-I flere sammenlignende studier ser vi at pasienter som møter et IPS-regime har dobbelt så stor sjanse til å havne i en varig jobb som pasienter som først blir behandlet, og deretter forsøkt attført til arbeidslivet, sier IPS-nestor Miles Rinaldi.
BODØ-KONFERANSE: Miles Rinaldi (t.h.) i samtale med avdelingsdirektør Randi Mobæk (midten) og prosjektleder Lena Heitmann fra Stavanger Universitetssjukehus, under første dag av Klar-ferdig-gå-konferansen i Bodø. FOTO: Erik Veigård.
BODØ-KONFERANSE: Miles Rinaldi (t.h.) i samtale med avdelingsdirektør Randi Mobæk (midten) og prosjektleder Lena Heitmann fra Stavanger Universitetssjukehus, under første dag av Klar-ferdig-gå-konferansen i Bodø. FOTO: Erik Veigård.
Det er like greit å lære seg begrepet først som sist. IPS, som står for Individual placement and support (Individuell Jobbstøtte), handler om tverrfaglig fokus på at mennesker med psykiske lidelser skal hjelpes raskt tilbake i jobb.
-Den tradisjonelle måten har vært å behandle pasienten først, og når vedkommende friskner til, vurdere om han eller hun kan jobbe. IPS snur det på hodet. Vi spør med en gang om pasienten kan tenke seg å jobbe, og så går vi i gang med å finne arbeid, sier Miles Rinaldi.
Miles Rinaldi er sjef for Recovery & Social Inclusion ved et av de store offentlige helseforetakene i London, South West London and St. George’s.
Han regnes som en av nestorene bak IPS-modellen, et fenomen som så dagens lys i USA på 1980-tallet, og som nå er i bruk av helsevesenet i seks europeiske land: Storbritannia, Italia, Tyskland, Sverige, Belgia og Nederland.
-Svært enkelt sagt er IPS et tverrfaglig fokus på å få pasienter med tunge psykiske lidelser raskt ut i jobb. Vi har god dokumentasjon fra flere land på at modellen bidrar til høyere deltakelse i arbeidslivet og gir bedre helse og mer trivsel for den enkelte. Jobb under behandling er en suksess, sier Miles Rinaldi.
I Bodø arrangerer Nordlandssykehuset og Universitetssykehuset Nord-Norge denne uken en konferanse med fokus på arbeidets betydning for helsen til mennesker med psykiske lidelser. Psykiske problemer regnes som hovedårsak til en tredel av alle uførepensjoner i Norge, og uføreandelen blant unge med alvorlige psykiske lidelser øker.
Arrangørene bak Klar-ferdig-gå-konferansen i Bodø har viet de tre dagene til å se nærmere på IPS-modellen. Den forutsetter nytenking og stor grad av samhandling mellom ulike offentlige etater om tilbudet skal organiseres i Norge.
Miles Rinaldi anbefaler varmt at det gjennomføres i Norge, og i Europa for øvrig. Han hevdet overfor de fremmøtte fra helsesektoren, attføringsbransjen og NAV at IPS er langt bedre enn tradisjonell attføring.
-I flere sammenlignende studier ser vi at pasienter som møter et IPS-regime har dobbelt så stor sjanse til å havne i en varig jobb som pasienter som først blir behandlet, og deretter forsøkt attført til arbeidslivet, sa Rinaldi.
Han viste til en samlestudie fra de seks europeiske landene som bruker IPS. 55 prosent av IPS-pasientene kom seg ut i vanlig arbeid, mens bare 28 prosent av de som møtte tradisjonell behandling kom i jobb.
IPS-pasientene holdt seg også lenger i arbeid, tjente mer og hadde i mindre grad tilbakefall som førte til innleggelse.
Hovedingrediensen i IPS-modellen er at teamet som behandler personer med psykiske lidelser har med en attføringskonsulent i gruppen. Vedkommende kommer noen ganger fra attføringsapparatet, andre ganger fra helsevesenet, men er fast medlem i behandlingsteamet. Denne personens oppgave er å bringe jobbspørsmålet på bane tidlig i behandlingsforløpet, og følge opp pasienten underveis.
-Det er den mest synlige forskjellen. Minst like viktig er det at hele teamet holder samme fokus og arbeider mot dette samme målet. IPS forutsetter samarbeid på tvers av etats- og profesjonsbarrierer, og ikke minst at vi legger gammelt tankegods på hyllen, og kvitter oss med myter om at syke mennesker ikke kan arbeide, sier Rinaldi.
Les også på napha.no:
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?