Boka «Barn, vold og traumer» har bidrag fra atten forfattere, tilknyttet som forskere ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).
Den brede fagsammensetningen blant forfatterne, gjør at mange perspektiv trekkes inn i boka, og gir en helhetlig forståelse av traumeproblematikk hos barn og unge. «Barn, vold og traumer» kom ut i 2016.
Målgruppa for boka er fagpersoner som arbeider med barn og unge som utettes for vold eller traume. Boka presenterer oppdatert forskning på traumefeltet i et barnefaglig perspektiv.
Forskningsresultater kan være tung lesning, men denne boka gir mange praksiseksempler slik at teorien kan settes inn i kontekst. Boka er delt inn i fire deler, som har overskriftene: Når katastrofen rammer, å vokse opp med vold, å hjelpe det utsatte barnet, metoder og perspektiver.
Boka beskriver på en god måte hvor ulikt reaksjoner på traumehendelser kommer til uttrykk hos barn og unge. Tekstene gir forslag til hvordan det kan legges til rette for barna når vi møter dem på ulike arenaer som skoler, sykehus, rettsapparat, krisesenter, barnevern eller flyktningmottak.
Forskning støtter at de yrkesgruppene som treffer barn og ungdom bør ha et større ansvar i oppfølgingen, når barn og unge utsettes for vold eller traume. Boka anbefaler at lærere, sosialarbeidere og helsefagarbeidere inntar en mer proaktiv rolle. Kunnskap er nødvendig for å forstå, og dermed kunne iverksette målrettede forebyggende og behandlende tiltak på flere arenaer.
Forfatterne ønsker å bidra med forskningsbasert flerfaglig kunnskap, som gjør at barn og unge som er utsatt for vold og overgrep, eller som har opplevd skremmende og livstruende hendelser, får best mulig hjelp og blir tatt best mulig vare på.
Følgende sitat er sakset fra boka:
«Bruk av manualer og rutiner kan ikke erstatte sosialfaglig skjønnsutøvelse, og det å møte det enkelte barn og familie i deres unike situasjon og foreta konkrete vurderinger underveis».
Boken gir ingen ferdige løsninger, men åpner for refleksjon rundt et aktuelt og viktig tema.
Du vil finne mange verktøy og forståelsesmodeller som er nyttige for å bygge et mer traumeinformert hjelpeapparat.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
