-Her tar de tingene i henda og gjør noe med det.

Det  er den oppsummerende beskrivelsen av hvordan brukerne opplever hjelpen de får fra teamet, ifølge en ny forskningsrapport laget av Senter for psykisk helse og rus ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold.

• Les også omtale av rapporten på NAPHAs kunnskapsbase psykiskhelsearbeid.no

Egne ressurser og livskvalitet

-Jeg er selvsagt veldig glad for at brukerne er så fornøyde med oss, sier fagkoordinator i Psykisk helse- og rusteamet i bydel Gamle Oslo, Nils-Anders Sørnes, til napha.no.

Forskerne har intervjuet 13 brukere av teamet, som gir bistand til mennesker med alvorlige psykiske lidelser og rusmisbruk som bor i egne boliger.

Spørsmålet forskerne ville ha besvart var om brukerne mener at teamet arbeider recovery-orientert i tråd med anbefaling 37 i ROP-retningslinjen, som sier at «Personens egne ressurser må støttes under hele behandlingsforløpet på en slik måte at livskvalitet bedres».

-Ingen er like

-Har dere en bevisst strategi på å jobbe recovery-orientert?

-Vi jobber slik vi alltid har gjort, dette er ikke noe vi har begynt med i det siste. Noe av det jeg legger i å jobbe recovery-orientert, og som vi er veldig bevisste på, er å møte brukerne der de er. Selv om alle brukerne våre har det til felles at de er ROP-pasienter med alvorlig psykisk lidelse og rusproblem, så er ingen individer like. De er på forskjellig funksjonsnivå, formen og psyken deres varierer, understreker Nils-Anders Sørnes.

-Dikterer ikke agendaen

Hovedmålet til teamet er ifølge Sørnes at brukerne skal få et bedre liv. Den moralske pekefingeren er de forsiktige med.

-Vi dikterer ikke agendaen, men lytter til hva de trenger, forteller han.

Teamet jobber ambulant, og reiser hjem til folk. I tillegg er det mulig for brukerne å stikke innom basen på dagtid.

-Er de ikke hjemme en dag, så kommer vi igjen neste dag. De kan ta kontakt med oss når som helst, og vi har også faste besøk hos mange, forklarer Sørnes.

Økonomi og praktisk hjelp

Praktiske gjøremål knyttet til økonomi, eller å sette sammen en seng eller en hylle i en leilighet, er ofte inngangen de bruker til å skape en god relasjon til brukerne.

-Vi hjelper dem i forhold til NAV, bistår med å holde orden i boligen deres slik at de klarer å opprettholde stabilitet og bli boende der, blant annet, sier Sørnes.

Hjelp til rusreduksjon er en annen viktig oppgave for teamet.

-Vi prøver ikke å tvinge dem til å bli rusfri, men å hjelpe dem med å redusere rusbruken, forteller han.

Opplevelser

Teamet forsøker å gi brukerne positive opplevelser, og ofte er det ikke så mye som skal til.

-Vi tar dem med på kino, busstur til Sverige eller turer i skog og mark. For mange kan kino være en stor opplevelse, det kan være lenge siden sist, sier Sørnes.

-Fleksibelt så det holder

Teamet består av 5,6 årsverk, arbeider turnus, og er åpent alle dager inkludert helger fra klokka 0730-22. Nettopp fleksibiliteten og den gode tilgjengeligheten er noe mange brukere trekker frem som positivt. En sier det slik:

«Teamet og vedtaket er jo så fleksibelt så det holder.. Jeg svinger veldig, og når stemmene i hodet blir for mye, da å kunne ta en telefon og bare kunne prate med noen her... Tidligere så har jeg i slike situasjoner kanskje ramla innom akuttpsykiatrien. At de er oppe så sent på kvelden, det har vært veldig viktig for meg. Og helger.»

Det brukerne trekker fram

Her er noe av det brukerne trekker fram som viktige faktorer i teamet:

• Hjelpen vektlegger ressurser og brukerens synspunkter
• Praktisk hjelp og hverdagsfokus (økonomi, arbeid/aktivitet og helse)
• Kontakten preges av respekt, anerkjennelse og likeverdighet
• Stor tilgjengelighet og fleksibilitet, spesielt muligheten for kontakt kveld og helg
• Tidsubegrenset kontakt
• Fag- og relasjonskompetanse
• Positiv masing, og kreativitet i forhold til hjelperollen
• Koordinerte, og samarbeider med andre aktører som NAV, DPS med flere.