Komplekse familiesaker krever samarbeid og gode relasjoner mellom alle relevante tjenester i kommunen. I Levanger kommune skal vi måle den relasjonelle kapasiteten. For å forbedre oss.
Når 30 ulike fagfolk, og åtte hjelpeinstanser har vært inne hos en familie i løpet av ett år, uten å kommunisere eller vite særlig mye om hverandre, er det vel mer til hinder enn hjelp?
Det var en pasients situasjon som ble utløsende for oss. Hun begynte å tvile på sine kognitive evner, fordi hun stadig vekk glemte ulike avtaler og navn.
Vi antok allerede at vi antagelig ikke var så annerledes enn andre kommuner (kommuner i Danmark riktignok), som har begynt å undersøke tjenestenes relasjonelle kapasitet.
Da vi fikk visualisert det offentlige nettverket av tjenester og hjelpere som var involvert, ble vi sjokkert over hvor mange personer det var og hvor dårlige kommunikasjonslinjene var mellom dem. En hver vil kunne oppleve glemsomhet i møte med noe slikt. Pasienten fikk sett at det ikke var hun som feilte noe, men oss.
Det er faktisk mulig å måle viktige samarbeidsrelasjonenene!
Vi har funnet flere slike saker ved å sette fokus på den relasjonelle kapasiteten mellom ulike tjenester.
Bare i min portefølje fant jeg fem. I tjenesten har vi funnet nærmere 30 saker med et komplekst sett av tjenester involvert.
Konsultenfirmaet Joint Action Analytic har utviklet et måleverktøy som brukes i Danmark. I boken «Relationel kapacitet» (2019) tar to av utviklerne, Jacob Storch og Carsten Hornstrup, for seg verktøyet og hvordan det brukes. Boken beskriver fordeler og utfordringer gjennom intervjuer i de kommunene som har gjennomført slike målinger.
Bruk av måleverktøyet er nå etablert som et prosjekt i Norge. Her deltar blant andre Levanger Kommune. Tanken er å få opplæring verktøyet, for om mulig styrke samarbeidsrelasjoner som er relevante i komplekse familiesaker, og slik øke kommunens evne til å raskt gå inn som en enhet akkurat når og hvor behovet oppstår.
Den relasjonelle kapasiteten, eller samarbeidsevnen er gjerne dårlig - eller lav - i kommuner der det er skott mellom tjenestene.
«Siloorganisasjonen» kjennetegnes gjerne av at de enkelte tjenestene har sin egen resultatorientering, eget budsjett og et innadvendt fagfokus. Dette medfører fokus på resultatene i «vår» tjeneste og hvordan det går med «våre» innbyggere. Den felles kommunale oppgaven og det felles budsjettet vi har blir glemt. Dette er en lite bærekraftig måte å bistå innbyggere med vansker i livet på.
Siloorganisasjonen gjør oss til spesialister på vårt eget felt, men får mangelfull innsikt og kunnskap om “de andre” som trengs for å løse utfordringene til de aktuelle innbyggerne.
Storch og Hornstrups beskriver relasjonell kapasitet slik:
«Evnen til at skabe effektive samarbeidsrelationer omkring komplekse og dynamiske tværfaglige og tværorganisitoriske oppgaver, når og hvor behovet oppstår»(Storch og Hornstrup 2019, s 28).
Med andre ord handler det om hvor godt ledere og tjenesteutøvere kjenner til de andre «siloene», hvor villig de er til å tråkke inn i de andres fagfelt, respekt for de ulike fagfeltene, og om de ser på oppgavene som felles eller særegne.
Den relasjonelle kapasiteten, eller evnen i en organisasjon eller gruppe måles i tre trinn.
Og på flere ulike nivå:
Og den kan måles i ulike grupperinger av aktører, f.eks. i em ansvarsgruppe, en fagenhet eller en hel organisasjon.
Hvor vidt organisasjonen gir rom for for eksempel samarbeid, kunnskapsdeling, kjennskap og problemløsning måles ved spørsmål som besvares ved skåring på tilhørende skala.
Et eksempel på spørsmål/utsagn å ta stilling til i undersøkelsen kan være:
– Mine kollegaer i barneverntjenesten tar aktiv del i å se muligheter i arbeidet med foreldre med psykisk helseproblem.
Svaralternativ:
Helt uenig – uenig – verken eller – enig – helt enig – vet ikke
Oppsummert vil undersøkelsen kunne fortelle om den relasjonelle kapasiteten mellom tjenestene er lav, middels eller høy. Resultatene er lett å lese, og tiltak kan da spisses mot det vi ønsker å styrke.
Målingen/bruken av verktøyet og denne hurtige kartleggingen i tjenesten vår er et resultat av at en delegasjon fra Levanger deltok på konferansen Relasjonell kapasitet i Århus i juni 2019. Denne konferansen vil i år, 2020, bli holdt i Trondheim
Denne artikkelen er blitt til på NAPHA og SPoRs skrivekurs høsten 2019.
De danske utviklerne og forfatterne Storch og Hornstrup beskriver begrepet slik:
«Evnen til at skabe effektive samarbeidsrelationer omkring komplekse og dynamiske tværfaglige og tværorganisitoriske oppgaver, når og hvor behovet oppstår» (Storch og Hornstrup 2019, s 28).
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
