Helt siden skoledagene har jeg trivdes best i ”fri stil”. Jeg analyserte aldri dikt eller andre oppgitte tekster dersom jeg kunne unngå det. Slik har det fortsatt. Hvis jeg hadde hatt litt mer talent, og mye mer selvdisiplin, kunne jeg kanskje drevet det til noe som skjønnlitterær forfatter.

Men dit kommer jeg neppe. Sjansen er nok større for at jeg, med et godt støtteapparat rundt meg, kan bli en noenlunde habil sakprosaforfatter. Jeg vet en del om hvem jeg kan tenke meg å ha med i et slikt støtteapparat. En av dem har allerede takket ja.

Ikke tilstrekkelig representativt

Det første jeg har påtatt meg å gjøre, er å levere henne noen notater. Ja, kanskje til og med en forsiktig og forsøksvis disposisjon til en bok om brukerperspektivet.

Det finnes riktignok mange tekster om brukermedvirkning og brukerperspektivet. Men min støttespiller og jeg har foreløpig ikke funnet en omfattende tekst som både løfter blikket høyt nok og stikker målepinnen dypt nok.

Vi synes ikke noe av det vi har kommet over er tilstrekkelig representativt for brukerperspektivet på psykisk helsefeltet, slik vi fornemmer at det kan skrives fram.

Snart pause som naphablogger

Jeg er svært takknemlig overfor rause redaktører i NAPHA, på vegne av brukerbevegelsen og meg selv, for at de har gitt oss så stort handlingsrom.

Fra en gang ut på nyåret 2014 tar jeg pause fra bloggingen for NAPHA. Det har vært et ønske fra NAPHA om å løfte fram stemmer fra tjenesteapparatet i kommunene.

I tillegg til at en eller flere bloggere fra tjenestene vil gi leserne impulser fra og innblikk i en hverdag som jeg ikke har umiddelbar tilgang til, og derfor ikke kan formidle fra, vil dette gi meg muligheten til å konsentrere meg, i første omgang fram til sommeren 2014, om å skrive artikler på psykiskhelsearbeid.no.

Jeg har skrevet artikler på basen før, men i hverdagen har det i en brøkstilling vært vanskelig å kombinere jevnlig blogging med den fordypningen som kreves dersom man ønsker å skrive artikler som i større grad er kildebelagt og går dypere enn det antydende, aktuelle, meningsmettede og situasjonistiske blogginnlegget.

På ørnevinger

I de tre årene jeg har blogget for NAPHA har jeg sikkert mange ganger tøyd blogginnleggene mine vel langt i ulike retninger. Jeg har nok ikke sjelden skrevet på -. og sikkert også over - grensen for aktivisme, format, sjangerblanding og monomani.

Jeg tar likevel sjansen på å tøye redaktørenes og lesernes tålmodighet nok en gang, når jeg lar dette blogginnleggets hoveddel få form som en mellomting mellom en disposisjon, en innholdsfortegnelse og et innledningskapittel i en lærebok.

Jeg håper og tror at leserne likevel får lønn for strevet. Noen ganger er det godt å seile på ørnevinger. Det er lettere å få øye på noe man liker når man svever høyt. Så kan man heller stupe ned når man har funnet et bytte.

Disposisjon

Del 1 På ørnevinger: Innledning og oversikt

1. Hvorfor trenger vi en bok om brukerperspektivet på psykisk helsefeltet? Hvilke tekster finnes allerede? Hvem har skrevet dem? For hvilke formål? Hvem leser disse tekstene?

2. Psykisk helsefeltet. Hva er et felt? Eksempler på felt. Strukturer og prosesser. Aktører, interesser, prosesser og koalisjoner. Profesjonene. Den lammende godhetsdiskursen. Bourdieus perspektiver. Didaktisk relasjonstenkning. Makt og avmakt. Utviklingstrekk. Økonomiske, politiske og borgerrettslige perspektiver. Marked og styring. Helse-, kultur- eller markedslogikk?

