– Jeg brukte nettverket mitt og fastleger jeg kjenner. Det tok tid, men jeg ga meg ikke, forteller en av prosjektleder innen Rask psykisk helsehjelp. Vi har snakket med RPH-ledere om nytten av kommunikasjon når en ny tjeneste skal i verksettes.
Godt informasjonsarbeid på kommunens nettsider gir befolkingen mulighet til å både finne og orientere seg om Rask psykisk helsehjelp. Dette er noe Kristiansund RPH-team har benyttet seg av.
– Kommunen oppfordret oss til å ha nettside, vi fikk hjelp til å sette den opp, la ned arbeid i god tekst og informasjon, sier Hektor Hovgaard.
Informasjon på nettsider er viktig for både befolkningen, ledere og ansatte i kommunale tjenester, politikere og andre interesserte å kunne søke opp, men det er også lurt å ta i bruk flere kanaler og kommunisere godt med bestemte aktører som en del av implementeringen.
RPH-tilbudet skal fungere i en kontekst. I prosessen med å få dette nye til til å feste seg, er det mange som skal overbevises og trekkes inn, for å få til et samspill. I Kristiansund, Lofoten og Sandnes har teamene jobbet relativt planmessig med kommunikasjonsarbeid for at RPH-skal bli et godt fungerende tilbud i kommunen.
Fastlegene er en vesentlig gruppe å kommunisere med.
– Vi måtte skaffe oss brukere, og da er fastlegene i en nøkkelrolle, sier Terje Stokka i Sandnes.
Terje Stokka var prosjektleder for RPH i Sandnes fra starten i 2014 til 2018. Han skaffet seg innpass på fastlegenes obligatoriske møter med Helsesjefen i Sandnes to ganger i året i prosjektperioden. Der fikk han taletid til å presentere Rask psykisk helsehjelp. Men, det som virkelig gjorde susen var RPH-teamets lunsjmøter rundt på fastlegekontorene, tett på legene i deres arbeidshverdag.
– Vi delte oss i grupper to og to, og reiste rundt, fortalte om driften av RPH og svarte på spørsmål fra legene, mens de fikk spise lunsjen sin. Etter hvert fikk vi et veldig godt og nært forhold til legene, som raskt har sendt brukere til oss, forteller Stokka.
Også RPH-teamet i Kristiansund satte seg som mål å snakke med fastlegene. Hektor Hovgaard betegner det som en utholdenhetsprøve å få innpass på fastlegenes fellesmøte, som holdes to ganger i året:
– Ja, det var mange som ville inn der. Jeg måtte mase. Jeg brukte nettverket mitt og leger jeg kjenner, det tok litt tid, men jeg ga meg ikke, og til slutt fikk jeg møtetid, forteller Hovgaard, som er tidligere prosjektleder for RPH-teamet i Kristiansund.
– Siden har vi vært flinke til å holde en dialog gående med både fastlegene og NAV, sier han.
De ansatte i RPH-teamet har jevnlig gitt informasjon til fastlegene. De har fortalt om målgruppen og tjenesten og informert om kurs og selvhjelp. Når de har ventetid, sier de fra om det, og det samme hvis fastlegene sender feil gruppe klienter til RPH-teamet.
RPH-teamet i Kristiansund har brukt tid på å forklare tydelig hvem som er målgruppen for Rask psykisk helsehjelp.
Det er viktig at tilbudet når ut til den målgruppen det er ment for, og at personene med de «riktige» problemstillingene oppsøker Rask psykisk helsehjelp. Henvendelsene kan ellers fort bli for mange, eller favne for vidt. Dette er en utfordring.
– Det var da, som nå, et stort trykk på spesialisthelsetjenesten og lang ventetid der. Fastlegene valgte ofte korteste vei, til oss. Vi måtte flere ganger henvise pasienter videre, på grunn av kompleks og alvorlig problematikk, sier Hovgaard.
Hvis fastlegene eller DPS sender for mange til RPH-teamet i kommunen, blir for mye tid brukt på å møte og vurdere pasienter som ikke er i målgruppen for RPH.
– Etter hvert er fastlegene blitt veldig gode til å foreslå RPH når dette var relevant., sier Hovgaard.
Lignende erfaringer har Lofoten RPH-team. Etter at de etablerte dialog med både fastlegene og andre samarbeidspartnere, som for eksempel det distriktspsykiatriske senteret, er det sjelden de får noen inn til Rask psykisk helsehjelp som tilbudet ikke passer for.
– Måten vi gikk frem på var å lage en god presentasjon om Rask psykisk helsehjelp. Det er viktig at det er vi som gir informasjonen, slik at den blir riktig, sier Kristoffer Johansen.
Kristoffer Johansen var inntill nylig avdelingsleder for rus og psykiatri i Vestvågøy kommune og leder for RPH-teamet i Lofoten.
En plan for kommunikasjonsarbeidet kan gi oversikt over hva en vil oppnå, hvilke budskap en skal nå ut med til hvem, og hvordan legge det opp.
