Endret: 28. februar 2018
Tor Helge Tjelta - Gerd-Ragna Bloch Thorsens forskningsstipend

FIKK FORSKNINGSSTIPEND: -Vi trenger mer kunnskap om hva det er ved selve modellen som gir effekt, sier Tjelta. Her får han Gerd Ragna Bloch Thorsens forskningstipend under Schizofrenidagene 2017.

Tjelta fikk stipend – vil forske på FACT

Tjelta fikk stipend – vil forske på FACT

Tor Helge Tjelta fikk forskningsstipend fra Gerd-Ragna Bloch Thorsens minnefond i november. Nå er ambisjonen doktorgrad om samhandlingsmodellen FACT.

-«Jysla kjekt!» utbrøt Tjelta da han ble tildelt forskningsstipend fra Gerd-Ragna Bloch Thorsens minnefond under Schizofrenidagene 2017 i hans hjemby Stavanger.

Stipendene fra fondet skal stimulere til implementering av virksom behandling, utprøving av ny behandling, eller sette fokus på stigma ved psykisk lidelse.

-Jeg ser på det som en anerkjennelse etter mange år med hardt og målrettet arbeid, ikke bare av meg, men mange involverte i bydel Gamle Oslo, spesialisthelsetjenesten, Mental Helse og flere andre.

Tor Helge Tjelta er ansatt i Oslo kommune, bydel Gamle Oslo. Han er prosjektleder for Utviklingssenter for psykisk helse- og rusarbeid og jobber 50 % som metodeveileder for etablerte og planlagte ACT- og FACT-team i Oslo.

Pådriver i Norge

Tjelta har vært en pådriver for FACT i Norge siden han fikk øynene opp for modellen i Nederland i 2012. Han vil bruke stipendet til forskning og innovasjon om FACT i Norge, Norden og Europa. Nylig ble han med i det europeiske nettverket EuCoMS www.eucoms.net, som har FACT i fokus.

I motsetning til ACT-modellen, er ikke FACT evidensbasert.

-Vi trenger mer kunnskap om hva det er ved selve modellen som gir effekt, sier Tjelta.

Gode erfaringer

F'en i FACT står for fleksibilitet Teamet tar for seg en videre målgruppe enn ACT, og flekser mellom to nivåer; intensiv koordinert oppfølging/behandling og vanlig Case Management (CM – en behandler følger opp sin pasient). I samarbeid med det private sykehuset Lovisenberg etablerte bydel Gamle Oslo raskt et forsøksteam for målgruppen med alvorlig psykisk lidelse og eventuelt rusmisbruk, og ble sertifisert i 2015.

-Vi lente oss på en liten studie til Mike Firne (2012) som viste til at modellen i England viste vel så god effekt som ACT og var mer kostnadseffektiv, forteller Tjelta.

Nå ser de at tvangsvedtakene er gått ned med mer enn 30 %. Pasienter som har hatt tvangsvedtak siden 90-tallet, er tatt av tvangen, i følge Tjelta.

Brer seg raskt

I motsetning til ACT, har den fleksible teammodellen FACT lang mindre forskingsdokumentasjon. Likevel brer den seg med stor fart. I Norge er det etablert 17 team og 16 nye er under planlegging.

En fersk rapport fra ROP, Høgskolen i Innlandet og NAPHA anbefaler ACT- og FACT-modellene og anslår at det er potensial for 35 ACT-team og 83 FACT-team i Norge.

-På den europeiske kongressen EAOF i Hamburg i september, 2017, ble FACT beskrevet som en suksess i Nederland.

I Nederland er det nå 350 slike team. Utbredelsen har skjedd så raskt, at man heller ikke der har rukket å dokumentere med forskning. Nå er i midlertid flere studier på gang.

Fagfolk vil ha det

-En svensk studie oppsummerer faktisk at det ikke kan sies at FACT har effekt. Men, fagfolk i Skandinavia har fått tro på FACT-modellen. De vil ha den, sier Tjelta.

I Danmark, som på et tidspunkt kun skulle bruke ACT-modellen, er det nå etablert fem FACT-team. I Sverige er det 10 team og flere er på gang.

Nederlandske Van Veldhuizen, som var først ute med å utvikle FACT, peker i følge Tjelta på at når det nå skal forskes mer på modellen, bør ikke fokuset være på hva tjenestene får ut av løsningene, men på hva som er viktig for pasientene.

-Dette trenger vi mer kunnskap om

Tjelta mener vi trenger mer kunnskap om FACT på en rekke områder.Som vanlig i Norge, finnes det mange varianter av en fastsatt utenlandsk modell. Derfor er dette aktuelle forskningsområder:

  • Implementering av FACT-modellen i en norsk kontekst.
  • Viktig er det også å se på hva som kan fungere best i rurale versus urbane strøk.
  • I FACT skal recovery (personlig) legges til grunn i alle fasene pasientene er i (jf. timeglasset), og teamet skal være der pasientene ønsker å lykkes med sine liv (og det er forhåpentligvis ikke på behandlers kontor/sykehus). Da må forskningen ha fokus på dette.
  • Det er også flere som er bekymret for om pasientene i ACT-gruppen får et dårligere tilbud når den enkelte behandler må følge opp flere pasienter (høyere caseload). Forskningen vil forhåpentligvis gi mer svar på dette.

Tjelta vil søke om offentlig Ph.d. for å forske på FACT.

 

Gerd-Ragna Bloch Thorsens forskningsstipend

Hun var med på å starte Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning og hadde en sentral rolle i familiearbeid ved tidlig intervensjon ved psykoser (TIPS-studien). Hun så muligheter der andre ikke gjorde det. Credoet hennes var ”Hvorfor ikke?”, og hun fikk ofte gjennom det hun kjempet for. Minnefondet deler hvert år ut tre stipend på henholdsvis 50 000, 30 000 og 20 000, og kroner. Hensikten er å stimulere til implementering av virksom behandling, utprøving av ny behandling eller sette fokus på stigma ved psykisk lidelse. Stipendet kan gå til oppstart av studier eller prosjekter, eller til å ferdigstille påbegynt arbeid.

Neste søknadsfrist er 1. september, 2018 https://www.psykopp.no/forskningsstipender-gerd-ragna-bloch-thorsens-minnefond/

FACT tjenestemodell

Oppfølging ved hjelp av tjenestemodellen FACT innebærer støtte og koordinering av tjenester på samme måte som oppfølging gjennom ACT, men kan veksle mellom individuell oppfølging og teamoppfølging på en fleksibel måte. Omtrent 80-90 % av brukerne får til enhver tid individuell recovery-orientert hjelp (case management), mens omtrent 10-20 % av brukerne får mer omfattende tjenester som beskrevet i ACT-modellen

TEAM: FACT-teamet i bydel Gamle Oslo.

Kommenter:

Mer om

fact act oppsøkende.team forskning oslo nyheter

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen