Egen erfaring som pårørende kom til nytte da Camilla Johansen ledet Pårørendeprosjektet i Bodø kommune. Resultatene ble både en praktisk veileder, økt kompetanse for de ansatte og et tilbud til de pårørende. Men, nå er prosjektet lagt ned.
Utgangspunktet da Bodø kommune ansatte to personer i til sammen 150 % stilling i 2015 for å jobbe med pårørendeprosjektet, var et behov for opplæring til de ansatte, men prosjektet utviklet seg raskt til noe mer – et lavterskeltilbud for pårørende.
-Her fikk de tilgang til informasjon, råd og samtalepart, uten vedtak og ventetid, forteller Camilla Johansen, tidligere prosjektleder i Bodø og styremedlem i Salten LPP.
På Toppmøte i Oslo 10. mai fortalte Camilla Johansen om prosjektet hun har ledet i Bodø kommune for å utvikle samarbeidet Oppfølgingtjenesten for psykisk helse- og rus har med pårørende. Suksessene og utfordringene kan være nyttige for andre å lære av. WAPR-konferansen i Bergen uken før fikk også høre henne fortelle fra sitt dobbeltkompetanseperspektiv.
-Tjenesten i Bodø har utviklet seg de siste årene, fra få brukere til i dag om lag 650 brukere. Det betyr at det der også satt en 3-4000 pårørende, som kanskje ikke fikk den støtten de trengte fra de 85 årsverkene, sier Camilla Johansen.
Med to ansatte i et eget prosjekt for pårørendearbeid, ble oppgaver som nevnt nedenfor i varetatt i Bodø:
I tillegg til å være utdannet vernepleier har Camilla Johansen egen erfaring som pårørende.
- Vi helsearbeidere må tørre å bruke egenerfaring i større grad i møte med brukere og pasienter! Å ha dobbeltkompetanse har hatt stor betydning for mitt arbeid, sier Johansen til Erfaringskompetanse.no og vil løfte frem pårørendes kompetanse.
Personlig erfaring er ikke en nødvendighet for kommunikasjonen med pårørende, men nyttig. Det gir blant annet teft for hva pårørende trenger.
-Lett tilgang til informasjon om rettigheter og hvordan hjelpeapparatet fungerer, er noe av det, sier Johansen.
Et annet eksempel på nytten, er i møtene med barn som pårørende:
-Jeg kan bruke min egen opplevelse fra oppveksten i møtet med barne; som engstelse for å dra på feier, hvem som kom på fotballkampen og hvem som skulle feire bursdagen, sier hun.
-Brobyggerfunksjon mellom brukere og tjenestene, som kontaktformidler og «oversetter», var kanskje den viktigste oppgaven vår. Vi formidlet informasjon og satte pårørende og fagfolkene i tjenesten i kontakt med hverandre, sier hun.
Johansens og prosjektmedarbeider Jostein Jacobsens oppgave var også å veilede de andre ansatte i tjenesten.
-Vi skulle også kartlegge behov og systematisere rutiner for pårørendearbeidet i tjenesten, forteller hun.
Da prosjektet ble avsluttet i mars 2017 hadde de også laget en praktisk rettet veileder for godt pårørende arbeid ble et resultat av dette.
Last ned Pårørendesamarbeid - i Oppfølgingstjenesten for psykisk helse og rus
Veilederen tar opp utfordringer som helsepersonell møter i samarbeid med pårørende, fulgt opp med refleksjons-spørsmål, råd og sjekklister for godt pårørendearbeid. En finner oversikt over pårørendes rettigheter og informasjon som helsepersonell bør gi til pårørende.
Av organisatoriske ble Pårørendeprosjektet lagt ned i 2017. Lavterskeltibudet forsvant med de prosjektansatte. Pårørendesamarbeidet skal etter intensjonen fortsette, men Johansen frykter at det blir vektlagt mindre.
-Jeg synes det er trasig! Vi hadde en god ting gående, med et prosjekt som satte pårørende på dagsorden og med store utviklingsmuligheter. Det er synd at det ikke ble satset mer på, at potensialet ikke ble brukt, sier Johansen.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
