Bruker- og pårørendemedvirkning betyr at kunnskap fra mennesker med erfaring som brukere av tjenestene og pårørende blir fanget opp og brukt for å skape kvalitet. For et godt tilbud av psykisk helse- og rustjenester i kommunen, er dette viktig.
Bruker- og pårørendemedvirkning betyr at kunnskap fra mennesker med erfaring som brukere av tjenestene og pårørende blir fanget opp og brukt for å skape kvalitet. For et godt tilbud av psykisk helse- og rustjenester i kommunen, er dette viktig.
Bruker- og pårørendemedvirkning omtales videre som brukermedvirkning.
Ifølge forskrifter og nasjonale strategier skal brukermedvirkning være en del av arbeidet med å forbedre, utvikle og sikre kvaliteten på tjenestetilbudet i kommunene. Brukerne har en lovfestet rett til å medvirke, og psykisk helse- og rustjenestene har plikt til å involvere.
Fagkompetanse er fortsatt grunnleggende i utformingen av det kommunale psykisk helse- og rustilbudet. Men, brukerperspektivet er også nødvendig. Brukere av tjenestene, eller personer med egen erfaring med psykisk helse- eller rusutfordringer, kan se forhold ved tjenestene på en annen måte enn de ansatte kan. Hva er til hinder for god behandling - eller hvor ligger det uutnyttede muligheter? Det kan handle om organisatoriske forhold, fysisk utforming og kjennskap til lokalsamfunnet, for å nevne noe.
Ved å ta brukernes erfaring og kunnskap med inn i utvikling og forbedring, vil det på sikt kunne gi mer treffsikre, og dermed mer effektive, tjenester.
Brukerrepresentanter skal oppnevnes fra brukerorganisasjonenes medlemmer og tillitsvalgte, der dette er mulig. Dette kalles brukermedvirkning ved representasjon. Et alternativ, dersom det ikke finnes brukerorganisasjoner i kommunen, er å be aktive eller tidligere brukere av tjenestene om innspill. På disse temasidene skal vi forklare hvordan.
Kommuner og regionale helseforetak har et ansvar for å tilrettelegge for samhandling og samarbeid i tjenestene om å medvirke, med andre tjenesteytere og med bruker- og pårørendeorganisasjoner.
Brukerråd: kommunene har plikt til å opprette kommunale råd for personer med nedsatt funksjonsevne. Dette er kommunens formelle organ for brukermedvirkning, og kan også være et rådgivende organ for enhetsleder.
Helseforetakene er pliktige til å opprette brukerutvalg, som har samme funksjon som et brukerrråd.
Det er ikke likegyldig hvilken erfaring representantene har. Et problem i dag er at representantene i noen råd og utvalg ikke kommer fra psykisk helse og rusfeltet, men i stedet har erfaring med andre funksjonsnedsettelser og somatiske utfordringer.
Det er viktig å lage god struktur og rutiner for samarbeid mellom kommunene og brukerorganisasjonene/brukere for å ivareta brukerperspektivet i tjenestene på lang sikt.
Brukermedvirkning på individnivå handler om samarbeidet mellom den enkelte bruker og behandlere og tjenesteutøvere. Den enkelte vet mest om sin egen livssituasjon, og skal ha innflytelse på hvilken hjelp og hvilke tjenenester han eller hun får. Fagkompetansen og brukerkompetansen utfyller hverandre i arbeidet med den enkeltes bedringsprosess. Eksempler på medvirkning på individnivå har vi både når vi snakker om recovery, samvalg, skrive sin egen journal, eller om tilbakemeldingsverktøy brukt i samtale mellom terapeut og bruker.
Resultatet av brukermedvirkning på individnivå bør være:
Denne temasiden med tilhørende innhold skal først og fremst kunne brukes som et verktøy i arbeidet med brukermedvirkning på system- og tjenestenivå.
På system- og tjenestenivå handler det om å involvere representanter for brukerne i arbeidet med å planlegge, iverksette og evaluere tjenestetilbudet i kommunen.
Å involvere brukerrepresentanter på administrative nivå, i virksomhetens arbeid med å utvikle tjenestetilbudet er et virkemiddel for å oppnå kvalitet. Det kan foregå på mange måter, slik vi presenterer i dette verktøyet. Det kan foregå gjennom møter, høringer eller prosjekter, der det er et mål å skape noe sammen.
Brukermedvirkning på tjeneste– og systemnivå går ofte litt over i hverandre. Mestring.no skiller mellom disse på følgende måter: Brukermedvirkning på tjenestenivå innebærer at kunnskap og erfaringer fra brukerne endrer behandlingstilbud og tjenester, mens brukermedvirkning på systemnivå kan ha mer politiske resultat, ved at brukere og brukerorganisasjoner involveres i beslutninger som har allmenn betydning, eller deltar i råd eller utvalg på styringsnivå.
