Sinn & Samfunn (SOS) er medlemsmagasinet til Mental Helse, landets største diagnoseuavhengige brukerorganisasjon på psykisk helsefeltet. SOS er en av de beste inngangsportene til brukerperspektivet på psykisk helsefeltet. Likevel er det mitt inntrykk at det ikke leses i nevneverdig grad av fagfolk.

Lite tilgjengelig blad

I en enkel undersøkelse jeg gjennomførte sammen med en kollega fra kontrollkommisjonen for et drøyt år siden, var det bare en av de seks sykehusenhetene vi undersøkte som hadde Sinn og Samfunn tilgjengelig for pasienter og fagfolk. Det trenger selvfølgelig ikke være representativt for feltet, men om det skulle være det, er det trist.

Uforståelig

Sinn & Samfunn legges ut på Mental Helses nettsider også, en stund etter at papirversjonen er lansert. Pr. 9. januar ligger utgavene fra det siste året ute. Det betyr at den som er interessert i å oppdatere seg på brukerperspektivet, har god anledning til det.

Det er uforståelig at ikke SOS er lett tilgjengelig i papirformat på alle tjenestesteder. Det burde ligge flere eksemplarer på alle dagsentra, alle venterom og alle sengeposter.

Inspirerende historier

Det er lite som er så inspirerende for dem som sliter som å finne historier om gode prosjekter, og om mennesker som har lykkes med å komme videre i livet etter en psykisk krise. Men når dette ikke er tilfelle, er det antakelig nok et eksempel på at fagfeltet ikke tar brukerperspektivet på alvor.  

I siste utgave av Sinn & Samfunn (5-2011, den er ikke lagt ut på nettet ennå), finner vi blant annet et leserbrev fra Gunn Helen Kristiansen. Kristiansen er aktiv i Mental Helse Asker og Bærum, og medforsker i et forskningsprosjekt på Lærings- og Mestringssenteret ved Blakstad sykehus, hvor hun også er erfaringskonsulent.

Begrepet ”sykdomsinnsikt”

I leserbrevet tar Kristiansen opp forhold rundt begrepet ”sykdomsinnsikt”:

I psykisk helsevern bruker legene ofte argumentet “pasienten mangler sykdomsinnsikt” når de iverksetter tvangsmedisinering. I vestlig medisinsk tradisjon betrakter fagfolk psykose som en sykdom i sjelen som kan bekjempes med medisiner, men mange av pasientene deres føler intuitivt at dette ikke er hele sannheten.

Folk som har opplevd psykose mangler ikke alltid sykdomsinnsikt - de har kanskje en annen sykdomsinnsikt.

Kreative mestringsforsøk

Mange pasienter opplever psykosebildene som kreative mestringsforsøk fra en overbelastet hjerne. Dette er en annen sykdomsforståelse, som medfører en ny måte å tenke helbredelsesprosess på.

Med en sykdomsforståelse som betrakter psykose som et symptom på overbelastning er det viktig å komme så tidlig som mulig til behandling, for å forsøke å få fjernet eller bearbeidet traumer og stress.

Belastning og egenkraft

Belastningsteorien virker på denne måten: Tenk deg at du sitter i godstolen med bena på en krakk. Så kommer det et lite barn og setter seg på bena dine akkurat over kneleddet der du ikke har noen støtte. Etter en liten stund begynner du å få vondt i bena. Du lemper barnet ned på gulvet for å unngå et sammenbrudd i benstrukturen.

Barnet er de psykiske belastningene du utsettes for, og musklene og benstrukturen din symboliserer egenkraftmobiliseringen.

Venter og ser

Når belastningene blir for store må vi ha hjelp utenfra til å fjerne dem eller bearbeide dem. Legene tenker at de vil vente og se om sykdommen utvikler seg. Det blir som å vente på at det kommer et barn til og setter seg på bena dine. Belastningen øker, og hvis bena knekker får du smertestillende til det gror vilkårlig sammen.

Rett til å mene

Dette utdraget fra Gunn Helen Kristiansens leserbrev i Sinn og Samfunn viser at brukermedvirkning også må dreie seg om retten til å ha synspunkter på fenomener og forklaringsmodeller. Det er muligens på dette området brukerperspektivet har kommet kortest.

Radka Toneff

Dagens musikk er Radka Toneff med Ballad of the Sad Young Men. Toneffs album Fairytales (1982) ble i fjor kåret til Tidenes beste norske album av Morgenbladet.