-FN-konvensjonen legitimerer ikke tvang

-FN-konvensjonen legitimerer ikke tvang

Publisert: 24. august 2011.   Endret: 09. januar 2021

-Selv om FN-konvensjonen sier at funksjonsnedsettelse ikke i noe tilfelle kan være en grunn til å begrense noens frihet, så tillater nesten alle land i verden bruk av tvang.

Jurist Anna Nilsson (t.v.) og Mette Ellingsdalen i WSO

TAR DOKTORGRAD OM TVANG: Jurist Anna Nilsson. FOTO: Roald Lund Fleiner/napha.no

TAR DOKTORGRAD OM TVANG: Juri...

Det sa den svenske juristen Anna Nilsson, da hun besøkte Amaliedagene på Gaustad i Oslo tidligere denne uka.

Tar doktorgrad

Nilsson driver med et doktorgradsarbeid, der hennes hypotese er at svensk lov om vergemål og tvangslovgivningen ikke lever opp til FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (se article 14: 1b, red anm). Sverige har både undertegnet og ratifisert konvensjonen.

-Både svensk lov som gjelder vergemål og tvangslovgivningen går ut på at andre tar beslutninger på dine vegne. Jeg skal se på i hvilken grad dette er forenlig med FN-konvensjonen som Sverige har ratifisert, sier Nilsson.

-Norge felt

Norge undertegnet konvensjonen i 2007, men har ikke ratifisert den, slik at den ennå ikke er blitt en del av norsk lov.  Likevel mener Marianne Røiseland, generalsekretær i Rådet for psykisk helse og debattleder under Amaliedagene, at Nilssons arbeid også blir svært relevant for Norge.

-Mange hevder at tvangsbruken slik den praktiseres i Norge er i strid med FN-konvensjonen. Tvang er et av de områdene der Norge har blitt felt i Menneskerettighetsdomstolen, påpeker Røiseland.

-Svært relevant

-Det finnes for  dårlig og lite dokumentasjon om tvangsbruk i et menneskerettighetsperspektiv.  Derfor er Anna Nilssons arbeid svært relevant og interessant også for oss, sier hun.

Norge vs Sverige

Anna Nilsson sier at hun ikke kjenner godt nok til norsk lovverk til å kunne trekke konklusjoner om det, men hun har fulgt litt med:

-Jeg leste litt av Paulsrudutvalgets innstilling, og jeg får inntrykk av at det norske lovverket gir noe bedre beskyttelse mot tvang enn det svenske. Er du først inne på tvangsparagraf i Sverige så kan du ikke beskytte deg mot noe, heller ikke elektrosjokkbehandling for eksempel, sier Nilsson til napha.no.

Ser paralleller

Hun ser likevel paralleller:

-Hege Orefellen peker i sin dissens i Paulsrudutvalget på noe av det samme som jeg ser på i mitt doktorgradsarbeid, nemlig at det eksisterende lovverket ikke er forenlig med FN-konvensjonen, sier Nilsson.

-Paradigmeskifte

Leder i organisasjonen We Shall Overcome, Mette Ellingsdalen, var også opptatt av FN-konvensjonen i et innlegg hun holdt.

-Konvensjonen innebærer et paradigmeskifte, ved at man ser på mennesker med funksjonsnedsettelser på en ny måte. Vi er rettssubjekter, ikke et problem som skal løses. Konvensjonen betrakter oss som mennesker med rettigheter på lik linje med alle andre, mener Ellingsdalen.

-Begrensninger i omgivelsene

Også Anna Nilsson snakket om dette skiftet i perspektiv som konvensjonen er tydelig på:

-I konvensjonen slås det fast at funksjonsnedsettelse ikke kan ses på kun som et resultat av egenskaper hos individet, men også som et resultat av begrensninger i omgivelsene. Det gjør at man i konvensjonen også ser på spørsmålet om tvangsbruk på en ny måte, mener Nilsson.

TAR DOKTORGRAD OM TVANG: Jurist Anna Nilsson. FOTO. Dagfinn Brørs

Mer om

Nyheter

Les også

Publisert: 14/4/2009

Hvor er de gode samarbeidsavtalene?

Publisert: 15/4/2009

Faglig startskudd

Publisert: 22/6/2009

Opplæring av ACT-team

Publisert: 07/10/2009

Mobiliser nettverket

Publisert: 14/12/2009

- Del på kunnskapen

Publisert: 06/1/2010

Østfold vant anbudet

Aktuelt
Publisert: 20/1/2025
Webinar

Konkrete tips for å beholde seniorer i arbeidslivet

– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.

Siste fra Kunnskapsbasen
Publisert: 16/1/2025
Foredrag

Tre grep kan løse utfordringen med for få yrkesaktive hender i 2050

– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.

Publisert: 03/12/2024
Praksiseksempel

Tar grep for å gi innbyggerne i Lillestrøm lettere vei til psykisk helsehjelp

– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss