Nylig ble det kjent at departementene har besluttet at det skal utvikles en ny mastergrad i psykisk helse- og rusarbeid. Denne skal gi økt kompetanse i å ivareta både somatikk og psykisk helse. Dessuten er den tenkt som en spesialisering for sykepleiere.

I går skrev vi på napha.no om planene, og i et intervju sa leder for Sykepleierforbundets fagruppe for psykisk helse og rus, Espen Gade Rolland, at mange sykepleiere har etterlyst en slik master. 

Kan svekke tverrfagligheten

Arve Almvik, som selv har bakgrunn som psykiatrisk sykepleier og erfaring fra utdanningssektoren, den siste tiden som dosent ved Nord Universitet, ser ingen grunn til å utelukke yrkesgrupper som vernepleiere, sosionomer, fysioterapeuter og ergoterapeuter fra en slik utdanning.

Han mener det burde utvikles et felles tverrfaglig mastertilbud, gjerne med mulighet for ulike fordypninger.

– Om ikke annet må vernepleiere, som ofte har overlappende ansvar med sykepleiere, tilbys plasser på studiet. Det er et paradoks av myndighetene å skulle fremme tverrfaglighet gjennom å tilby en master for én yrkesgruppe. Her har Norsk Sykepleierforbund ivaretatt sin egen yrkesgruppe, og i verste fall spent bein under en mangeårig satsing på tverrfaglighet i utdanningene og i fagfeltet, sier han.

Fellesforbundet (FO) reagerer også på planene om master kun for sykepleiere. 

Treffsikre videreutdanninger

Videreutdanningene og mastergradene i psykisk helsearbeid som i dag kan tas ved en rekke universiteter og høgskoler, ble etablert under Opptrappingsplanen for psykisk helse i 1998-2008.

– Det var en satsing på tverrfaglig, psykososial kompetanse. De profesjonsspesifikke utdanningene for sykepleiere, sosionomer og fysioterapeuter ble erstattet av en felles videreutdanning for de med treårig helse -og sosialfagsutdanning fra før, sier han. 

Den nye masteren skal i følge planene sikre kompetanse i tverrfaglig arbeid, men spørsmålet om hvordan, stilte også Gade Rolland seg i intervjuet på napha.no i går. 

Almvik påpeker:

– Å utdanne seg i samlet flokk, ga et godt grunnlag for å styrke det tverrfaglige samarbeidet og bygge kompetanse tuftet på brukerperspektivet og en psykososial tilnærming.

Nå er Almvik bekymret for at et nytt mastertilbud forbeholdt sykepleiere kan ødelegge grunnlaget for de tverrfaglige mastertilbudene som finnes.

-Positivt tross alt

Men, han er enig i at det er viktig med kompetanse innen somatikk, og han er ikke i tvil om at det er viktig for å bedre levekårene og legge til rette for gode liv på tross av psykisk helseutfordringer. Navnet på den nye masteren vitner også om en viktig oppdatering.

– Det er positivt, tross alt, at kunnskap om rus - og psykisk helsearbeid skal gå hånd i hånd i det nye studiet, sier han.

Forventer humanistisk retning

Almvik forventer at studiet får en profil i tråd med et humanistisk kunnskapsgrunnlag som en motvekt til det biomedisinske.

Det psykososiale perspektivet, med relasjonskompetanse, etisk kunnskap og ulike metodiske verktøy, som faglig plattform, var der også på 1990-tallet da han underviste på videreutdanning i psykiatrisk sykepleie. 

– Studentene ble godt rustet til å møte personer med ulike psykiske helseutfordringer. Jeg tenker at sykepleiere tilegner seg tilstrekkelig kunnskap om somatikk i sin bachelorutdanning. Til sammenligning vektlegger heller ikke psykiaterutdanningen påfyll av somatisk kompetanse. I tillegg til opplæring i faget psykiatri, har de 200 timer obligatorisk psykoterapiveiledning.

– Dette må med

Utviklingen av ny master starter sent høsten 2020. Det skjer i regi av RETHOS fase tre. Da skal rammeplanene for de eksisterende utdanningene også revideres. 

– Videreutdanningen i psykisk helsearbeid er absolutt moden for revidering nå etter 22 år, selv om den har holdt seg forbausende godt, sier Almvik.

Helt sentrale dimensjoner av faget må fortsatt være med. Dette dreier seg for eksempel om relasjonsarbeid, samhandling og brukerperspektivet. Samtidig trengs det oppdatering med nye tema inn i utdanningen.

– Rus og psykisk helse er mer integrert og sees i sammenheng i dag, og dette bør med. Menneskerettigheter som fundament, recoveryorienterte tjenester og arbeid med å redusere tvangsbruk må også med, samt kunnskap om hvordan lokalsamfunnet og sosiale forhold virker inn på psykisk helse og psykisk helsearbeid blir viktig, sier Almvik.

Programgruppe settes ned

Kunnskapsdepartementet skal sette ned en RETHOS-programgruppe som skal arbeide med utviklingen av rammeplanene. 

– Det blir viktig at programgruppen blir bredt representert fra ulike deler av tjenestene, utdanningssektoren og brukermiljøene, sier Arve Almvik, faglig rådgiver i NAPHA.