Ny kunnskap gjør at vi må tenke nytt om arbeidets betydning for psykisk helse. Vi er ikke lenger opptatt at vi må bli friske før vi kan begynne å jobbe. Arbeid og utdanning er en viktig drivkraft for bedringsprosesser, en selvfølgelig del av god behandling, og en grunnleggende menneskerettighet.
Ny kunnskap gjør at vi må tenke nytt om arbeidets betydning for psykisk helse. Vi er ikke lenger opptatt at vi må bli friske før vi kan begynne å jobbe. Arbeid og utdanning er en viktig drivkraft for bedringsprosesser, en selvfølgelig del av god behandling, og en grunnleggende menneskerettighet.
ØNSKE: De aller fleste ønsker å arbeide. Likevel står mange med psykisk helse- og rusutfordringer utenfor arbeidsliv og utdanning. Det gjelder særlig mange unge. (Foto: Angel Cortijo Nieto / www.colourbox.com)
På denne temasiden har vi samlet kunnskap som kan være nyttig når du skal bistå andre med å komme i arbeid, utdanning eller skole eller jobber med planlegging av tjenestetilbud. Temasiden kan være relevant for deg som jobber i forebyggende virksomhet, kommunale psykisk helse- og rustjenester, spesialisthelsetjenesten, Nav, ACT/FACT, FACT ung eller i andre samhandlingsteam.
Å stå utenfor arbeidslivet har store konsekvenser for den det gjelder, for økonomi, levekår og tilhørighet. Arbeid har betydning både fordi det gir inntekt, men kan også være det som gir mening i hverdagen og sosial kontakt med andre. Arbeid er en viktig verdi i samfunnet vårt.
Rundt en tredel av alle som mottar uføretrygd i Norge, mottar det på bakgrunn av en psykiatrisk diagnose som primærdiagnose. For mennesker under 50 år, er denne andelen rundt halvparten.1 Sykefraværet grunnet psykiske helseproblemer har økt jevnlig siden 2020. Økningen er størst i de yngste aldersgruppene. 2,10
Mange unge opplever en vanskelig overgang fra skole/utdanning til jobb. 9,7 prosent i aldersgruppen 15-29 år (100 000 barn og unge i aldersgruppen 0-29 år) var i 2022 verken sysselsatte, under utdanning eller i arbeidsrettede tiltak. Utenforskap er en samfunnsutfordring, som ofte starter i barne- og ungdomsårene. En gruppe ledet av Forskningsrådet overleverte i 2024 regjeringen en rapport med nye grep og langsiktige mål for å forhindre økende utenforskap.
Selv om mange har et ønske om arbeid, gjelder det ikke alle. Det kan det være flere årsaker til. For noen vil plagenes natur være av en slik sort og alvorlighetsgrad at arbeid oppleves som umulig. For andre igjen kan det handle om å ikke se muligheten – finnes faktisk den jobben som har en stillingsprosent, oppgaver og riktig balanse mellom trygge rammer og fleksibilitet som jeg trenger?
«Enhver har rett til arbeid, til fritt valg av yrke, til rettferdige og gode arbeidsforhold og til beskyttelse mot arbeidsløshet.»
– FNs verdenserklæring om menneskerettigheter, art. 23.1.
I FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), som Norge har sluttet seg til, blir retten til arbeid nærmere omtalt i artikkel 27. CRPD handler om at det ikke er enkeltindividet som skal tilpasse seg samfunnet, men at det er samfunnet som må legge til rette for at mennesker med funksjonsnedsettelse skal få sine menneskerettigheter oppfylt.
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har utarbeidet en veileder for hvordan kommuner skal bruke CRPD, og hvilke praktiske konsekvenser det får, innenfor deres fagområde. Rådene om artikkel 27 er relevant lesning også for ansatte og ledere i psykisk helse- og rustjenester.
