Åtte steder i Norge er i gang med Housing First. Bostedsløse skaffes bolig med tett oppfølging, uten å gå veien om rehabilitering og botrening først. Trondheim har kommet lengst, og har så langt positive erfaringer.
-Erfaringene man har gjort seg så langt er veldig positive, sier Boel Helgesen, rådgiver i Trondheim kommune.
I Drammen denne uka traff hun andre som jobber med Housing First på disse åtte stedene i Norge: Bergen, Sandnes, Stord, Sandefjord, Drammen, Mandal, Moss og Trondheim.
Housing First kommer fra USA, og ble utviklet i forhold til bostedsløse med problemer knyttet til psykisk helse og rus. Modellen bygger på Sam Tsemberis´ modell «Pathway to housing».
Housing First har blitt en slags motvekt til trappetrinns-modellen, der personer med boproblemer først skal opparbeide seg boevne gjennom behandling og rehabilitering, før de får tilbud om varig bolig. Erfaringene viser at mange ikke en gang klarer første trinn i dette løpet, og således forblir bostedsløse.
-Vi trenger en holdningsendring også i Norge i forhold til dette, mener prosjektleder for Housing First i Bergen kommune, Elisabeth Franzen.
Tema for samlingen i Drammen denne uka var bruk av kartleggingsverktøy, og hvordan man kan jobbe med kompetanseheving og erfaringsoverføring på tvers av prosjektene.
-Det er inspirerende å treffe andre som jobber med Housing First, og vi har åpenbart noe å lære på tvers av prosjektene, mener Franzen.
Housing First er nokså nytt i Norge. Trondheim er blant dem som har kommet lengst. Der er man godt i gang med det praktiske arbeidet, og man har gjort en del erfaringer knyttet til fremskaffelse av boliger og etablering av oppfølgingstjenester. I Trondheim har man i stor grad valgt å benytte seg av kommunale utleieboliger i vanlige boområder, noe som altså så langt har gitt positive erfaringer.
Et helt sentralt prinsipp i Housing First er at brukeren selv får velge bolig med hensyn til beliggenhet og utforming. Det handler både om hvor man trives i byen, samt avstand til familie, venner, arbeid og andre viktige ting i hverdagen.
Å få tildelt bolig uten selv å påvirke beliggenhet og nabolag, kan for mange både være upraktisk og demotiverende. Internasjonale undersøkelser viser at innflytelse med hensyn til valg av bolig er sentralt for at brukeren blir boende der over tid, og trives i boligen.
Teamene skal bruke det meste av tiden på direkte brukerrettet arbeid. Innsatsen er oppsøkende, og retter seg mot tiltak i hjem og nærmiljø. Samhandling med øvrig tjenesteapparat utgjør også en viktig del av oppfølgingsarbeidet.
-Det kan ofte være vanskelig å finne balansepunktet mellom å være aktivt oppsøkende og samtidig la brukeren være i fred. Selv om hjelpebehovet i perioder varierer, så vil de fleste ha behov for hjelp i lang tid etter innflytting, sier Boel Helgesen.
Deltakerne i nettverket består av ledere og koordinatorer fra kommunene som har Housing First-prosjekter, samt Husbanken og NAPHA. Nettverket har i tillegg nedsatt en arbeidsgruppe som skal planlegge en erfaringssamling til høsten for alle som jobber i Housing First- prosjektene.
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?