Samhandlingstiltak i hele UNNs nedslagsfelt (31 kommuner) var aktuelle kandidater, og det var altså ACT-teamet i Tromsø som stakk av med seieren.

-Vi er stolte og glade. Det viktigste for oss er imidlertid at brukergruppen vi jobber med kommer frem i lyset, ikke at vi vinner en pris, stadfester Tove Hansen, leder i teamet.

Viser vei for andre

- Folk i ulike instanser her har nå begynt å si «-Kanskje vi skal begynne å jobbe sånn ACT-aktig!», sier Siren Hoven, overlege og avdelingsleder ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn. Hun er en av de som sto bak ideen om å foreslå ACT-teamet som prisvinner.

- ACT-teamet i Tromsø driver med samhandling så tett det går an. Måten de jobber på er veldig løsnings- og fellesskapsorientert. Fokuset er på behandlingen, ikke på den enkeltes tjenesteyternivå, sier Hoven.

Et lim mellom nivåene

Hoven sitter i styringsgruppa for ACT-teamet, og hun er leder for de sykehusansatte i teamet. Fra et lederståsted synes hun de gjør et godt arbeid.

-De er kreative og svært dyktige faglig sett. At de har eksistert disse årene viser at det er mulig å jobbe på en annen måte enn den tradisjonelle. Det er inspirerende for andre etater og åpnende for nye samarbeidsformer, slår Hoven fast.

To journalsystem – en utfordring

Hun roser også måten de to nivåene; teamdeltakere fra kommunen og sykehuset, klarer å utnytte utfordringene med to journalsystem.

-De kommuniserer og kopierer, og ser ikke på de to journalsystemene som et problem, men en utfordring. I praksis blir det så begge parter kjenner begge systemer, noe som igjen er med på å føre til at ACT-teamet blir som et lim mellom nivåene, slår Hoven fast.

Derfor vant de prisen

Det var OSO, Overordnet Samarbeidsorgan for kommunene og Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), som delte ut prisen. I begrunnelsen for hvorfor ACT-teamet ble valgt, ble følgende trukket frem.

• Teamet møter brukere der de er tilgjengelig, og oppfølgingen tar utgangspunkt i brukerens interesser, samfunnsintegrering, livskvalitet, rehabilitering og tilfriskning. Arbeidet er pasientsentrert, fordi vi her snakker om oppsøkende tjeneste, hvor ansatte derved kommer nærmere det livet som pasientene lever i sitt nærmiljø. Teamet møter brukere når de er tilgjengelig og bidrar med hjelp for at de skal nå sine mål.
• Tiltaket er systematisk, blant annet fordi behandling og oppfølging av den psykiske lidelsen og ruslidelsen gis av ett og samme team. På den måten elimineres administrative og organisasjonsmessige feilvurderinger som kan forekomme ved koordinering av tiltak mellom ulike tjenesteleverandør.
• Brukermedvirkning er sentralt i ACT-modellen, hvor brukerens interesser, samfunnsintegrering, livskvalitet, rehabilitering og tilfriskning vektlegges. Tilnærmingen har også fokus på selvhjelp.
• Ressursene og kompetansen i teamet brukes på tvers, med fokuset på gode løsninger for brukere, pårørende og andre involverte parter. Brukerne får færre personer og færre instanser å forholde seg til. På den måten mener juryen at prosjektet også er løsningsfokusert.
• Samlokalisering og en teambasert modell sørger for god samordning av et bredt spekter tjenester. Dette gir gode tjenester til en gruppe brukere som er lite tilgjengelig for annen type hjelp, med andre ord god ressursutnyttelse.
• Erfaringene for pasientgruppen tilknyttet ACT-teamet Tromsø viser en signifikant nedgang både på antall innleggelser og antall liggedøgn i sykehus, samt smidige overganger når det er behov for innleggelse. Politiet kan bekrefte en markant nedgang i antall henvendelser og en nedgang i straffbare forhold for pasientgruppen. I et større perspektiv bidrar ACT-teamet forebygging av sykdomsforverring og kriminalitet.
• Erfaringer fra ACT-teamet kan ha overføringsverdi til andre fagområder enn rus- og psykisk helsefeltet, da dette i stor grad er en modell for organisering av ulike tjenester og helsepersonell til mennesker som ikke nås av ordinære tjenester.
• Kommunal forankring av ACT-teamet er unikt og i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen.