Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har nylig utarbeidet rundskrivet; Samarbeid mellom barneverntjenester og psykiske helsetjenester til barnets beste.

Rundskrivet er laget på oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, og er utarbeidet i samarbeid med relevante instanser, som Samarbeidsforumet for barnevern og psykisk helse.

Videreutvikle samarbeidet

Rundskrivet fastslår at barnevernet skal sikre at barn og unge får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, mens helse- og omsorgstjenestene har ansvaret for å yte den helsehjelp som er nødvendig. Barn som både trenger barneverntjenester og psykiske helsetjenester har behov for at disse samarbeider, slik at de får gode og koordinerte tjenester.

Målsettingen med rundskrivet er å bidra til å videreutvikle samarbeidet mellom instansene. Rundskrivet viser hvilke muligheter barneverntjenester og psykiske helsetjenester har for å samarbeide, i tillegg til å avklare tjenestenes ansvar, deres oppgaver og deres plikt til å samarbeide, både generelt og i forhold til den enkelte bruker.

Psykiske helsetjenester i kommunen

Kommunenes ansvar for helse- og omsorgstjenester fremgår av helse- og omsorgstjenesteloven. Psykiske helsetjenester for barn og unge er ulikt organisert i kommunene. Noen steder er tilbudet organisert i en egen enhet, men ofte er det integrert i de øvrige kommunale tjenestene. Enkelte kommuner har også organisert det psykiske helsearbeidet inn i samarbeidsmodeller, som Familiens hus.

De psykiske helsetjenestene til barn og unge i kommunen ytes av en rekke aktører. Psykologer i kommunene er - sammen med fastleger, helsestasjoner, psykiske helsearbeidere og PPT - sentrale i dette arbeidet.

Plikt til å samarbeide

Rundskrivet retter seg mot både barneverntjeneste og den psykiske helsetjenesten, både i kommuner og spesialisthelsetjenesten. Både barneverntjenestene og helsetjenestene har en lovbestemt plikt til å samarbeide med andre tjenester ut fra barnets behov, inkludert med hverandre.

Denne plikten gjelder både på generelt nivå og på individnivå, og skal utøves innenfor rammene av taushetsplikt, opplysningsrett, opplysningsplikt og samtykke. Flere ulike lovbestemmelser regulerer dette, og rundskrivet redegjør for, og henviser til, aktuelle lovverk.

Opplysningsplikten

Det vises til at helsepersonell kan ha for høy terskel for å melde til barneverntjenesten. Opplysningsplikten – som kan innebære at helsepersonell har plikt til å melde inn saker til barnevernet – omtales spesielt. I tillegg orienterer rundskrivet om hvordan barneverntjenesten vurderer bekymringsmeldinger, og om hva en bekymringsmelding bør inneholde.

Taushetsplikt og adgang til informasjonsutveksling, samarbeid ved døgnopphold, samtykke til helsehjelp og retten barna har til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten er andre tema rundskrivet redegjør for.

Bør lages lokale samarbeidsavtaler

Rundskrivet anbefaler at det bør legges til rette for lokale samarbeidsavtaler mellom kommunal barneverntjeneste og psykiske helsetjenester.

Det anbefales at samarbeidet er forankret i ledelse på alle nivåer, samtidig som det arbeides med gjensidig utveksling av kunnskap om hverandres tjenester.

Kilde:  

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet (2015). Samarbeid mellom barneverntjenester og psykiske helsetjenester til barnets beste. Rundskriv.