– Vi skrev inn alle samarbeidspartnere som vi tenkte kunne være relevante, var innom alt fra politi, til NAV og helsestasjon. Lærerne var også en gruppe vi bestemte oss for å prøve å komme oss inn til.
Fastlegene i Lofoten-kommunene, som møtes ukentlig, inviterer RPH teamet seg nå inn til hver 3.-4. måned. Teamet informerer legene og ber dem om tilbakemeldinger. Kontaktlinjen mellom teamet og DPS'et er også direkte, og ansatte ved DPS’et kan ringe, for å høre om de skal henvise noen til RPH i kommunen.
– Da hender det også at jeg korrigerer og får pasienten til å ta kontakt selv. Så gjør VI vurderingen, sier Johansen.
Foruten å være i dialog med fastlegene og DPS’et, presenterte Lofoten RPH-team seg for kommuneadministrasjonen. De holdt innlegg på temadager og på kommunestyremøter i småkommunene. De fikk frem viktige poeng, som at Rask psykisk helsehjelp er effektivt satsing.
– Denne modellen kan gi veldig mange god hjelp på veldig kort tid. Vi forklarte hva RPH er og satte det i sammenheng med det kommunen er lovpålagt å gi. Vi hadde slitt, hvis alle som i dag får RPH hadde kommet inn til den ordinære psykisk helsetjenesten, sier Johansen.
Ledere og politikere er gjerne opptatt av å kunne argumenterer for at det de beslutter er forsvarlig sett fra et økonomisk perspektiv.
– Vi (Vestvågøy) har vært nær Robek-registrering, og i 2019 måtte jeg overbevise mine ledere om at vi ve satsing tjener på RPH. Grunnet tilskuddsordning og interkommunalt samarbeid, har RPH-tilbudet gått i pluss på mange områder, sier Kristoffer Johansen.
Også i Sandnes var kommunikasjonen med besluttende myndigheter viktig.
– Fra vi ble et prosjekt visste jeg at vi måtte ha ledelsen med oss, sier Terje Stokka i Sandnes.
Hans nærmeste leder var selv innstilt på å satse på RPH, men hva med direktørene?
– Vi måtte bane vei for RPH-satsingen oppover i administrasjonen og jeg ble invitert til å informere direktøren rett under rådmannen. Der fikk vi gode tilbakemeldinger. Og, vi jobbet for å få kontakt med politikere, sier Terje Stokka.
Hektor Hovgaard i Kristiansund ser i ettertid at det kunne vært lurt å bruke enda mer innsats tidligere på å forklare for rådmannsnivået hvilken betydningen RPH-tilbudet har.
– Når det er tid for innsparinger og kutt, så blir det fokus på hvilke tjenester som er lovpålagt og ikke. Da blir RPH sårbart, sier Hovgaard.
For politikerne er det nyttig å få lagt frem resultater. Det er viktig å kunne vise til konkrete tall. RPH-teamet i Kristiansund hentet inn uttalelser fra både NAV, fastleger og DPS da forslaget om nedleggelse kom. I tillegg ble det lagt frem brukerhistorier. I argumentasjonen er det relevant å fokusere på økonomi, hvem som bruker tilbudet og antallet som blir bedre. Pilotstudien av RPH i Kristiansund dokumenterte en tilfriskningsrate på 72%.
– I kommunen vår er det høyt sykefravær, og kommunen er opptatt av å få ned sykefraværet blant kommunalt ansatte. Vi viste til at mange kommunalt ansatte bruker nettopp RPH-tilbudet og vi viste til den høye tilfriskningsraten ved RPH, sier Hovgaard.
Det ene året fikk Kristiansund besøk av Helseministeren, som hadde hørt godt om RPH-tilbudet i Kristiansund.
– Ordfører og kommunalsjef uttrykte stolthet over å kunne vise at kommunen var tidlig ute og lå langt fremme når det gjaldt RPH.
Det neste året stoppet politikerne et nedleggingsforslag, som kom fra en sparegruppe i kommunen.
Men, til tross for innsatsen de første årene, har det i ettertid vært både omorganisering og kutt i stillinger for RPH i Kristiansund, forteller Hektor Hovgaard.
Mange kjenner seg sikkert igjen i en slik situasjon. Slike vendepunkter er nedslående når en har jobbet så hard for en løsning som fungerer. En plan og en innsats for å kommunisere med omverdenen er altså ingen garanti for gjennomslag og varig drift, men kan være blant de avgjørende faktorene.
– Jeg tror det gode arbeidet vårt med forankring: bruk av tall, media, brukerhistorier, og tilbakemeldinger fra samarbeidsinstanser gjorde at det i det hele tatt fortsatt er et RPH tilbud, sier Hovgaard.
DRAHJELP FRA HELSETOPP: Daværende Helseminister Bent Høie på besøk hos Rask psykisk helsehjelp-teamet (Kristiansund kommune).
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
