«Hei» er navnet på et nytt brettspill, som er utviklet av to psykologer til hjelp for fagpersoner som jobber med barn med ulike vansker. Randaberg kommune er plukket ut spesielt til å teste effekten av spillet.
FIKK IDEEN SOM STUDENTER: Barnepsykologene Guro Winsnes (t.v.) og Kristin Sommerseth Olsen fikk ideen til spillet allerede i studietiden for snart ti år siden, da de merket hvor vanskelig det kunne være å få barn til å snakke og åpne seg. FOTO: Helse Stavanger HF.
FIKK IDEEN SOM STUDENTER: Barnepsykologene Guro Winsnes (t.v.) og Kristin Sommerseth Olsen fikk ideen til spillet allerede i studietiden for snart ti år siden, da de merket hvor vanskelig det kunne være å få barn til å snakke og åpne seg. FOTO: Helse Stavanger HF.
Den voksne deltar i spillet sammen med barnet eller ungdommen. Illustrasjonsfoto: Roald Lund Fleiner/NAPHA.
-Vi ser at barna ofte har utrolig mye tanker og ord om ting når de får tilgang til det gjennom lek, sier kommunepsykolog i Ås, Guro Winsnes.
Som student for snart ti år siden erfarte hun og studievenninnen Kristin Sommerseth Olsen hvor vanskelig det kunne være å få barn til å snakke og åpne seg.
-Alle som jobber med barn kan nok kjenne seg igjen i det at man har snakket med et barn som har formidlet seg veldig lite, sier Winsnes.
Løsningen for de to ble å lage et brettspill. Etterhvert har pågangen fra andre fagfolk blitt så stor at de innså at tiden var inne til å få laget spillet og distribuert det i større skala enn de manuelle versjonene de selv laget tidligere.
«Hei» utfordrer spillerne til å fortelle om hva som gjør dem sint, glad, redd, hva man liker og ikke liker. Egne spørsmålskort kan spørre om hvem som kan gjøre deg mest sint, eller be deg fortelle om en gang du fikk dårlig samvittighet.
-En viktig side ved spillet er at den voksne deltar på likeverdig basis som barnet, og svarer på de samme spørsmålene, forteller Winsnes.
Hun legger ikke skjul på at noen kan synes det er krevende å skulle svare på så personlige spørsmål om seg selv i en terapisituasjon.
-Nøkkelen er å gi et svar som barna kan kjenne seg igjen i. For eksempel bruker jeg å si at en gang jeg var barn eller like gammel som deg, så ble jeg sint på den og den, eller jeg fikk dårlig samvittighet for det og det, forklarer hun.
Hun understreker at man i en terapeutisk setting som voksen må ha et perspektiv på hva man sier og gjør, og hvilken hensikt det har.
-Man skal tilpasse svarene til barnets utviklingsnivå, og hva som kan være nyttig for barnet, påpeker Winsnes.
Hvilke av kortene og spørsmålene man tar med i spillet tilpasses også barnets eller ungdommens utviklingsnivå. Samtidig er det viktig å ikke presse barna til å svare når de ikke vil.
-Vi ser at en del barn har veldig korte svar i starten, som for eksempel at Jeg forteller hemmeligheter til bestevennen min. Men etterhvert som de blir tryggere, og spillet viser dem hvilke tanker og følelser det er mulig å snakke om, så endrer dette seg gradvis og de åpner seg mer, sier hun.
Sjefpsykolog ved Stavanger Universitetssjukehus, Lars Ravn Øhlckers, forteller at spillet også skal brukes i alle poliklinikker på sykehuset.
-Vi ser at klinikerne liker det. De lagde dette spillet for hånd, og fikk etter hvert en venteliste på over hundre, fra folk som jobber på et bredt spekter av arenaer, sier Øhlckers.
Nettopp det at interessen har kommet fra ulike fagområder er litt av bakgrunnen for at man tester ut spillet i Randaberg kommune.
-Arbeidet med barn i en kommune er veldig tverrfaglig. Mange andre yrkesgrupper har hatt gode erfaringer med spillet, som helsesøstre, barnehagepersonell eller ansatte i skolen, forteller Guro Winsnes.
Randaberg kommune er Norges minste fatslandskommune.
-Vi valgte en liten kommune som testkommune fordi det er oversiktlig og vi da lettere kunne samle alle som jobber opp mot barn. Vi vet jo at psykososiale tjenester for barn og unge i kommunne skal bygges opp. Da trenger man lokale, fleksible verktøy. Vi i spesialisthelsetjenesten er interessert i å bidra til at man kan løse utfordringer på et så lavt nivå som mulig for å få differensierte tjenester, sier Øhlckers.
Målet med å prøve det ut bredt i en kommune er å se om spillet er en god vei inn til barna, om det kan hjelpe dem til raskere å komme tilbake til en god utvikling, og om det vil hjelpe dem til å få orden på følelser og tanker.
Han forklarer også satsingen på spillet med at det er vokst frem nedenfra, fra et behov i praksisfeltet.
-Det er ikke et resultat av en overordnet styring. Vi vet såpass som at de initiativene som vokser ut av praktiske behov ofte er de som er mest liv laga, mener Øhlckers.
Den voksne deltar i spillet sammen med barnet eller ungdommen. Illustrasjonsfoto: Roald Lund Fleiner/NAPHA.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?