Trond Aarre, psykiater og leder ved Nordfjord psykiatrisenter, mener psykiske helseproblemer må forstås som forsterkede reaksjoner på livshendelser.

-De fleste pasienter har flere problemer, og jeg har sluttet å tro på at jeg kan hjelpe dem alene, innleder han.

Samhandling

I februar 2017 holdt Aarre innlegg for 15 kommuner fra Rogaland og Sunnhordaland som deltar i KS-Læringsnettverk. Samhandling var et viktig tema på denne nettverkssamlingen (den første i en serie av flere), og Aarre kom med konkrete råd til psykisk helsearbeid i kommuner og spesialisthelsetjeneste. Innlegget hans hadde tittelen «Samhandling i et Recovery-perspektiv – pilarer i lokalbasert rus- og psykisk helsearbeid».

Også KS’ Læringsnettverk innen psykisk helse og rus for store og mellomstore kommuner med samling i Oslo 5.-6. september fikk gleden av å høre Aarres resonnementer, men da i et annet foredrag om helsepolitiske føringer.

Kunstig deling

Aarre forklarer samhandling som en holdning. Han uttrykker bekymring for tjenestenes manglende evne til å forvalte felles helseressurser på en måte som løser utfordringene i helsevesenet. Mangel på samhandling er et av problemene. Et eksempel er at enkelte ansatte i spesialisthelsetjenesten opplever det å veilede personalet ved kommunalt akuttilbud som et problem, og ikke en naturlig del av samhandlingen.

-Vi må føye sammen det som er kunstig skilt på grunn av organiseringen (modellen med to nivåer, kommune- og spesialisthelsetjeneste). Først da kan vi få til pasientens helsetjeneste, slik Helse- og omsorgsminister Bent Høie har lagt det frem som sin kongstanke, konkluderer Aarre.

Omprioritering må til

Aarre er kritisk til det tradisjonelle synet på psykisk lidelse, en biomedisinsk modell som tar utgangspunkt i at noe har gått så galt inne i pasienten at atferden ikke blir bra.

-Som ekspert skal jeg da gi medisiner som virker, eller si noe som er så lurt at folk blir friske av det, forklarer han som en konsekvens.

Men brukerne prioriterer ikke alltid reduksjon av psykiatriske symptomer høyest. Dette kom tydelig frem i en etterundersøkelse utført av Nordfjord psykiatrisenter. Pasientene fortalt at somatisk helse, aktivitet, venner, kjæreste og et bedre seksualliv var viktigere for dem, sier Aarre.

Det gjør at vi må tenke nytt!

Endret forståelse

-De fleste psykiske problemer kan bedre forstås som forsterkede reaksjoner på liv som ikke ble som de kunne blitt, sier Aarre.

Han mener at vi må bevege oss bort fra en biomedisinsk over til en kontekstuell forståelse.

Vi må gjøre noe med vår grunnleggende tenkning og forståelse hvis vi skal greie å møte de personene som søker hjelp på en bedre måte.

- Vi må tenke tilfriskning, i stedet for problem, symptomer og sykdom, sier han.

Tilfriskningsperspektivet

Følgende er sentralt i et tilfriskningsperspektiv slik Trond Aarre ser det. Poenget er hvordan en finner ut hva god hjelp er, nemlig sammen med pasienten:

• Se individet- ikke diagnosen
• Fokuser på ressursene- ikke problemer
• Legg vekt på mestring, ikke understøtting
• Tenk myndiggjøring, ikke underkuing
• Det som er viktig er prosessen, ikke metoden
• Hold fast på målet, ikke midlene

Gode råd

Aarre gir følgende konkrete anbefalinger til tjenester som ønsker å endre seg:

1. Ikke skill mellom folk ut fra hvilken gruppe du mener at de hører til
2. Sikre verdige kår for alle
3. Tilpass tjenestene til det folk trenger, slik at folk slipper å tilpasse seg tjenestene.
4. Ta ansvar for å tette hull i «tjenesteveven»
5. Bruk ekspertkunnskapen i møte med folk som en konsulent- ikke en sjef
6. Omgås folk med forsiktighet, omtanke, medvirkning, respekt og likeverd
7. Husk at det er ikke i molekylene det gjør vondt- det er i møter mellom menneskene