerten, kan en annens strategi være å prestere.
-For pappa har det å mestre vært måten å rømme fra det vanskelige. Det fungerte inntil han møtte veggen og fikk depresjoner og angst, ser Bratland Hansen.
Det er særlig mange menn som kvier seg for å snakke om det de har vært utsatt for, og Vilde ville finne ut hvorfor. Torbjørn Andersens forskning ga henne noen svar, og i boka går hun gjennom historien: Samfunnets holdninger og hvordan overgrep mot menn er blitt oppfattet gjennom tidene. Det er snakk om lag på lag av tabu og skam.
– Offerrollen bryter sånn med det tradisjonelle mannsidealet. Menn skal gjerne være bautaen i familien, takle egne problemer og støtte andre, sier Hansen.
Oppfatningen har også vært at gutter og menn burde ha fysisk styrke til å beskytte seg selv.
– Men, som pappa sa: Etter hvert, som han kom i tenårene, VAR han fysisk sterk nok, men ikke psykisk. Det handler ofte om at en tillitsperson har et overtak, sier Hansen.
Skam og tabu rundt homofili har også bidratt. På 70-tallet, da faren vokste opp, var paragrafen som forbød homoseksualitet så vidt var avskaffet.
Vilde peker på at det stereotypiske bildet fortsatt preger oss, dvs. at menn sees som sannsynlige overgripere og kvinner som sannsynlige ofre.
- Målet med Metoo, for eksempel, var å sette fokus på utnyttelse av makt i relasjoner, men raskt ble fokuset utsatte kvinner, og i alt for liten grad menn, sier Vilde.
Vilde var 20 år og hadde akkurat flyttet hjemmefra, da faren endelig fortalte sin historie.
-Jeg hadde et litt trøblete forhold til mamma og pappa på den tiden. Jeg hadde slitt med spiseforstyrrelser og ville på en måte bare rømme. Da pappa inviterte meg hjem for å snakke, trodde jeg det var meg det skulle handle om, sier hun.
Det kom overraskende på, men hun tror alle har godt av å få vite mer om foreldrene sine. For henne selv falt mye på plass den dagen.
-I barndommen ble jeg preget av stemningene til pappa. Jeg tok ofte ansvar for å få ham i humør igjen når han virket deprimert. Hans fokus på kropp var også veldig til stede, og jeg tror det kan ha bidratt til utfordringer jeg fikk, sier Vilde.
At faren åpnet opp, ga henne et puff til å ta tak i sitt eget liv.
-Jeg kontaktet psykolog for å få hjelp for spiseforstyrrelsen og bestemte meg for at den ikke skulle bli min skjebne. Jeg ville ta meg selv på alvor og bearbeide ting, forteller hun.
I dag har den tidligere håndballspilleren på juniorlandslaget gjort ferdig bachelorgraden i statsvitenskap. Hun skriver for Aftenposten og har allerede gitt ut en annen kritikerrost bok, 13-21, som nettopp handler om spiseforstyrrelsene.
-Pappa har vært sånn at man skal stå på og ikke grine. Så det har vært en prosess å selv lære meg å bli kjent med følelsene mine, det har kostet, sier hun.
Det ligger et ansvar i å skrive så dypt personlig om andres liv. Dette har Bratland Hansen og forlaget tatt på alvor.
– Pappa er den viktigste kilden i boken, og jeg vil nok si at jeg bevisst har inntatt en journalistrolle i relasjonen min til ham mens jeg har skrevet. Han har sagt at det har 99 % positivt å stå frem med dette. Det har blant annet gitt en ro. Det er viktig å få frem, sier hun.
Men, at det også har vært tøft, skriver hun også om i boken. På et tidspunkt lurte hun på om hun likevel ikke kunne utgi det hun skrev.
– Underveis ble pårørendeperspektivet tydeligere for meg, og jeg har for eksempel hatt nytte av Anne Kristine Bergems kloke innspill, sier hun.
Både Vilde og faren har fra før skrevet kronikker og debattinnlegg om overgrepsutsatte menn.
Men, det var etter Krisekonferansen på Gjøvik i 2017, der hun og faren holdt et innlegg sammen, at Vilde bestemte seg for å skrive bok. Temaet for konferansen var vold og overgrep i nære relasjoner, og fortellingen fra Vildes far gjorde dypt inntrykk på de 500, de fleste helsepersonell, som satt i salen.
– Jeg forsto at det måtte skrives mer enn et debatt og blogginnlegg, skriver hun i innledningen til boka.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?