Musikkterapi for personer innlagt med psykose gir motivasjon, mestring, glede, vitalitet og håp. Det viser ny doktorgrad.
-Mange av pasientene jeg har intervjuet sier at det å være motivert til å stå opp om morgenen er noe de ikke opplever ofte. Musikken gir dem denne motivasjonen, forteller musikkterapeut Hans Petter Solli.
Solli jobber ved Lovisenberg diakonale sykehus. Han har studert pasienters erfaringer med musikkterapi på lukket psykiatrisk avdeling. 25. november disputerer han med sin doktorgrad, ved Griegakademiet i Bergen.
-Målet var å undersøke hvordan musikalsk deltakelse oppleves av personer diagnostisert med psykose, og få kunnskap om hvordan dette kan bidra i deres bedringsprosess, sier han.
Deltakerne snakker om frihet når de beskriver hvordan de opplevde å gå i musikkterapi: Frihet fra sykdom, stigma og psykiatrisk behandling. Musikkterapi bidrar på den måten til å bygge en mer positiv selvfølelse og positiv identitet. Videre forteller deltakerne om reduksjon og fravær av symptomer under aktivt musikalsk samspill.
Solli ser på musikkterapi som en recoveryorientert praksis.
-I et recoveryperspektiv understrekes viktigheten av å delta i meningsfulle aktiviteter sammen med andre, for på den måten å bygge en mer positiv identitet og gi håp for fremtida. Dette er én av måtene musikkterapi kan støtte den personlige bedringsprosessen under et sykehusopphold, sier han.
Han mener at musikkterapi bør tilbys som en integrert del av behandling og oppfølging av pasienter diagnostisert med psykose.
Solli ble overrasket over hvor velformulerte og verbale pasientene han snakket med var.
-Psykose handler jo om virkelighetsbrist, så jeg lurte litt på om alt de kunne fortelle kunne brukes i vitenskapelig sammenheng, røper han.
Men de kunne beskrive godt både hva musikk var for dem, hvorfor det var viktig og hvilke opplevelser musikken ga dem.
-Tidligere forskning viser til øyer av friskhet som du kan ha selv om du har psykose. Musikk kan være en sånn type øy, tenker jeg.
De som er intervjuet er fornøyd med å kunne utvikle de friske delene av seg selv.
-Både når de lytter til musikk eller spiller selv sier de jeg har intervjuet at dette handler om å få bruke den friske delen heller enn å jobbe med den syke, sier Solli.
Studien er tilknyttet Griegakademiets senter for musikkterapiforskning (GAMUT), og er finansiert av ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering.
Les også på napha.no:
Les på NAPHAs kunnskapsbase psykiskhelsearbeid.no:
Sjekk ut metodene og de operative rutinene som Skar-prosjektet, et samarbeid mellom Den Norske Turistforening (DNT) og Oslo kommune bydel...
– Psykiske helsetjenester i kommuner kan tjene mye på å spille på lag med frivillige organisasjoner, sier Hege Eika Frey
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