3. Fagets selvforståelse og fagets forkjempere. Hva sier lærebøkene? Hva sier tidsskriftene? Hva sier psykiaterne? Hva sier psykologene? Hva sier sykepleierne? Hva sier akademikerne? Hva sier tjenesteutviklerne?

4. Brukerperspektivet fra de andre perspektivene. Brukerperspektivet fra politikernes ståsted. Brukerperspektivet fra akademias ståsted. Brukerperspektivet fra tjenesteprodusentenes ståsted. Brukerperspektivet fra tjenestebrukernes ståsted. Brukerperspektivets fra medias og publikums ståsted.

5. Ulike begrunnelser for brukerperspektivet. Brukerbevegelsen eller den idealtypiske forbrukerinteresse? Brukerperspektivets røtter. Brukerperspektivets utvikling. Brukerperspektivets fortropper. Brukerbevegelsens pionérer.

6. Brukerperspektivet - grader og nivåer . Brukergrensesnitt. Informasjon.Involvering. Partnerskap. Styring. Fenomen. Individ. Tjeneste. System. Samfunn.

7. Det internasjonale brukerperspektivet. Psykisk helse i ulike kulturer. Det rike nord vs. den tredje verden. Europa, Norden, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. Regionale og globale utviklingstrekk.

8. Det nasjonale, regionale og lokale brukerperspektivet i Norge. Lovverk og politiske føringer. Brukerorganisasjonene. Brukeraktivisme. Brukeraktivisme i media og i sosiale medier. Forholdet mellom fag og erfaring. Erfaringskompetanse.no. De regionale brukerstyrte sentrene.

9. Oppsummering av del 1: Sentrale funn og problemstillinger. Dette kapittelet danner grunnlag for dypdykkene i del 2. Det som fremkommer under de enkelte kapitlene i del 2 i denne disposisjonen, er høyst foreløpige antakelser, for å illustrere hvordan denne delen og disse kapitlene kan komme til å se ut.

Del 2 Dypdykk: Sentrale fenomener, tjenester, personer, bevegelser og utviklingstrekk

10. Lidelse eller identitet? Hvem eier fenomenene? Narrativ, dialogisk og diagnostisk praksis. Profesjonelle beslutninger eller dialogiske forhandlinger?

11. Menneskerettigheter og psykisk helse. CRPD. Ulike former for paternalisme. Tvang. Psykisk lidelse som tildekking av fattigdom og annerledeshet. Diskriminering, stigmatisering og ekskludering på ulike nivåer.

12. Universell utforming for psykisk helse. Universell utforming som fenomen. Universell utforming på andre felt. Universell utforming for psykisk helse på ulike arenaer. Beredskap for kriser og uro. Psykososiale funksjonsnedsettelser. Nye metaforer.

13. Medisiner, miljøterapi og psykoterapi. Overvurdert som tjenester, undervurdert som diskurs?

14. Den sosiopsykobiologiske modellen og brukerens preferanser. Hvorfor tar ikke fagfeltet sine egne maksimer på alvor? Hvorfor bruker ikke brukerbevegelsen fagfeltets maksimer i egen kamp?

15. Psykisk helsefeltets historie fra brukerperspektiv. Historisk teori og metode. Hvordan har andre minoriterer / utsatte grupper selv skrevet seg inn i / revidert historien? Arbeidere, kvinner, etniske og seksuelle minoriteter, og mennesker med fysiske funksjonsnedsettelser. Psykisk helsefeltets historie fra brukerperspektiv i korte trekk.

16. Ekskursjon: Psykisk helsefeltet og brukerperspektivet i England. Historikk. Allianser. Situasjonen i dag. Suksesskriterier.