Både arbeidsplasser, lokalmiljø, og kontakten med venner, bekjente, familie og kolleger er viktige arenaer for utvikling- og bedring.4
ARENA FOR MESTRING: Arbeidsplassen har for mange stor betydning for den psykiske helsen. Her kan man være sosial, oppleve tilhørighet, vokse, få selvtillit, og oppleve mestring og bedring.5 (Illustrasjonsfoto: colourbox.com)
Det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til hva som er de beste tiltakene for å beholde/få tilbake personer som har falt ut, eller er i ferd med å falle ut av arbeidslivet. Forskningslitteraturen har identifisert noen intervensjoner som kan synes å ha en viss effekt på jobbtilknytning og livskvalitet, men det er behov for flere og bedre studier for å kunne si noe mer sikkert om disse tiltakene.
Noen tiltak det vises til er tiltak basert på kognitiv terapi, koordinering i form av dialogmøter o.l, og tverrfaglige intervensjoner med innslag av både psykologisk behandling, rehabilitering og kontakt med fastlege.6
I hvilken grad og på hvilken måte psykisk helse- og rusproblemer kan få konsekvenser for arbeidssituasjonen vil være helt avhengig av hvem det gjelder, hvilke plager vedkommende har, og situasjonen hen er i. Den aktuelle situasjonen er utgangspunktet når arbeidsgiver og den ansatte skal finne en løsning på arbeidssituasjonen.
IA-avtalen har gjort mange arbeidsplasser gode på tilrettelegging og oppfølging av sykefravær. Hva IA-avtalen er, og hvilken hjelp arbeidsplassen kan få og hvordan det kan legges til rette for et godt IA-samarbeid finnes det mer informasjon om på idebanken.org. Her finnes det også mange gode anbefalinger om:
Mange som står utenfor arbeidslivet på grunn av helseutfordringer ønsker seg en jobb, gitt at det er en jobb de har interesse og forutsetninger for, og at de har nødvendig støtte. Arbeid har, sammen med mange andre sosiale forhold, også vist seg å være av vel så stor betydning for den psykiske helsen som tradisjonell behandling.
Det er etter hvert veldig godt dokumentert at ordinær arbeidsdeltakelse kan ha en positiv effekt på vår psykiske helse, og kan være viktig på veien mot bedring, for mange. Vi er på vei bort fra en tankegang om at man må bli «frisk» før man kan begynne å jobbe, eller at den beste måten å komme i ordinært lønnet arbeid er veien om tilrettelagt arbeid i skjermet virksomhet eller frivillig arbeid.3
I jobbmestrende oppfølging er det et grunnleggende prinsipp at man sammen og samtidig skal støtte opp om ordinært arbeid og behandling. Jobbmestrende oppfølging har vist seg å gi mange med alvorlige psykisk helse- og rusproblem en vei inn i ordinært arbeidsliv på en trygg måte, en mer meningsfull hverdag, bedre levekår og ikke minst en opplevelse av mindre utenforskap. IPS og Fontenehus er eksempler på tiltak som er i tråd med jobbmestrende oppfølging.
En slik samtidig og samordnet tilrettelegging og støtte stiller store krav til samarbeid mellom Nav, kommune og spesialisthelsetjeneste hvor målet er at personer med alvorlige psykiske helseplager skal få mer samtidig, koordinert og helhetlig hjelp. Både med sine helseplager og hjelp med å komme i arbeid. Fremover skal Nav og helsetjenesten sammen utvikle flere og bedre modeller og arbeidsmåter som bidrar til mer funksjonelt og sømløst samarbeid.5,7
Ulike regjeringer har de siste årene hatt mål om å få flere i arbeid, skole og utdanning, og bedre samordning mellom ulike aktører.
Både Opptrappingsplanen for psykisk helse (2023-2033) og Nasjonal helse- og samhandlingsplan (2024-2027) viser til et behov for økt forebyggende innsats og økt innsats for å få flere i arbeid, aktivitet og utdanning. Noen av grepene det vises til er: en ny ungdomsgaranti i Nav, flere og bedre arbeidsmarkedstiltak på tvers av sektorer, felles nasjonale anbefalinger på tvers av arbeid og helse, flere felles oppdrag på tvers av Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet, og bedre samordnet kompetansestøtte om arbeid og psykisk helse.
