Kommunene har ansvar for å sikre likeverdige helsetjenester til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente. Krigen i Ukraina fører til en økt strøm av flyktninger. Mange av kommunene vil ha behov for å bygge opp tilbud og kunnskap om psykososial helsehjelp og traumebehandling.
Kommunene har ansvar for å sikre likeverdige helsetjenester til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente. Krigen i Ukraina fører til en økt strøm av flyktninger. Mange av kommunene vil ha behov for å bygge opp tilbud og kunnskap om psykososial helsehjelp og traumebehandling.
I Norge skal kommunene ta godt i mot mennesker som er på flukt eller har vært på flukt. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com.
Informasjonen og fagstoffet du finner her er relevant og viktig uansett hvor i verden flyktninger kommer fra. Det er aktualisert av krigen i Ukraina og at kommunene i disse dager skal ta i mot flyktninger derfra.
På denne temasiden har NAPHA samlet informasjon og digitale ressurser om psykososial beredskap og oppfølging, kriserreaksjoner, traumeforståelse og –behandling. Du finner også kilder til videre kompetanseheving.
Dersom du – eller din kommune – har behov for mer akutt informasjon eller direkte veiledning, anbefaler vi deg å oppsøke Helsedirektoratets sider om Ukraina-krisen, psykososialberedskap.no, flykning.net, nkvts.no, eller å kontakte RVTS i din region. De regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS'ene) har et særlig ansvar for kompetanse på psykososial hjelp til flyktninger og på psykososiale tema knyttet til migrasjon.
Helsedirektoratet arrangerte 24. mai 2022 webinaret "Psykososial støtte og oppfølging til barn, unge og familier som har flyktet fra Ukraina".
Savner du noe på vår temaside? Ta gjerne kontakt med oss på kontakt@napha.no.
Veilederen Helsetjenester til asylsøkere flykninger og familiegjenforente, utgitt av Helsedirektoratet, beskriver kommunenes ansvar. Den gir også nasjonale anbefalinger om psykososial oppfølging, helseundersøkelser og helsehjelp, hvordan hjelpen bør organiseres, hvordan den finansieres, og hva som er kravene til journalføring og dokumentasjon.
Hvordan psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer bør organiseres og gjennomføres, utdypes også i veilederen Mestring, samhørighet og håp.
Pr. 25. april har 14 536 mennesker fra Ukraina søkt om beskyttelse i Norge, og 7033 har fått innvilget kollektiv beskyttelse. 330 flyktninger har så langt blitt bosatt i en vertskommune. Bosettingen skal øke i ukene som kommer.
Asylsøkere og flyktninger som trenger bistand for psykiske og psykososiale problemer, skal ivaretas i det ordinære tjeneste- og behandlingsapparatet.
Flyktninger som kommer til Norge kan ha opplevd overveldende hendelser og inntrykk. Det er normalt å reagere på slike hendelser. Krisereaksjoner er normale reaksjoner på unormale hendelser.
Hvordan man reagerer i kriser, er svært forskjellig. Det avhenger av forhold ved selve hendelsen, hvor sårbar man er, tidligere erfaringer, hvem man er som person, hvem man har rundt seg, og hvilken hjelp man får eller har fått. Forferdelige og overveldende hendelser er potensielt – men kun potensielt - traumatiserende.
I tiden like etter en overveldende hendelse, er det viktigst at hjelpere viser omsorg, er til stede, gir trygghet, nærhet og praktisk hjelp. Man må være åpen for å ta imot sterke følelser og uttrykk, legge gode planer som bidrar til kontroll og forutsigbarhet, styrke vedkommende sine mestringsressurser, og eventuelt bidra til å ta kontakt med videre hjelp.
Som hjelper må man også være oppmerksom på hvordan egne følelser påvirker kontakten og muligheten til å hjelpe. Sterke følelser kan av og til ta mye plass, og gi den som er rammet en følelse av å bli lite ivaretatt. Artikkelen Psykologisk førstehjelp på Psykososialberedskap.no, gir gode tips om hvordan du kan regulere egne følelser før og under oppdraget.
Hvordan hjernen og kroppen reagerer på opplevd fare, beskrives på Psykososialberedskap.no. Hjernen settes i alarmberedskap, og alarmsystemene får en dominerende rolle over de områdene av hjernen som styrer logisk tenkning. Kroppen forberedes på å håndtere faren ved at enten det sympatiske eller det parasympatiske nervesystemet aktiveres og reagerer så med kamp, flukt eller underkastelse.
Vi anbefaler artikkelen Krisereaksjoner hos ukrainske flyktninger som bakgrunn når du skal møte mennesker.
En modell, som Toleransevinduet (Siegel, 1999) kan forklare ulike menneskers reaksjoner på en lettfattelig måte og være nyttig i samtaler med mennesker som trenger hjelp. Innenfor toleransevinduet vårt, er vi moderat aktivert. Vi kan tenkte, reflektere og føle samtidig. Vi kan lære noe nytt og rette blikket ut over oss selv. Ved over- eller underaktivering dominerer forsvarsreaksjonene.
