Det finnes en drivkraft for endring i drømmene den enkelte bærer på. Recoveryteamet har laget en verktøykasse for drømmeetterforsking i samtaler.
RECOVERY-TEAMET I TRONDHEIM KOMMUNE: Svein Sørensen, Torill Helen Hansen, Marthe Siira, Anniken Kjøsnes og Lotte Sundes med drømmekort, verdikort og arbeidshefte.
RECOVERY-TEAMET I TRONDHEIM KOMMUNE: Svein Sørensen, Torill Helen Hansen, Marthe Siira, Anniken Kjøsnes og Lotte Sundes med drømmekort, verdikort og arbeidshefte.
Denne artikkelen er blitt til på NAPHA og SPoRs skrivekurs høsten 2019.
Fra 2020 utvides teamet fra 5 til 9 ansatte (7 er fagpersoner og 2 er erfaringsmedarbeidere).
Arbeidet med kortene startet høsten 2016. Arbeidsheftet reSTART ble ferdig sommeren 2019
Hva drømmer du om? spør vi. Det kan være noe å få til, oppleve eller være: Det kan være en leilighet, en venn, være del av en gruppe, ha et kjæledyr, drive med trening, synge i kor, få en kjæreste, barn, hytte, utdannelse, jobb, reise, bil eller en opplevelse av noe.
Å sette seg mål, kan ligne, men har preg av noe mer håndfast, kanskje tryggere? Drømmer har et skjær av det uoppnåelige.
Men, hva skjer når vi snakker om drømmene våre? Jo, vi må tenke oss om, drømme om noe som er friskt, utfordre oss selv, tenke stort, tenke uvirkelig, bryte barrierer, være naive og vi må tørre å feile.
Derfor er drømmeetterforsking så interessant når vi skal støtte den enkeltes recovery.
Vi fem som jobber i Recoveryteamet i Trondheim har latt oss inspirere av CHIME- modellen, coaching og NAPHAs nettsider om Recovery. Sammen med brukere av vårt tilbud, har vi laget arbeidsheftet reSTART, som vi bruker i samtaler hvor vi blir kjent med de menneskene vi jobber med. Heftet inneholder temakort, en beskrivelse av verdigrunnlaget vårt, hjelpeark og skjemaer. Du kan lese om Recoveryteamet, og laste ned reSTART arbeidshefte og informasjon om reSTART gruppetilbud på Trondheim kommunes nettsider.
De fem kortene inneholder refleksjonsspørsmål om hvert sitt tema:
Dessverre gir psykisk helsearbeid i utgangspunktet ofte liten plass til slik utforsking av drømmene den enkelte bærer på. For det første har behandlingsapparatet har fokus på symptomer, diagnoser, medisiner og behandling. For det andre er også vanskelig å snakke om drømmer. Når alt er så negativt, så kaotisk og det kan føles som om uansett hva en gjør, så blir det feil. For det tredje har mange vent seg til bevisst å ikke drømme om noe, enten fordi de har lært at de helst ikke skal drømme stort, eller fordi de ikke tør, eller fordi de ikke vil, av frykt for å mislykkes.
Vår erfaring er at drømmen tvert i mot utløser refleksjon og motivasjon.
For å få det til må vi grave litt. Vi må være drømmeetterforskere. Det er denne kartleggingen som er spennende og som fører til noe nytt. Gjennom drømmen finner vi altså motivasjonen til endring. For å realisere den eller bruke den, blir refleksjonen om de andre verdiene viktig. Kortene Leve med, tilhørighet, håp, optimisme og selvstyring danner en helhet.
I første møte snakker vi om hva recovery betyr og vårt verdigrunnlag.
Videre lar vi personen få velge hvilket kort som ser mest spennende ut (eller minst farlig). Kortene brukes aktivt under samtalene. De gir struktur og fokus. Refleksjonen gir oss viktige opplysninger, slik som dette sitat fra en bruker også sier noe om:
«Det blir spurt om ting jeg aldri har blitt spurt om» (sitat fra samtale).
