Ifølge doktorgradsavhandlingen har unge enslige flyktninger flere symptomer på depresjon enn norske ungdommer, selv etter å ha bodd flere år i landet. Likevel rapporterer de like stor grad av livstilfredshet.

-Det kan skyldes at tilfredshet med livet gjerne er sterkere knyttet til personlige egenskaper enn det som skjer rundt oss, sier psykolog Karoline Brobakke Seglem, som forsvarte sin avhandling ved Universitetet i Oslo 11. desember.

Hverdagsstress like ille som traumer

Brobakke Seglem har undersøkt psykisk helse, og betydningen av ulike bakgrunns- og miljøfaktorer for tilpasning blant unge enslige flyktninger etter bosetting i Norge.

Mens man ofte har en tendens til å tenke at unge enslige flyktningers psykiske plager skyldes traumatiske erfaringer før og under flukten, er et av funnene i avhandlingen at hverdagsstress synes å være vel så viktig, står det i en pressemelding sendt ut i anledning disputasen.

Gir mer helhet

Ved ikke bare å fokusere på psykiske plager, men også livstilfredshet, bidrar avhandlingen til å gi oss et mer helhetlig bilde av unge enslige flyktningers psykiske helse enn det som hittil har vært vanlig, står det videre i pressemeldingen.

Familie viktig

Familiebånd og støtte er viktig for tilpasning. Unge flyktninger som har kontakt med familiemedlemmer i Norge opplever en nedgang i antall depresjonssymptomer sammenlignet med de som står helt uten familie.

Stor undersøkelse

Avhandlingen baserer seg på en stor undersøkelse ved Folkehelseinstituttet av unge enslige flyktninger som har fått innvilget opphold, og som nå bor i ulike kommuner over hele Norge. De hadde i gjennomsnitt vært bosatt i rundt fire år da de deltok i undersøkelsen.