Når 30 ulike fagfolk, og åtte hjelpeinstanser har vært inne hos en familie i løpet av ett år, uten å kommunisere eller vite særlig mye om hverandre, er det vel mer til hinder enn hjelp?

Avslørende funn

Det var en pasients situasjon som ble utløsende for oss. Hun begynte å tvile på sine kognitive evner, fordi hun stadig vekk glemte ulike avtaler og navn.

Vi antok allerede at vi antagelig ikke var så annerledes enn andre kommuner (kommuner i Danmark riktignok), som har begynt å undersøke tjenestenes relasjonelle kapasitet.

Da vi fikk visualisert det offentlige nettverket av tjenester og hjelpere som var involvert, ble vi sjokkert over hvor mange personer det var og hvor dårlige kommunikasjonslinjene var mellom dem. En hver vil kunne oppleve glemsomhet i møte med noe slikt. Pasienten fikk sett at det ikke var hun som feilte noe, men oss.

Nyttig å måle

Det er faktisk mulig å måle viktige samarbeidsrelasjonenene!

Vi har funnet flere slike saker ved å sette fokus på den relasjonelle kapasiteten mellom ulike tjenester.

Bare i min portefølje fant jeg fem. I tjenesten har vi funnet  nærmere 30 saker med et komplekst sett av tjenester involvert. 

Måleverktøy for relationell kapacitet

Konsultenfirmaet Joint Action Analytic har utviklet et måleverktøy som brukes i Danmark. I boken «Relationel kapacitet» (2019) tar to av utviklerne, Jacob Storch og Carsten Hornstrup, for seg verktøyet og hvordan det brukes. Boken beskriver fordeler og utfordringer gjennom intervjuer i de kommunene som har gjennomført slike målinger.

Bruk av måleverktøyet er nå etablert som et prosjekt i Norge. Her deltar blant andre Levanger Kommune. Tanken er å få opplæring verktøyet, for om mulig styrke samarbeidsrelasjoner som er relevante i komplekse familiesaker, og slik øke kommunens evne til å raskt gå inn som en enhet akkurat når og hvor behovet oppstår.

Den siloinndelte kommunen 

Den relasjonelle kapasiteten, eller samarbeidsevnen er gjerne dårlig - eller lav - i kommuner der det er skott mellom tjenestene. 

«Siloorganisasjonen» kjennetegnes gjerne av at de enkelte tjenestene har sin egen resultatorientering, eget budsjett og et innadvendt fagfokus. Dette medfører fokus på resultatene i «vår» tjeneste og hvordan det går med «våre» innbyggere. Den felles kommunale oppgaven og det felles budsjettet vi har blir glemt. Dette er en lite bærekraftig måte å bistå innbyggere med vansker i livet på.

Siloorganisasjonen gjør oss til spesialister på vårt eget felt, men får mangelfull innsikt og kunnskap om “de andre” som trengs for å løse utfordringene til de aktuelle innbyggerne.                         

Hva er relasjonell kapasitet?

Storch og Hornstrups beskriver relasjonell kapasitet slik:

«Evnen til at skabe effektive samarbeidsrelationer omkring komplekse og dynamiske tværfaglige og tværorganisitoriske oppgaver, når og hvor behovet oppstår»(Storch og Hornstrup 2019, s 28).

Med andre ord handler det om hvor godt ledere og tjenesteutøvere kjenner til de andre «siloene», hvor villig de er til å tråkke inn i de andres fagfelt, respekt for de ulike fagfeltene, og om de ser på oppgavene som felles eller særegne.

Hvem, hva og hvordan

Den relasjonelle kapasiteten, eller evnen i en organisasjon eller gruppe måles i tre trinn.

• Ledelsen avklarer ressurser, mål og hvem som skal delta
• Gjennomføring av selve undersøkelsen- f.eks i faggrupper som jobber i en kompleks familiesaker
• Se på resultatene, tallene bearbeides

Og på flere ulike nivå:

• ledernivå
• medarbeidernivå
• brukernivå

Og den kan måles i ulike grupperinger av aktører, f.eks. i em ansvarsgruppe, en fagenhet eller en hel organisasjon.

Skåring og resultater

Hvor vidt organisasjonen gir rom for for eksempel samarbeid, kunnskapsdeling, kjennskap og problemløsning måles ved spørsmål som besvares ved skåring på tilhørende skala.

Et eksempel på spørsmål/utsagn å ta stilling til i undersøkelsen kan være:

– Mine kollegaer i barneverntjenesten tar aktiv del i å se muligheter i arbeidet med foreldre med psykisk helseproblem.

Svaralternativ:

Helt uenig – uenig – verken eller – enig – helt enig – vet ikke

Oppsummert vil undersøkelsen kunne fortelle om den relasjonelle kapasiteten mellom tjenestene er lav, middels eller høy. Resultatene er lett å lese, og tiltak kan da spisses mot det vi ønsker å styrke.

Konferanse i Trondheim i 2020

Målingen/bruken av verktøyet og denne hurtige kartleggingen i tjenesten vår er et resultat av at en delegasjon fra Levanger deltok på konferansen Relasjonell kapasitet i Århus i juni 2019. Denne konferansen vil i år, 2020, bli holdt i Trondheim