I stortingsmeldingen «En forsterket arbeidslinje» (2023-2024) vil regjeringen legge til rette for en mer aktiv politikk for å få flere i arbeid og færre på trygd. Dette betyr blant annet at virkemidler og velferdsordninger skal utformes, dimensjoneres og tilrettelegges slik at de støtter opp under målet om arbeid til alle.
En felles helse- og arbeidsstrategi fra 2021 fremhever også at lokale aktører bør ha en tydeligere rolle og legge til rette for bedre koblinger mellom arbeid, velferd, helse og omsorg for den enkelte. Det er behov for å styrke sammenhengen i tilbudene og skape mer flyt. En vesentlig del av myndighetenes strategi for arbeid og psykisk helse handler om bedre samhandling mellom Nav og de lokalbaserte psykisk helse- og rushelsetjenestene, for eksempel Rask Psykisk helsehjelp og ACT/FACT.
En rapport utgitt av Nasjonalt senter for erfaringskompetanse viser at verken psykisk helse- og rustjenester i kommunene, ACT/FACT-team, eller kommunepsykologer snakker om arbeid, på en måte som oppleves som nyttig for brukerne.8 Det er behov for mer kompetanse hos helsearbeidere om Nav, trygdeytelser og arbeidslivet, og bedre kompetanse hos Nav om psykisk helse og utfordringer.
Det å stå utenfor arbeidslivet, kan oppleves som skamfullt. Når vi snakker om arbeid, bør vi være bevisst på at vi ikke legger stein til den byrden. Selv om de positive sidene ved arbeid vil være et gode for den enkelte, og selv om vi i et samfunnsperspektiv ønsker at flest mulig skal være i arbeid, vil arbeid for noen være urealistisk – i alle fall her og nå. Ingen skal trenge å føle skam for ikke å være i jobb.
For noen kan fokus på arbeid oppleves som veldig belastende. Allikevel: de fleste ønsker at det snakkes om arbeid, og de ønsker hjelp til å komme tilbake i arbeid samt stå i det over tid.
Det er viktig å sette seg inn i den økonomiske situasjonen til den enkelte. I en hverdag med midlertidige ytelser, når en aldri vet om en har inntekt ett år fram i tid, kan behovet for stabilisering og trygghet bli stort. Spesielt for unge, som ikke har vært lenge nok i arbeidslivet til å opparbeide seg ytelser over minsteytelsene, vil overgang til arbeid eller uføretrygd utgjøre en enorm forskjell. «Hva skjer med inntekten min hvis jeg ikke klarer dette?», er et nærliggende spørsmål når en prøver seg i arbeid.
Økonomisk trygghet og stabilitet er viktig når noen skal prøve seg i arbeid. I Norge er uføretrygd den eneste permanente inntektssikringen. Paradoksalt nok, vet vi at de færreste som får innvilget uføretrygd kommer tilbake til arbeidslivet siden. Det er naturlig nok, da uføretrygd kun innvilges ved varig nedsatt arbeidsevne. Uføretrygd-ordningen har blitt endret for å gjøre det lettere å kombinere jobb og trygd, blant annet fordi mange kan jobbe litt ved siden av og noen trenger mer tid på å komme seg enn et vanlig løp på arbeidsavklaring gir.
Disse forslagene er delvis hentet fra anbefalingene i rapporten «Mange ønsker om arbeid, og mange hindringer på veien», utgitt av Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse i 2022 8
Illustrasjonsfoto: Dmitrii Shironosov/colourbox.com
Det er flere studier som tyder på at personer som har psykiske helseplager eller rusutfordringer har vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet. Ifølge en studie gjennomført av velferdsforskningsinstituttet ved OsloMet må personer som er åpne om psykiske helseutfordringer søke 1,4 ganger så mange jobber som likt kvalifiserte søkere uten psykiske helseproblemer.9
En del arbeidsgivere er bekymret for at denne gruppen kan ha høyere sykefravær, samtidig er det mye stigma knyttet til å psykisk helse- og/eller rusutfordringer.
