– Vi er på en måte en forlenget arm ut fra helsestasjonene, forklarer Eirill Næs, helsesøster med videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge, som har jobbet ved Villa Adler siden 2010.

Noe som gjør Familiehuset i Tønsberg særegent, er at det er organisert under helsestasjonen, som en enhet i virksomhet for alle hjelpetjenester for barn og unge (BOU) i kommunen. De fleste andre familiehusene har en annen organisering.

Næs sier psykologene gir et viktig bidrag i Villa Adler.

– De fyller ut teamet vårt med psykologkompetanse og kan bidra til god veiledning av foreldre og barn. Det er fint for innbyggerne at de kan få rask hjelp når de strever, av psykologer med så god kompetanse, slår hun fast.

Se hele heftet Psykolog i kommunen - en medspiller

Tilgjengelige psykologer

Når NAPHA er på besøk, møter vi to av psykologene, Helene Trana og Kjersti Tellander. Trana begynte å jobbe på Villa Adler for åtte år siden. Det siste året har hun vært fagleder på huset.

– Nå har også en tredje psykolog kommet på plass i teamet, og vi har fått tilskudd til en fjerde psykologstilling som skal jobbe spesielt med enslige mindreårige flyktninger. Da teller familiehuset etter hvert 11 medarbeidere, forklarer Trana.

Tellander jobber først og fremst med familier knyttet til barnevernet og har kontorplass sammen med dem, utenfor huset.

– Det er positivt å være geografisk tilgjengelig. Samarbeidet mitt med barnevernet handler om å være tett på. Jeg sitter med åpen dør og blir kjent med ansiktene. Det er lett å ha diskusjoner og drøftinger, sier hun.

Flere av de ansatte på Villa Adler har kontor utenfor huset. Planen er at psykologen som skal jobbe mot enslige mindreårige flyktninger, også skal ha det.

Organisering – et spørsmål om å samhandle best mulig

I starten ble det diskutert hvor i kommuneorganisasjonen Familiehuset skulle være. Diskusjonene handlet i stor grad om å tilrettelegge for best mulig samhandling. Det endte opp med at de ble organisert under helsestasjonen.

– Fordelen er at vi kommer tidlig inn. De fleste henvendelsene kommer fra helsesøstre og skolehelsetjenesten. Vi ønsker å være et forebyggende lavterskeltilbud, og det får vi til nå, poengterer Trana.

Samarbeidet med barnevernet har for øvrig utviklet seg i god retning de siste årene, blant annet ved at en psykolog fra Villa Adler er tilknyttet tjenesten.

– Når man er tilgjengelig for hverandre, øker mulighetene for at man går i gang med noe nytt sammen, slår Tellander fast.

Det gjør samhandlingen enklere.

Mange samarbeidspartnere

Barnevernet, Villa Adler og familien kan ofte ha det første møtet sammen.

– Så kan det hende at det blir vi i Villa Adler som jobber videre med familien, med samarbeidsmøter underveis. Andre ganger kan barnevernet oppfordre familier til å ta kontakt med oss når de lukker eller avslutter en sak, sier Tellander.

Hver uke åpner Villa Adler opp for at samarbeidspartnere kan komme og drøfte en familie, anonymt eller med samtykke. Da bruker man tverrfaglige reflekterende team, der psykologene også deltar. For øvrig er Familiehuset representert i ressursgrupper for barnehagene i Tønsberg, der samarbeid og bekymringer for enkeltbarn drøftes.

Psykologene ved Villa Adler er en ressurs for PPT-tjenesten, gjennom samarbeid rundt positiv psykologi inn i skolen og opplæring i «Den nødvendige samtalen» for barnehagepersonalet.

– Sammen med barnevernet har vi ansvar for implementering av FIT (Les fakta om FIT på side 19). Så har vi opplæring i COS (Circle of Security).

Vi har også hatt foreldreveiledningsgrupper og drevet undervisning for barnehagene, sammen med familieveilederne på Villa Adler, forklarer Trana.

Antallet samarbeidspartnere utenfor huset er stort. Når det gjelder de minste barna, samarbeider Villa Adler med krisesentre, spesialisthelsetjenesten og Alternativ til vold, for å nevne noen.

