Statens tilskuddsordning for kommuner som vil ansette psykolog (er) er ment å kompensere grovt sett for merkostnadene ved å ansette en psykolog i et begrenset antall år, mens det i liten grad er åpnet for å generere inntekter for psykologtjenester. Dette stiller krav til en bevisst økonomisk og strategisk tenkning ved ansettelse av en ny psykolog.

Heftet Psykolog i kommunen - en medspiller gir praksiseksempler og fagartikler for dypere innsikt.

Mange kommuner opplever at det kan være vanskelig å finne plass økonomisk for å ansette en psykolog i tjenesten. Dersom kommunen ikke har ansatt psykolog tidligere, har man to muligheter: Man kan velge å styrke innsatsen i den aktuelle tjenesten psykologen er tenkt ansatt i, eller man kan dreie innsatsen i ønsket retning internt i tjenesten.

Å styrke de eksisterende tjenestene innebærer å opprioritere en tjeneste på bekostning av andre kommunale tjenester, i dette tilfellet tjenesten der psykologen blir ansatt. Argumentasjonen vil da være at man ser utfordringer som gjør at det er nødvendig å styrke denne tjenesten på bekostning av andre, og at psykologen representerer ett eller flere nye årsverk som bidrar til økt kapasitet og mer kompetanse.

Eksempler på slike utfordringer kan være rusprofilen i kommunen eller at man vil satse på bedret psykisk helse på sykehjemmene. Det er nødvendig å ha et bevisst forhold til hvilke deler av det totale tilbudet i kommunen man ønsker å styrke.

Bruk verktøy og rapporteringer

Skal beslutningstagerne, det vil si administrasjonen, politikere og ledere av tjenestene, klare å styrke tjenestene, må de få vite hvor det er behov for økte ressurser.

Verktøy som BrukerPlan og Ungdata og rapporteringer som IS-24/8 kan brukes for å vise behov for styrking av tjenestene i den enkelte kommune.

Annen bruk av ressursene

Å dreie innsatsen i ønsket retning kan innebære å bruke ledige stillingshjemler, som en del av en plan for å dreie tjenestetilbudet internt. Et eksempel kan være å dreie innsatsen fra å bruke mest ressurser på oppfølging av dem med mest alvorlig problematikk til å bruke mer ressurser på forebygging.

Man har mulighet til å dreie innsatsen samlet sett fra en tjeneste til en annen ved å flytte stillingshjemler fra en tjeneste til en annen. Eventuelt kan man omgjøre en stilling i en tjeneste til en annen type stilling, for eksempel ansette psykolog i stillingshjemmelen til familieterapeuten som sluttet.

Den som skal styrke eller dreie tjenestene, må ha legitimitet i organisasjonen. Det fordrer diskusjoner internt. Vi ser at psykologen både fortere og lettere blir integrert i tjenesten i kommunen når både ledelse og ansatte er tatt med i utformingen av stillingen.

Interkommunale løsninger

De senere årene har flere kommuner gått sammen om å ansette psykolog. Selv med små stillingsprosenter kan psykologen bli en viktig samhandlingsaktør i kommunen. I et slikt interkommunalt samarbeid er en tydelig forankring og avgrensning av arbeidsoppgaver spesielt viktig.

Dersom flere kommuner samarbeider om en psykologstilling, er det ønskelig at stillingen er administrativt forankret i en av kommunene, eventuelt i et allerede fungerende interkommunalt samarbeid.

Ta kontakt

Vi erkjenner at mange kommuner sliter med å få psykologer til å søke. Ansettelse av psykolog må være en del av kommunens langsiktige tenkning. Med svært få unntak er det gjennom det gradvise arbeidet man får til å ansette flere psykologer. Det handler om å snakke med kommuner som ligner på ens egen og som har psykolog ansatt. Hva gjorde de som var lurt?

Det kan også være en god idé å ta kontakt med psykologer som har en tilknytning til kommunen, eller andre psykologer som jobber i spesialisthelsetjenesten i nærheten for å fortelle om stillingen kommunen lyser ut, og mulighetene stillingen gir.

Det er mange muligheter for en psykolog som skal begynne i en jobb i en kommune. Dette er noe kommunen kan friste med. Mange psykologer som jobber i kommunene, forteller at de får et annet handlingsrom der enn i spesialisthelsetjenesten.

Viktige momenter

Kommunen må være klar over at psykologer har ønsker og krav om spesialisering / eventuelt nødvendig videreutdanning for å opprettholde sin spesialitet.

For øvrig kan man ikke forvente at nyutdannede psykologer er godt skolert i den kommunale virkeligheten. Psykologer med erfaring fra spesialisthelsetjenesten er på sin side vant til en annen virkelighet enn den kommunale.

Det er viktig at psykologen og kommunen sammen utformer stillingen som noe annet enn noe som ligner en psykologstilling i spesialisthelsetjenesten.

Les også fra heftet Psykolog i kommunen - en medspiller: 

• På vei inn i folkehelsearbeidet (Reportasje fra Sortland kommune)
• Mange innsatsområder for psykologer i kommunene (Kristin Trane, NAPHA)
• Hele livsløpet i fokus  (Reportasje fra Malvik kommune)
• Fem gode råd fra ungdommen (Mental Helse Ung)
• -Psykologer, tenk Recovery! (Dagfinn Bjørgen)
• Stadig i prosess (Reportasje fra Trondheim kommune)
• Interkommunalt samarbeid krever evne til å avgrense (Reportasje fra Numedal)
• Lang historie, nye roller (Anders Skuterud, Norsk Psykologforening)
• Øykommunen med alle psykologene (Reportasje fra Fjell kommune)
• Å finne psykologens plass (Ellen Hoxmark, NAPHA)
• Sammen om mestring - psykologer i tverrfaglig kommunalt psykisk helse- og rusarbeid. (Anette Mjelde, Helsedirektoratet).
• Trekker i flokk (Reportasje fra Stange kommune)
• Eneste psykolog, men ikke alene (Reportasje fra Vågan kommune)