Flere bedrifter arbeider allikevel aktivt for å drive arbeidsinkludering spesielt rettet mot denne gruppen. Her kan du lese et eksempel på det:
Fontenehusene har også vært opptatt av at personer som har falt utenfor arbeidslivet inkluderes. Her finner du inspirasjon og relevante debatter de har hatt om temaet:
Kommunene bør ha en lett tilgjengelig oversikt over hva Nav kan tilby samt kommunens egne behandlings- rehabiliterings, mestrings- frisklivs- og lavterskeltilbud, hvor deltakelse i arbeidslivet er et sentralt mål. Det bør legges til rette for et sømløst og godt samarbeid mellom Nav og psykisk helse- og rustjenestene, og tilbys et bredt sett av tilbud rettet mot ulike grupper.
For å få flere i jobb tilbyr Nav økonomisk kompensasjon og rådgivning til arbeidsgivere, som lønnstilskudd, mentortilskudd, inkluderingstilskudd, hjelpemidler og lignende.
For en komplett oversikt over Navs tilskudds- og støtteordninger for å støtte bedrifter i å få privatpersoner i, eller tilbake til, jobb: besøk Nav Inkludere
Nav tilbyr både veiledning, hjelp til jobbsøking, økonomiske ytelser, arbeidsrettede tiltak og oppfølging for privatpersoner. Nav har også spesifikke tjenester rettet mot dem med psykisk helse- og/eller rusproblemer, se: Har psykiske helseproblemer - nav.no. NB: Tjenestetilbudet kan variere fra fylke til fylke.
Alle ACT-, FACT- og FACT ung-team skal gi bred støtte til arbeid, utdanning og meningsfull aktivitet, med utgangspunkt i den enkeltes behov og ønsker. Hele teamet skal holde oppe visjonen om at tilknytning til ordinært arbeidsmarked/utdanningssystem er en mulighet for alle.
Teamet skal ifølge modellbeskrivelsen også ha en egen arbeids- og utdanningsspesialist, eventuelt samarbeide tett med IPS jobbspesialister i Nav. I 2023 kom det en avklaring fra Helsedirektoratet knyttet til rolle og ansvar for IPS jobbspesialist ansatt i Nav, og arbeids- og utdanningsspesialist, som er ansatt i helse- og omsorgstjenesten.
«ABC for god psykisk helse» er en folkehelsekampanje som handler om å bygge og styrke psykisk helse for hele befolkningen. ABC på arbeidsplassen er utviklet av Nav Arbeidslivssenter Trøndelag og vil hjelpe deg med å øke helsekompetansen og sette i gang tiltak som fremmer psykisk helse på arbeidsplassen.
En erfaringsmedarbeider eller erfaringskonsulent er en person som er ansatt i tjenestene eller andre organisasjoner på bakgrunn av sin erfaringskompetanse, som bruker og/eller pårørende. Å være erfaringskonsulent kan være en fin måte for mange å få en tilknytning til arbeidslivet, og et lønnet arbeid i ordinært arbeidsliv.
Erfaringskonsulenter bidrar til økt brukermedvirkning både på individnivå og tjenestenivå, og kan være ansatt i helseforetak, i kommuner/bydeler, organisasjoner, institusjoner og i egne foretak. En av deres roller kan være å bringe nye perspektiver inn i tjenestene.
Mange opplever det verdifullt å kunne bruke egne erfaringer med psykisk helse- og rusproblem til å hjelpe andre eller bistå i utviklingen av mer brukerorienterte tjenester. For andre kan det være for belastende å bruke egne erfaringer på denne måten.
Gode råd for erfaringskonsulenter, og arbeidsgivere som ønsker å ansette erfaringskonsulenter, finner du på temasiden om erfaringskonsulenter på napha.no.
