I Malvik kommune arbeider psykologene med brukere fra 0–100 år. De har valgt å fjerne det de betegner som et «kunstig skille» mellom tjenestene ved 18-årsalderen.
Virksomhetsleder i barne- og familietjenesten i Malvik kommune, Morten G. Mørkved, sier at de har valgt å organisere psykologene på denne måten for å gi et best mulig tilbud til unge i overgangen til voksenlivet.
– Jeg synes feltet har vært preget av en merkelig streng mur eller skille knyttet til 18 år, sier Mørkved.
Les mer om organisering av tjenestene i heftet Psykolog i kommunen - en medspiller, utgitt av NAPHA i 2016.
Psykologene i Malvik kommune er formelt organisert i barne- og familietjenesten. Men kommunen ønsket ikke at psykologene bare skulle jobbe med barn og familier.
– Selv om vi er en barne- og familietjeneste, var det nærliggende for oss å åpne for at 18-årsgrensen, som på så mange vis preger organiseringen av hjelpeapparatet, ikke burde være normgivende for våre prioriteringer eller fordeling av arbeidsoppgaver. Derfor har vi nå ingen slik grense. Psykologene kan bistå familier og enkeltindivider sammen med andre deler av hjelpeapparat uavhengig av alder, sier Mørkved.
Han mener det å ha et skille på 18 år, hvor to ulike enheter skal følge opp på hver side av grensen, er uhensiktsmessig.
– Denne merkverdige aldersgrensen påvirker strukturer, faglighet og samhandling. Den tåkelegger vår evne til å se helhet og sammenheng, sier han.
Mørkved slår fast at psykologene gjennom en slik organisering lettere kan forholde seg til en sammenheng og helhet som også de unge finner helt naturlig.
– Vi har erfart at fagfolk kan inngå i nære terapeutiske relasjoner til voksne med psykiske vansker eller rusproblemer, uten at det at de er foreldre synes å være berørt eller får noen sentral del i behandlingen.
– På den andre siden ser vi at fagfolk som jobber med barn, ikke alltid forholder seg til at det allerede er et støtteapparat inne som bidrar til at foreldrene takler sin hverdag bedre, forklarer han.
– Når psykologene forholder seg til tjenestemottakere uavhengig av alder, blir det mer naturlig og selvsagt å ta hensyn til barna og deres behov, selv om det i utgangspunktet er foreldrenes utfordringer som står i fokus, sier Mørkved.
På samme måte blir det enklere å fange opp de foresattes utfordringer og eksisterende støttetiltak i saker der man primært går inn for å hjelpe barn. Dette er i hvert fall noe av hensikten og forhåpningene bak det at Malvik kommune har valgt å organisere sine psykiske helsetjenester på denne måten.
Les også fra heftet Psykolog i kommunen - en medspiller:
Denne artikkelen er en del av inspirasjonsheftet Psykolog i kommunen - en medspiller, utgitt av NAPHA. Se hele heftet, bla på skjer eller last ned fra kunnskapsbasen.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