I denne videoen med Dag Nordagner (Flyktning.no) og i denne artikkelen kan du få vite mer om toleransevinduet.
Krisereaksjoner vil vanligvis avta etter en stund, men for noen kan problemene utvikle seg og vare lenger. Noen kan oppleve hendelsen som et traume, et ord som betyr sår eller skade. Skaden fra en overveldende hendelse kan få sitt utrykk i gjenopplevelser, vonde minner, unngåelser, vanskeligheter med å regulere følelser, og opplevelse av skyld og skam.
Det er vanlig å dele traumer i enkeltstående traumer (Type 1-traumer) og komplekse traumer (Type 2-traumer). Dette er forklart på traumebehandling.no (RVTS Øst).
Enkeltstående traumer er eksempelvis en ulykke, en voldtekt, overfall eller krigstraumer. Komplekse traumer er gjentatte overveldende hendelser. Da ser man oftere mer komplekse og sammensatte traumerelaterte vansker. Det kan være problemer med følelsesmessig regulering, relasjonsproblemer, opplevelse av verdiløshet, hjelpeløshet og kroppslige plager. Dissosiasjon er også en vanlig reaksjon ved gjentatte eller vedvarende traumer, slik det forklares i videoen Hva er Hva er dissosiativ lidelse (Norsk Psykologforening).
Se filmen Den traumatiserte hjernen - RVTS Øst (rvtsost.no)
Traumebevisst omsorg (TBO) (eller også traumebevisst praksis) er en overordnet teoretisk modell, ikke en metode. Modellen skisserer allmenne prinsipper for tiltak som fremmer positiv utvikling, inkludert:
Dermed kan modellen administreres av «alle»; foreldre, fosterforeldre, lærere, miljøterapeuter og behandlere i psykisk helsevern. Bakgrunnen for modellen er kunnskapen om psykologiske traumer som vokste frem i etterkant av Vietnamkrigen, hvor opprettelsen av PTSD-diagnosen i 1980 var en viktig markør. Senere kunnskap om hvordan traumer, neglekt, overgrep og andre negative livshendelser kan ha omfattende konsekvenser for barns emosjonelle, sosiale, kognitive og atferdsmessige utvikling er den neste viktige milepælen for utviklingen av TBO. Begrepene ‘utviklingstraumer’, ‘relasjonstraumer’ og ‘komplekse traumer’ er sentrale.
Traumebevissthetsbegrepet ble først formulert i 2001 som følge av den nye traumeforståelsen; alle tjenester som bistår mennesker (barn, unge og voksne) i vanskelige livssituasjoner bør være bevisste på at vanskene deres kan være relatert til traumebelastning i en eller annen form.
Det finnes mange ulike formuleringer av TBO internasjonalt. I Norge er modellen til den australske psykologen Howard Bath mest kjent, og vil nok oppfattes synonymt med TBO. Modellen hans bærer nå navnet «The three Pillars of Transforming Care».
En mer inngående beretning om TBO kan finnes i doktorgradsavhandlingen «Being the Instrument of Change: Staff Experiences in Developing Trauma-informed Practice in a Norwegian Child Welfare Residential Care Unit».
Ulike tilnærminger og metoder benyttes i traumebehandling. De best dokumenterte, evidensbaserte modellene har mye til felles. Noen av de prinsippene som ligger til grunn for stort sett alle, er:
Du kan lese mer på traumebehandling.no
Regionale senter for vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS-ene) har et hovedansvar for å gi råd, veiledning til ansatte i spesialisthelsetjeneste, kommunale tjenester og statlig barnevern om:
RVTS-ene er kompetansesentre og gir ikke behandling.
RVTS er lokalisert i fem regioner, Øst (Oslo), Sør (Kristansand), Vest (Bergen), Midt (Trondheim) og Nord (Tromsø). Ta kontakt med RVTS i din region.
Et eget undervisningsopplegg om i varetakelse av flyktninger fra Ukraina spesielt er nylig publisert på Psykososialberedskap.no. Der finner du filmer og refleksjonsoppgaver.
NKVTS har faglig funderte råd for psykososial støtte for flyktninger fra Ukraina.
RVTS'ene har utarbeidet informasjonsmateriell, blant annet i samarbeid med Psykologforeningen. Dette er også oversatt til ukrainsk.Tekstene retter seg mot flyktninger og familier som er rammet. Materiellet, som du finner på nettsiden Krigen i Ukraina og flyktningesituasjonen - nyttige ressurser og lenker (RVTS) benyttes fritt av helsepersonell og andre som del av oppfølgings- og informasjonsarbeidet.
Nettsteder: (alt av innhold på denne temasiden er hentet fra disse nettstedene som er utviklet av RVTS)
Innhold i artikkelen
Se aktuelle artikler
