–Mange av mine pasienter har hatt en barndom uten moro. De må øve seg på å gjøre ting utelukkende for glede, sier psykologspesialist Arnhild Lauveng. (Foto: Arkiv)
Sist uke snakket hun til 400 deltakere fra 20 land, som var samlet i Oslo til den tredje europeiske kongressen om lokalbasert, oppsøkende rus- og psykisk helsearbeid.
Lauveng, som selv har lang erfaring med egne psykiske helseproblemer, mener helsepersonell må hjelpe pasientene med å finne ut hva som gir dem glede, og hva de liker å gjøre.
-Selv visste jeg ingenting om hvordan jeg skulle få venner, flørte eller forstå andre mennesker. Det var viktig for meg å få hjelp til, ikke nødvendigvis hjelp til å bli kvitt symptomene, sier Lauveng til nettsiden rop.no.
Hun ble fortalt at hun aldri ville bli frisk, få en jobb eller kunne bo alene. I dag jobber hun som psykologspesialist. Under sitt innlegg var Lauveng tydelig på at hjelperne må være positivt nysgjerrige på hva symptomene betyr mer enn av å få dem til å forsvinne.
–Gjennom studiene lærer vi at psykotiske symptomer er uforståelige. Jeg mener manges symptomer er helt logiske, hvis vi tar oss tid til å spørre om dem. I journalen skrives det: Pasienten hører stemmer. Men det skrives nesten aldri hva stemmene sier og hva de betyr, sier hun.
Professor Mike Slade er forfatter bak «100 råd som fremmer recovery». På kongressen kom han med oppskriften på hvordan en kan jobbe recoveryorientert.
-Verdien av å jobbe med recovery er lett å forstå, men vanskelig å gjennomføre. En av grunnene er at helsevesenet ser folk i kriser, sa Slade.
Han påpekte viktigheten av at fagfolk ser mennesket og ikke brukeren. Alle mennesker har et ønske om å leve gode liv. Fagfolkenes rolle skal være mer i form av coaching enn tradisjonell behandling, og Slade framhevet viktigheten av at hjelpen har en individuell tilnærming.
-Recovery er å leve så godt som mulig, var Slades enkle svar på hvordan hjelperne skal tenke om eget bidrag som hjelpere.
-Vi må forstå at mennesker med psykiske vansker har de samme grunnleggende behovene som alle andre, uttalte Slade.
For helsearbeidere som vil fremme recovery, har Slade tre råd ifølge rop.no:
Eldbjørg Børresen og Elisabeth Kvaale fra Psykiatrisk Ambulant Rehabiliteringsteam (PART) i Trondheim tar med seg dette hovedinntrykket fra kongressen:
-Kongressen synliggjorde viktigheten av at tjenesten er aktivt oppsøkende og at brukerstemmen blir mer tydelig og framtredende, mener de to.
Det er stor variasjon i hvordan oppsøkende arbeid utføres og er organisert i de ulike landene. På grunn av de store forskjellene er det organisert et europeisk nettverk som skal utarbeide en internasjonal konsensus for å hva som skal kjennetegne den beste oppsøkende praksis ovenfor mennesker med alvorlige psykiske lidelser.
Den 6. kongressen om oppsøkende psykisk helsetjenester i Europa blir arrangert i Belgia i 2021.
Hold deg oppdatert via nettsiden til European Assertive Outreach Foundation (EAOF).
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