17. Utvalgte stemmer i brukerbevegelsen. Patricia Deegan. Peter Beresford. Judy Chamberlain. Larry Davidson. Arnhild Lauveng. Mette Ellingsdalen. Målfrid Frahm Jensen. Siv Helen Rydheim. Gunn Helen Kristiansen. Erling Jahn. Anne Grethe Klunderud. Jan Magne Sørensen. Sigrun Tømmerås. Anne Grethe Teien. Heidi Westerlund. Dagfinn Bjørgen. Adrian Lorentsson. (Her kunne vi føyd til femti navn til, og femti navn etter det igjen, og så videre, men et sted må vi sette grensa; poenget er å få fram at brukerbevegelsen også består av personer. Denne lista er høyst foreløpig)

18. Erfaringskonsulenter.Internasjonalt. Nasjonalt. Historikk. Føringer. Lokale utforminger.

19. Overløperne. Fagfolk som har gått foran. Ulike uttrykk for solidaritet. Hva har vært motivasjonen? Marit L. Egeland. Siri Blesvik. Ellen Andvig. Anne Marie L. Dybo. Janecke Thesen. Paolo Pini. Mario Serrano. Jaakko Seikkula. Alain Topor. Marit Borg. Karl Erik Karlsen. Iris Anette Olsen. Gunnar Eide. Gerd Ragna Bloch Thorsen. Eva Svendsen. (Flere) representanter for ansatte ved høyere læresteder (her er det så mange at det blir veldig vanskelig å velge. Det er mulig de må få et eget kapittel)

20. De gode eksemplene i de tradisjonelle tjenestene. Bruken avKOR-skjemaer. Strukturell empati. Dialogiske tilnærminger. Behandlingstilbud som skårer høyt på alle kvalitetsparametere. Barneansvarlige i spesialisthelsetjenesten. Hvem er best på informasjon? Morild. KickOff. Nesten helg. De beste dagsentrene. Kulturhjørnet. LMS.

21. Kultur som formidler mellom psykisk helse og samfunn. ABUP. Kraftverk. Husbandet. Teaterprosjektene. Kristiansand kommune. Bergen kommune. Porsgrunn kommune. Internasjonale eksempler.

22. Oppsummering av del 2. Sentrale funn og problemstillinger. Dette kapittelet danner grunnlag for del 3. Overskriftene i del 3 i denne disposisjonen er høyst foreløpige antakelser, for å illustrere hvordan denne delen og disse kapitlene kan komme til å se ut.

Del 3. Modeller for psykisk helsefeltet og brukerperspektivet mot 2030.

23. Psykisk helsefeltet fra brukerperspektiv

24. Brukerperspektivet fra borgernes og brukernes perspektiv

25. Fra erfaring til fag

26. Mot en ny fagforståelse på psykisk helsefeltet

27. Strategi: Kamp og samarbeid – mot hvem, med hvem, når og hvor?

28. Avslutning

Vel blåst?

Puh...Det var en kraftanstrengelse. Ikke fordi det er så tungt å skrive de setningene som utgjør disposisjonen og notatene over. Men det er krevende å holde så mange tanker i hodet samtidig, og å gruppere dem noenlunde fornuftig, særlig når man ikke bruker kilder eller jukselapper.

Noen få kommentarer til disposisjonen: Det vil nok medføre mye arbeid for å skaffe kildemateriale til mange av kapitlene. Dette er neppe en bok som kan skrives av en forfatter, i hvert fall ikke hvis han / hun ikke kan gjøre det på heltid over en lang periode. Men det kan kanskje være mulig å sette sammen en redaksjon som i sin tur kan skaffe forfattere til de ulike kapitlene?

En annen, enklere og mer nærliggende mulighet er at dette kan være en huskelapp for meg og andre når vi skal skrive artikler under fanen brukerperspektivet på psykiskhelsearbeid.no. Hvem vet - om noen år har vi kanskje det kildematerialet vi trenger der?

Uansett er jeg takknemlig for kommentarer og innspill - til disposisjonen, til temaer og til kilder. Bruk gjerne kommentarfeltet til dette blogginnlegget til dette formålet.

Dagens musikalske

Vi må aldri gi opp drømmene, selv om målet kan synes langt borte av og til. Lytt til Van Morrison med Into The Mystic.

Notater til en bok om brukerperspektivet

Notater til en bok om brukerperspektivet

Mer om

Les også