Fontenehus er frivillige arbeidsfellesskap bestående av medlemmer som har eller har hatt psykiske helseproblemer. Disse arbeidsfellesskapene er både for de som ikke kan ha ordinær jobb av psykisk helse-relaterte årsaker og for de som ønsker støtte og motivasjon i en overgang til det ordinære arbeidslivet.
Fontenehusene er ikke-kommersielle og organisert som stiftelser. Pr. 23.12.2024 er det 22 fontenehus i Norge.
Helsedirektoratet forvalter en egen tilskuddsordning for etablering og drift av fontenehus. For at et fontenehus kan få tilskudd til etablering, må det være vedtak i kommunestyret(/-ene ved interkommunalt samarbeid) om finansiering. Fontenehus som har vært i drift i mer enn tre år, kan innvilges støtte over ordningen inntil størrelsen på den kommunale finansieringen.
HelseIArbeid er et tilbud som bygger på samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og Nav. Tilbudet har som mål å forebygge lettere psykiske helseplager samt muskel- og skjelettplager.
HelseIArbeid består av to tilbud: et bedriftstiltak som driver helsefremmende og forebyggende kunnskapsformidling og arbeidsmiljøarbeid på arbeidsplasser, samt et individrettet tiltak som tilbyr utredning for arbeidstakere med alminnelige muskel-, skjelett og/eller psykiske plager. Det er Nav Arbeidslivssenter i hvert fylke som har oversikt over hvor tilbudet eksisterer.
Individuell jobbstøtte (Individual Placement and Support - IPS) er en evidensbasert metode som bygger på prinsippene bak jobbmestrende oppfølging, og som særpreges av at samtidig oppfølging og behandling fra helsetjenesten er en forutsetning.5
Metoden er utviklet for å hjelpe personer med alvorlige psykiske lidelser ut i ordinært, lønnet arbeid, og bygger på et forpliktende samarbeid mellom helsetjenestene og Nav. Den arbeidsrettete oppfølgingen i IPS er en integrert del av behandling i helse- og omsorgstjenesten, og bygger på recoveryperspektivet. Det innebærer blant annet at man tar utgangspunkt i personens eget ønske om å komme i jobb, og aktivt lytter til personens egne ønsker, både for oppfølgingen og for hvilken type arbeid som kan være aktuelt. IPS legger til grunn at alle kan inkluderes, fungere, trives og ha en helseeffekt av å delta i ordinært lønnet arbeidsliv, hvis de får den rette jobben, det riktige arbeidsmiljøet, og riktig støtte. Les mer på vår temaside om IPS.
Forskning på IPS, både internasjonalt og i Norge, har vist at metoden har god effekt når det gjelder å oppnå ordinært arbeid, bedre livskvalitet og bedre helse. Modellen er også kostnadseffektiv, og synes å ha en langtidseffekt.5,7
IPS-metoden er også i ferd med å prøves ut på andre målgrupper. For eksempel andre psykisk helseutfordringer, rusutfordringer, muskel- og skjelettlidelser m.m. Det er behov for flere og bedre undersøkelser før man kan si noe definitivt om effekter her.3
NAPHA har i 2025 et omfattende oppdrag på arbeid og psykisk helse, med utgangspunkt i opptrappingsplanen (2023-2033) der arbeidsdeltakelse omtales som en sentral faktor i det helsefremmende og forebyggende psykiske helsearbeidet, og som en del av behandlings- og oppfølgingstilbudet innen psykiske helsetjenester.
NAPHA skal i 2025 samarbeide med Helsedirektoratet på blant annet disse punktene:
Kontaktpersoner for arbeid og psykisk helse i NAPHA er:
Når det gjelder arbeids- og utdanningsspesialister i FACT- eller FACT ung-team, ta kontakt med:
Statistikk, analyse og forskning/utvikling hos Nav
arbeidoghelse.no - nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering
Arbeid og utdanning - Psykologforeningen
Program for folkehelsearbeid 2017–2027
Innhold i artikkelen
Se aktuelle artikler