Brukerne kan være representert på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå i planlegging og utforming av psykisk helse og rustjenester. På disse nettsidene tar vi for oss lokalt nivå, det vil si psykisk helsearbeid i kommunen.
Både i de minste enhetene, på avdelingsnivå og i utviklingen av nye tjenester som for eksempel kan vedtas hos rådmannens fagstab, er det viktig å involvere kunnskap og perspektiv fra brukerne.
Samarbeid med frivillige bruker- og pårørendeorganisasjoner er viktig i arbeidet med å innhente brukerkompetansen.
Dette er medlemsorganisasjoner, gjerne med en valgt ledelse og en politikk som medlemmene er blitt enige om. Styringsdokumenter som vedtekter, samfunnspolitisk program og strategi vedtas på landsmøtene. Brukerrepresentantene som psykisk helse- og rustjenestene samarbeider med, representerer altså ikke kun seg selv, men en gruppe. De gjør vurderinger og tar beslutninger på vegne av gruppen.
Ved å inkludere representanter fra bruker- og pårørendeorganisasjonene, blir det brukerne som gruppe, og ikke de ansatte i tjenestene, som velger hvem som skal representere brukerne i utformingen av psykisk helse- og rustjenester.
I tillegg er det en fordel for brukerrepresentantene selv at de har en organisasjon i ryggen. De kan ta spørsmålsstillinger tilbake til organisasjonen, for å få innspill og synspunkter. Organisasjoner, som Mental Helse, tilbyr opplæring i rollen som brukerrepresentant, og gir representantene et nettverk som kan styrke den enkelte i rollen. Bruker- og pårørendeorganisasjonene samler og deler erfaringer fra samarbeid med de kommunale psykisk helse- og rustjenestene, og dette kan være nyttig å ta med seg.
Ikke alle steder finnes det en organisasjon som kan stille med representanter. Hva gjør en da? Brukerinvolvering er mulig likevel, på alternative måter.
For å få tilbakemelding om et bestemt lokalt tjenestetilbud, kan en høre om tidligere brukere av tjenestene har mulighet til å bidra, slik denne historien fra Ørland kommune i Trøndelag er et eksempel på. Flere steder i landet er det opprettet Brukerpanel. I Bydel Gamle Oslo har brukerpanelet invitert innbyggerne til innspillsamlinger I Bergen har Erfaringspanelet eksistert i fem år og blitt en viktig aktør, som får flere henvendelser enn de kan ta unna.
Videre brukes Bruker-spør-Bruker, en metode for tjenesteevaluering i et brukerperspektiv. Personer med brukererfaring av tjenestetilbud får opplæring i fokusgruppemetode, for å gjennomføre intervjubaserte undersøkelser. Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling beskriver Bruker-Spør-Bruker-metoden nærmere og gir opplæring og prosessledelse. Metoden inkluderer dialogmøter med den hensikt å oppnå en felles virkelighetsforståelse, og avdekke muligheter til forbedring. Kvinesdal kommune har for eksempel arrangert dialogkonferanse.
Systematisk arbeid innebærer blant annet å sette seg mål. Det er viktig og nyttig å vite hva en jobber for å oppnå. Nedenfor finner dere forslag til slike resultatmålsettinger. Disse kan gi et bilde av hvordan en organisasjon som anvender brukerkunnskap fremstår:
Brukermedvirkning på systemnivå skal føre til brukermedvirkning på individnivå. Eksempler på dette kan være:
Det kan også være interessant å sette mål om ønsket effekt av innsatsen.
Vi kan kanskje si vi har lyktes eller er på rett vei når brukerrepresentantenes medvirkning på systemnivå for eksempel gir:
Les også: Erfaringskonsulenter - NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid
Brukere har rett til å medvirke, og tjenestene har plikt til å involvere brukerne. Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet, og er dermed ikke noe tjenesteapparatet kan velge bort eller nedprioritere.
Samtidig har brukermedvirkning en egenverdi, terapeutisk verdi og er et virkemiddel for å forbedre og kvalitetssikre tjenestene. Brukermedvirkning innebærer at brukeren betraktes som en likeverdig partner i diskusjoner og beslutninger som angår hans eller hennes problem.
Dette sier lover, forskrifter og nasjonale strategier og veiledere:
Lovverket som psykisk helse- og rustjenestene i kommunene er omfattet av sier hvor brukermedvirkning SKAL inn:
Ifølge Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 7e, som handler om plikten til å gjennomføre, har tjenestene plikt til å gjøre bruk av erfaringene fra pasienter, brukere og pårørende (§ 7*)
I Helsedirektoratets veileder til forskriften blir dette nærmere forklart:
Den som har det overordnede ansvaret for virksomheten skal sørge for at erfaringer fra pasienter, brukere og pårørende blir innhentet og tas i bruk. I kravet ligger at det må skaffes informasjon om hvordan pasienter, brukere og pårørende opplever tilbudet og de tjenestene de mottar, og hva de mener bør forbedres. Pasienter, brukere og pårørende skal aktivt involveres i forbedringsarbeidet. Bestemmelsen må ses i sammenheng med pasient- og brukerrettighetslovens regler om plikten til å informere om hvilke tiltak helse- og omsorgstjenesten vil iverksette for at lignende hendelser ikke skjer igjen, dersom pasienten eller brukeren er påført skade eller alvorlige komplikasjoner.
