De har spennende gjøremål i Kautokeino kommune og føler at de tilbyr brukerne god hjelp. Men det er ikke bare derfor Solbjørg, Pirkko-Liisa og Marit trives på jobb.
ENGASJEMENT I KAUTOKEINO: Solbjørg Valio, Pirkko-Liisa Hoffren og Marit Bals kjører ofte lange avstander når de jobber med brukere. (FOTO: Anne Kristiansen Rønning/ NAPHA.)
ENGASJEMENT I KAUTOKEINO: Solbjørg Valio, Pirkko-Liisa Hoffren og Marit Bals kjører ofte lange avstander når de jobber med brukere. (FOTO: Anne Kristiansen Rønning/ NAPHA.)
Kilde: Thon Hotels og visitnorway.com
Hun serverer tørket reinkjøtt, den gamle damen foran oss. På veggene vitner mange fotografier om et fantastisk liv. En staselig reineier. Kvinner med barn i samekofter. Rein som løper. Nå har hun blitt over åtti, og livet begynner å si fra. Det har vært en sterk depresjon.
Med åra kom behovet fra hjelpen fra kommunenes psykisk helsearbeidere.
-Hun der er nesten som en mor for meg. Hun ordner det meste, smiler den gamle humoristisk og nikker mot Solbjørg Valio, som er psykiatrisk sykepleier.
Valio forteller at problemer helst skal holdes innen for husets fire vegger i mange samiske familier.
-For mange av er det helt avgjørende å ha noen utenfor familien å snakke med, sier hun.
Hun trygger den gamle kvinnen. Hjelper til med å gjøre dagene forutsigbare. Det har hjulpet. Smilet er oftere å se nå.
-De som trenger hjelp fra oss kan kontakte oss direkte. Ofte får de hjelp samme dag, sier Valio.
Rundt 85 prosent av innbyggerne i Kautokeino er samisktalende. Det bor også en del finner her, og etnisk norske. Da er det kjekt at de tre som jobber i psykiatritjenesten behersker tre språk.
Valio og Marit Bals har spesialkompetanse på det samiske. Bals kommer fra en reindriftsfamilie. Valio er også same, av bofast bondeslekt. Mens Pirkko-Liisa Hoffren er finsk. Det er også et stort pluss å ha henne i tjenesten.
-Mange finner bor i Kautokeino, riksgrensen er bare fire mil unna. Jeg synes det er flott å jobbe her, sier Hoffren, før hun forsvinner ut i vinterdagen for å gi en bruker dosett og en samtale.
I en kommune som dette, der en del av brukerne må foreholde seg til årstidene og reindrifta, er det egne utfordringer.
-Vi må respektere at de kanskje er på fjellet når de egentlig skulle vært nede og møtt oss. Det kan være reinflytting og -slakting. Da er det ikke noe annet å gjøre enn å vente. Vi har ikke snøscooter og firehjuling, sier Valio.
Det er også annen kunnskap som er viktig når man har samiske brukere. For eksempel har mange en annen sykdomsforståelse enn den typisk norske.
-De tror sykdom kan være skjebnebestemt, noe som er ment å være slik. Troen på ganding, at noen kan kaste ondskap og sykdom på en, er også fremdeles høyst levende.
-Da er det viktig å møte dem med respekt, samtidig som man gir god hjelp, sier Bals, som er ergoterapeut og nå tar master i psykisk helsearbeid ved Universitetet i Tromsø – på akkurat dette temaet.
For tiden er det forandringer på gang i samekulturen.
-Man blir presset til å slakte deler av reinflokken, det er for mye rein i forhold til næringsgrunnlag. Dette fører til at unge som har planlagt et liv innen reindrift ikke får muligheten til det.
-For noen er det da vanskelig å finne sin plass. Dette kan føre til psykiske problemer, sier Bals.
Solbjørg Valio har jobbet mye med å profilere den psykiske helsetjenesten i Kautokeino, eller psykiatritjenesten, som de selv kaller det her. Og for tre år siden fikk hun en pris av Norsk Sykepleieforbund, avdeling Finnmark. De kåret henne til årets sykepleier i fylket.
-Jeg ble nesten flau da. Vi er flere som har jobbet sammen her i kommunen, som fortjener den prisen, sier Valio selv.
Hun forteller at det er mye skam forbundet med å slite psykisk i den samiske kulturen.
-Vi jobber bevisst med å gjøre det mer akseptert. Vi har for eksempel jobbet mye med Verdensdagen for psykisk helse. Da har vi hatt arrangementer med spennende foredrag, blant annet, der personer med psykiske lidelser selv har fortalt om erfaringer. Foredragene har vært åpne for alle. Også i skolen har vi hatt arrangementer for elevene.
De har også etablert en kafé, for brukere som sliter med rus og den psykiske helsa. Den er åpen hver onsdag.
-Kafeen er gull verdt. Det er mange ensomme her, som setter stor pris på å få komme og møte andre, sier Valio.
Som utdannet seg til psykiatrisk sykepleier først i voksen alder, etter å ha vært hjemme med åtte barn.
-Jeg trives godt på jobb. Vi har kommunepsykolog vegg i vegg og et godt samarbeid med kommuneledelsen og spesialisthelsetjenesten. Jeg har aldri opplevd ikke å bli hørt av kommunen. Det gode samarbeidet vi har med Samisk nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsevern og rus (SANKS) betyr også mye, sier hun.
De kan alltid ta en telefon, om det er noe.
Når man bor så langt unna andre fagmiljøer, er det også viktig med kurs og kompetanseutvikling.
-Vi har vært heldige, og har fått en del av dette, fortsetter Valio. Før hun slår fast at det er nyttig for de tre kollegaene å ha hverandre. De jobber tett sammen om brukerne.
-Vi har en spennende jobb og trives sammen. Oppstår det vanskelige situasjoner, bruker vi hverandre som ventil.
Når det gjelder brukere som også sliter med rus, samarbeider de tre psykisk helsearbeiderne med kommunens ruskonsulent.
-Det er også et nyttig samarbeid. Mange av våre brukere har rusproblemer, og da hjelper vi dem på lik linje med andre, sier Valio.
-Hva med de etnisk norske, hvilke problemer ser man hos dem?
Det er ikke en noe merkbar forskjell på problematikk der. De sliter ofte med mye av det samme som de andre, slår den psykiatriske sykepleieren fast.
Kautokeino har en høyere arbeidsledighet enn gjennomsnittskommunen. Men det er mindre alkohol blant ungdommen nå enn før, ifølge Marit Bals.
-Trenden heller mer mot råning/ bilkjøring. Rånekulturen er på vei tilbake, med edru ungdommer i bilen, forteller hun.
Over halvparten av innbyggerne i Kautokeino er under 30 år. Stedet har videregående skole og en samisk høgskole med et rikt utvalg av fag.
- Mange som finner seg en kjæreste i reindrifta, og da blir de her. Trenden er at kvinnene tar utdanning, mens mennene er i reindrifta, sier Bals.
Kilde: Thon Hotels og visitnorway.com
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?