De har også samarbeid med fastlegene, NAV flyktning, voksenopplæringen, tiltak for mindreårige og frivillige organisasjoner.

Blir lyttet til

Psykologenes tilstedeværelse ved Villa Adler påvirker samarbeidet med spesialisthelsetjenesten. Av de ansatte er det bare psykologene som har rett til å henvise barn og ungdom. Trana forteller at man har utviklet et godt samarbeid med spesialisthelsetjenesten for barn og ungdom, med henvisninger begge veier.

– Jeg føler at de har tillit til vurderingene jeg gjør, enten det er suicidvurderinger, vurdering av psykose, sosial kompetanse eller noe annet. Jeg setter pris på å samhandle i et team og føler at jeg får brukt det psykologfaglige mer da enn om jeg for eksempel hadde jobbet bare med psykologer, sier hun.

Hvis jeg sier «dette kan vi jo alle ha noen meninger om», svarer kollegene gjerne:

«Dette synes vi du som psykolog skal gjøre!»

Lærer mye av kollegene

– Vi deltar på møter for å samhandle og blir en slags koordinatorer. Vi koordinerer, men er først og fremst et dialogens hus, hvor vi tilbyr samtaler som gir støtte og mulighet for endring, sier Næs.

– Ja, sier Trana, – og det er viktig for oss at alle barn og unge i Tønsberg kan bruke tilbudene vi har på Villa Adler. Vi har tilbud til mange, og hvis vi tenker at noen andre tjenester vil være til bedre hjelp, loser vi videre i systemet.

Psykologen verdsetter de andre faggruppene som jobber i Villa Adler høyt og slår fast at hun lærer mye av dem. For eksempel har hun fått mye kunnskap fra helsesøstrene om hvordan man kan roe ned barn – og om ernæring og kosthold.

– Jeg har jobbet i spesialisthelsetjenesten før og opplever at jeg lærer mer av de andre faggruppene her i kommunen enn jeg gjorde der. Det er mer stolthet knyttet til det man er her.

– Vi kan etterspørre det andre kan i større grad. Og det går begge veier.

Ubyråkratisk og fleksibelt

Berit Christine Stokstad, helsesøster med videreutdanning i minoritetshelse, forteller at psykologene har blitt mye mer tilgjengelige gjennom Villa Adler.

– Det er godt å kunne drøfte med psykologene. Det er lettere å utvikle tiltak sammen når man jobber nær hverandre, poengterer hun.

Når de fire kollegene skal beskrive hvordan Villa Adler opererer, går ord som tilgjengelighet og lav terskel igjen.

– Det skal være slik at man bare kan komme og banke på døra. Vi tar imot alle som kommer, sier Trana. De oppfordrer brukerne til å fylle ut henvendelsesskjemaet som ligger ute på nettet. Da blir bestillingen tydeligere.

Fleksibilitet er en annen beskrivelse. Stokstad, for eksempel, har mange samarbeidspartnere i arbeidet sitt med minoritetsspråklige. Hun låner lokaler andre steder, for eksempel når hun skal ha barselgrupper.

Skal føle seg velkomne

Trana forklarer at det er et viktig prinsipp for Villa Adler at alle som kommer skal få en følelse av å ha kommet til riktig sted.

– Vi vil være en slags los i systemet som skal høre på folk, hjelpe dem eller vise dem en vei videre.

– Ja, alle skal bli hørt. Mange har prøvd mye og er ganske slitne. Kanskje trenger de først og fremst en støttesamtale, sier Næs.

Alle som banker på døra til Villa Adler, får høre at det bare er å ta kontakt igjen. Men det er ikke alltid de gjør det.

– Vi kan ikke hjelpe alle. Men vi prøver uansett å møte brukere på en slik måte at de kjenner seg styrket. Gjennom empowerment-tenkning, som er godt forankret i familiehuset, ønsker vi å bidra til at brukerne kjenner seg styrket til å håndtere livet i sårbare faser, sier Trana.

– Hele tanken er å høre på folk, sier Tellander.

– Å ta dem på alvor.

Denne artikkelen er en del av inspirasjonsheftet Psykolog i kommunen - en medspiller som du kan bla i på skjerm, laste ned eller bestille.