Eksempler på relevante interne dokumenter:
Begrunnelse:
Bestemmelsen er en videreføring av tidligere forskriftskrav om at den/de ansvarlige for virksomheten skal gjøre bruk av erfaringer fra pasienter, brukere og pårørende til forbedring av virksomheten. (Sitat fra forskriften).
Strategien Vi – de pårørende, er både en strategi og handlingsplan, og ble utarbeidet i et samarbeid mellom fem ulike departementer: Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Kulturdepartementet.
Helsedirektoratet samarbeider med representanter fra bruker- og pårørendeorganisasjoner, erfaringskonsulenter og tjenestene om å utvikle nasjonale faglige råd for bruker- og pårørendemedvirkning i rus- og psykisk helsefeltet. Rådene forventes å komme på høring i løpet av våren 2024.
Tjenester av god kvalitet kjennetegnes ved at de er:
Helsedirektoratet gir årlige tilskudd til ulike formål innen tjenesteutvikling i norske kommuner, og har en søkebank for tilskudd og finansiering. Noen av tilskuddene forvaltes av Fylkesmannen, og annonseres på Fylkesmannens hjemmeside i de respektive fylkene.
Tilskudd innenfor noen av satsingene krever samarbeid mellom tjenestene og frivillige eller ideelle organisasjoner, herunder brukerorganisasjoner. Et eksempel er tilskudd til styrking av habilitering og rehabilitering i kommunene. I andre tilfeller blir prosjekter som kan vise til samarbeid mellom tjenestene og frivillige organisasjoner prioritert i søknadsbehandlingen. Eksempel på det er tilskudd til aktivitetstiltak for å motvirke ensomhet og passivitet.
Ta kontakt og etabler samarbeid med brukerorganisasjonene lokalt. Mental Helse, Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse (LPP) eller A-larm er eksempler på slike frivillige organisasjoner.
Disse er også med i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) – Norges største paraplyorganisasjon for personer med nedsatt funksjonsevne og kronisk sykdom.
Mental Helses lokallag finnes mange steder i landet. Mental Helses nettsider har oversikt og kontaktinformasjon til fylkes- og lokallagene. Dersom det ikke finnes noe lokallag i ditt område, bidrar Mental Helses fylkeslag og organisasjonsrådgivere gjerne med oppstart av lokallag slik at kommunen kan få oppfylt sitt krav om brukermedvirkning innen tjenesteutviklingen av psykiske helsearbeid.
Mental Helse Ungdom er en medlemsstyrt ungdomsorganisasjon på psykisk helsefeltet. MHU driver med politisk og samfunnsrettet arbeid.
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon ( FFO) er en interessepolitisk paraplyorganisasjon som ivaretar brukermedvirkning for funksjonshemmedes organisasjoner. Mental Helse er medlem av FFO. Når en har behov for en brukerrepresentant innenfor et område, er det viktig at en er tydelig i «bestillingen» ved henvendelse til FFO. Hvilket helseområde skal brukerrepresentanten dekke, hva slags erfaringer skal brukerrepresentanten ha? Omfang på arbeidet - hvor mange møter ser en for seg, hvordan i varetas brukerkompetanse i kommunen?
En rekke bruker- og pårørendeorganisasjoner følger her:
Brukerorganisasjon som jobber aktivt med både bruker- og pårørendemedvirkning.
Brukerorganisasjon for mennesker med tvangslidelser (OCD), deres pårørende og andre interesserte.
Angstringen Norge er en stiftelse som har som mål å spre erfaringsbasert kunnskap om angst og selvhjelp basert på et helhetlig menneskesyn.
En landsdekkende bruker- og pårørendeorganisasjon og et lavterskeltilbud for rusavhengige i rehabilitering, for deres pårørende og familie.
Organisasjonen er et lavterskeltilbud og en brukerorganisasjon for enkeltmennesker og familier som har opplevd seksuelle, fysiske og psykiske overgrep/krenkelser og/eller er pårørende, rusavhengig og/eller sliter med psykisk helse.
Aurora er en ideell og uavhengig interesseorganisasjon for mennesker som er, eller har vært i, psykiatrisk behandling. Blant medlemmene er brukere, pårørende, fagfolk og andre som er engasjert i psykisk helse.