Vi bruker tid på å finne ut hvilke verdier som er viktige for den enkelte, og hvordan verdiene forstås av personen. De valgte verdiene blir den røde tråd i prosessen.
Når personen lever i tråd med verdiene sine, har han eller hun fokus på det som er viktig for ham eller henne. Dette gir mestring og økt livskvalitet.
Under refleksjonen bruker vi uttrykket snubletråder. Dette er verdier eller egenskaper vi overdriver (som andre ikke liker ved deg) og verdier eller egenskaper vi ikke tåler hos andre. Disse snubletrådene er det viktig å bli bevisst om og reflektere over, for å kunne unngå dem.
«Respekt er en av mine kjerneverdier...Min tidligere behandler «dullet» med meg... Dette førte til at det ble kræsj mellom oss» (sitat fra samtale).
Personen beskriver hva som er vanskelig i hverdagen. Eksempler på dette kan være sjalusi, lav selvfølelse, skyldfølelse, skam, usikkerhet, bitterhet, angst, depresjon, OCD, stemmer, flashbacks og traumer.
Det sentrale blir å avklare om dette er noe han eller hun kan leve med. Vi ser at de som klarer å godta at det er slik, lettere klarer å fokusere på det som er viktig for dem, slik som dette sitatet forteller noe om:
«Det var da jeg aksepterte stemmen i hodet mitt jeg kunne begynne å fokusere på hva som var viktig for meg» (Sitat fra en bruker i samtale)
I enkelte tilfeller ser vi at det er behov for spesialistbehandling. Da videreformidler vi til rett instans.
Sosialt nettverk er viktig. Hva er positivt og hva er negativt? Hva kan jeg gjøre med det? Hvordan påvirker egne eller andres forventninger min sosiale rolle? Hvilken rolle ønsker jeg å ha. Hvilken rolle er mest bekvem?
Dette har også en av dem vi har snakket med noe om: «Da jeg sluttet å leve opp til andres forventninger, ble det mye bedre sosialt».(sitat fra samtale)
Hvordan verdsetter jeg egen mestring? Mange har opplevd negative tilbakemeldinger og har mistet troen på seg selv. Hvordan tåler jeg ros? Klarer en ikke å verdsette egen innsats, så er det lite trolig at det vil føles bedre når drømmen nås.
Vi legger vekt på håp og optimisme, slik dette sitatet gir oss bekreftelse på:
«Hverken behandler eller fastlege klarte å gi meg håp. Recoveryprosessen gir meg håp».
En del av Recoveryteamets verdigrunnlag er «at personen må definere, eie og ha ansvaret for egen prosess». Dermed blir det viktig å avklare hvor mye personen klarer å ta ansvar for.
«Idet jeg begynte å bestemme over angsten, opplevde jeg mestring». (Sitat fra en samtale).
Når vi graver litt, så viser det seg at følelser som sjalusi, bitterhet, angst og depresjonen, eller det andre mennesker ønsker og mener, påvirker personens valg.
Vi bruker kortene som i et spill. Vi kan gå fra kort til kort. Hvilke tema er viktige? Hva må jeg jobbe med? Slik støtter vi recoveryprossessen.
Denne tilnærmingen, med bruk av kortene som verktøy, gir struktur, felles fokus i samtalen og et positivt samarbeid. Slik har en av mottakerne uttrykt det:
«Fokus på verdier, drømmen, selvstyring, ansvar, håp og optimisme, leve med og tilhørighet har vært bra. Ble ikke spurt om dette i individuell oppfølging. Dette har vært til nytte i prosessen»
Denne artikkelen er blitt til på NAPHA og SPoRs skrivekurs høsten 2019.
Fra 2020 utvides teamet fra 5 til 9 ansatte (7 er fagpersoner og 2 er erfaringsmedarbeidere).
Arbeidet med kortene startet høsten 2016. Arbeidsheftet reSTART ble ferdig sommeren 2019
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?