Fra første januar 2019 gjelder pakkeforløp for psykisk helse og rus. Brukerperspektivet og samhandling med kommuale tjenester ble vektlagt da tre av forløpene ble lansert 12. september.
PAKKEFORLØP FOR UTREDNING OG BEHANDLING: Statsminister Erna Solberg introduserte pakkeforløp innen psykisk helse og rus på lanseringskonferansen i regi av Helsedirektoratet 12. september, 2018. Pakkeforløpene trer i kraft 1. januar, 2019.
PAKKEFORLØP FOR UTREDNING OG BEHANDLING: Statsminister Erna Solberg introduserte pakkeforløp innen psykisk helse og rus på lanseringskonferansen i regi av Helsedirektoratet 12. september, 2018. Pakkeforløpene trer i kraft 1. januar, 2019.
– Et av målene med pakkeforløp er å gi trygghet og forutsigbarhet til pasientene uavhengig av bosted, sa Statsminister Erna Solberg, da de tre pakkeforløpene ble lansert på en konferanse i regi av Helsedirektoratet 12. september, 2018. (Se konferansen i opptak)
Uønsket variasjon i ventetid, utredning, behandling og oppfølging, manglende innflytelse på behandlingen, fragmenterte tjenester og lavere levealder ved psykisk lidelser og rusproblemer, var årsaker til at det i sin tid ble satt i gang et arbeid for tydeligere rammer og systematikk innen psykisk helse og rus.
De tre pakkeforløpene som ble lansert 12. september beskriver rammene for utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten. Men, beskriver også samhandling med kommunen, før henvisning, underveis i forløpet i spesialisthelsetjenesten og etter avsluttet forløp.
Helsedirektoratet.no viser pakkeforløpene for:
I desember kommer tre pakkeforløp til. Disse er diagnosespesifikke, og omhandler psykoselidelser, spiseforstyrrelser og tvangslidelser.
Kritikere har vært bekymret for at pakkeforløpene skulle føre til for strømlinjeformet behandling som ikke var tilpasset den enkelte.
NAPHA var blant dem som kom med innspill i høringsprosessen. Underveis i arbeidet er pakkeforløpene, som i utgangspunktet var inspirert av satsingen på pakkeforløp for kreftbehandling, endret mye.
Slik de foreligger nå, er brukermedvirkning sterkt vektlagt. Samhandling med kommunale tjenester er også med.
–Det er viktige innspill som jeg mener denne prosessen har tatt på alvor, sa Solberg.
Pakkeforløpene gir en ramme for utredning og behandling, men legger ikke føringer for innholdet i behandlingen. Individuelle behov står fortsatt i sentrum.
–Hva som skal skje innenfor denne rammen og hvordan det skal skje er stort sett opp til pasienten og behandleren. Det er systematikken vi er ute etter. Pasienten får vite hva som skal skje, når det skal skje og hvem som skal gjøre det, sa Statsminister Erna Solberg.
Alle pasienter får sin egen koordinator som skal være pasienten og pårørendes kontaktperson, og sørge for at pasienten får både den hjelpen og den oppfølgingen som trengs.
Koordinatoren vil også ha kontakt med en koordinator i kommunen.
Line Eikenes Langsholt, rådgiver i brukermedvirkning i Helsedirektoratet forventer at pakkeforløpene skal bidra til at brukeren skal få tro på seg selv. I innlegget sitt presiserte hun at tjenester som lytter systematisk til tilbakemelding fra brukerne bidrar til dette.
Primærhelsetjenestens rolle kan se perifer ut i den skjematiske fremstillingen av pakkeforløpene – en liten sirkel i hver ende av en snor. Men, er det ikke, mener NAPHA.
–Det er viktig at kommunene sees som en viktig samarbeidspart, hvis pakkeforløpene skal gi den ønskede virkningen om økt brukermedvirkning, økt brukertilfredshet og mer samordnete og koordinerte tjenester. Det bør være et likeverdig trepartssamarbeid mellom bruker, kommune og spesialisthelsetjeneste, sier Ellen Hoxmark, leder i NAPHA.
Livet leves i kommunen, ikke i spesialisthelsetjenesten. Derfor må spesialisthelsetjenesten være lydhør for både brukernes og de kommunale tjenestenes bestilling og virkelighetsbeskrivelse.
Rønnaug Frøiland, direktør ved for Enhet for psykisk helse og rustjenester i Bergen kommune og Randi-Luise Møgster, klinikkdirektør ved Kronstad DPS, trakk begge frem betydningen av felles arenaer og likeverdig representasjon i alle samarbeidsfora som nødvendig for å samhandle.
Et felles språk basert på recoverytenkning gjør også samhandling bedre og enklere, mente de.
NAPHA anbefaler å merke seg:
Helse Nord: Bodø 8. oktober og Tromsø 9. oktober
Helse Vest: Bergen 15. oktober, Stavanger 16. oktober og Førde 23. oktober
Helse Sør-Øst: Oslo 17. oktober, Tønsberg 18. oktober og Hamar 22. oktober
Helse Midt-Norge: Ålesund 30. oktober, Steinkjer 31. oktober og Trondheim 1. november.
Helsedirektoratet har oppmuntret de regionale helseforetakene, som har ansvar for å planlegge disse konferansene, til å invitere kommunene i opptaksområdet, brukerorganisasjoner og kompetansemiljø.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?