Barn av rusmisbrukere, ble stiftet som en bruker- og interesseorganisasjon for barn i alle aldre som opplever foreldres rusbruk som en belastning. Har som hovedmål å fremme barn av rusmisbrukeres posisjon og stemme i samfunnet. BAR har forskjellige aktiviteter og tilbud til barn av – i alle aldre. Blant annet driver de BARsnakk, en chattetjeneste.
Bipolarforeningen Norge skal jobbe samfunnspolitisk med psykisk helseproblematikk og da med spesielt vekt på bipolare lidelser.
Forbundet for human narkotikapolitikk er en brukerorganisasjon som jobber for å påvirke norsk narkotikapolitikk og rusbehandling.
Er en ideell stiftelse som henter inn og presenterer barn og unges kunnskap og erfaringer. Barn og unges stemmer har vært løftet frem, og Forandringsfabrikken er de siste 8 årene blitt brukt som kunnskapsleverandør og brukerstemme på områder som oppvekst, skole, psykisk helse, barnever, politi og rettsystemet .
(NB! Våren 2022 er det satt sterkt kritisk lys på Forandringsfabrikkens arbeidsmetoder. BUFDIR har initiert en ekstern granskning av Forandringsfabrikken. Flere aktører, blant annet Oslo Kommune og Trondheim Kommune har i etterkant av dette innstilt alt samarbeid med Forandringsfabrikken).
En organisasjon som arbeider med informasjon om isolerte trossamfunn, med spesiell fokus på barns oppvekstvilkår. Hjelpekilden gir også hjelp og støtte for mennesker i religiøse bruddprosesser.
Hvite ørn er en medlemsorganisasjon for brukere av og med erfaring fra psykiatri, og for mennesker som ønsker å støtte eller engasjere seg i utfordringer innen psykisk helse. De vil derfor jobbe for at alle skal kunne velge sin rette behandlingsform uavhengig av ståsted og økonomi.
Norges største pårørendorganisasjon av og for pårørende av rusavhengige.
Landsforeningen for barnevernsbarn.
Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord LFSS.
LMSO
Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO) er en medlemsbasert interesseorganisasjon med formål om å sette seksuelle overgrep og traumer på dagsordenen i samfunnet.
Landsforeningen for for pårørende innen psykisk helse er en landsomfattende ideell interesse? og brukerorganisasjon for pårørende innen psykisk helse.
LEVE – Landsforeningen for etterlatte ved selvmord har fylkeslag i alle landets fylker. LEVE arbeider for å sikre etterlatte ved selvmord omsorg og støtte, samt med å spre informasjon om selvmord generelt og etterlattes situasjon spesielt.
Landsforbundet mot stoff er en pårørendorganisasjon av og for pårørende av rusavhengige.
En nasjonal interesseorganisasjon for dem som er i legemiddelassistert behandling (LAR)
Norsk Fosterhjemsforening er en aktiv pådriver for å heve kvaliteten på alle plan innen fosterhjemsomsorgen.
Foreningen er en landsdekkende og uavhengig bruker- og interesseorganisasjon i forhold til politiske partier og trossamfunn.
Medikament Assistert Rehabiliterings Bruker Organisasjon er en brukerorganisasjon på rusfeltet.
Mental Helse er en interesseorganisasjon som jobber for økt åpenhet om psykisk helse, forebygging av psykiske problemer og et bedre psykisk helsetilbud.
OBFOrganisasjon for barnevernsforeldre.
Nasjonalt forbund for folk i LAR
Arbeider for bedre vilkår for alle som er pårørende.
RetrettenRetretten er et gratis tilbud for tidligere alkoholikere, rusmisbrukere, LAR-pasienter og pårørende. Enten man er innenfor eller utenfor en behandlingssituasjon, eller befinner deg i fengsel.
Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon har som sitt formål at flest mulig skal få best mulig behandling og oppfølging for sine rusproblemer.
Rådgivning om spiseforstyrrelser er en landsdekkende interesseorganisasjon alle som er berørt av problematikk rundt mat, kropp og selvfølelse – for de som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og for deres pårørende.
Har sprunget ut av det som tidligere ble kalt Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelse (IKS), men som framover vil være en organisasjon foralle som er berørt av spiseforstyrrelser.
Voksne for Barn er en ideell medlemsorganisasjon som arbeider for barn og unges psykiske helse.
Stiftelsen Wayback er en uavhengig stiftelse, som arbeider for at straffedømte kan leve et liv uten kriminalitet og rusmisbruk.
Landsforeningen We Shall Overcome er en støtteforening for mennesker i psykiatrien og deres venner, dvs. alle som på brukeres egne vilkår jobber for rettigheter og sosialt likeverd.
Disse temasidene med er utviklet av NAPHA og Mental Helse i tett samarbeid.
Innhold i artikkelen
Se aktuelle artikler
