Økt rekruttering og ansettelse av psykologer er stadig trukket fram som et viktig helsepolitisk tiltak for å styrke de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Fra 2020 er kommunene lovpålagt å ha knyttet til seg psykolog.
Da regjeringen i 2016 la fram lovendringsforslaget som innebærer at alle norske kommuner vil være pålagt å ha tilgang på psykologkompetanse fra 2020, var det et resultat av en langvarig prosess.
Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999-2008) ga ikke den ønskede økningen i antallet kommunalt ansatte psykologer, og i 2008 presenterte Helsedirektoratet rapporten Psykologer i kommunene: Barrierer og tiltak for økt rekruttering, som ble skrevet på grunnlag av utfordringer presentert i St. prop. 1 (2006-2007). Rapporten adresserte konkrete forslag til varige ordninger for å sikre rekruttering, stabilitet og best mulig utnyttelse av psykologkompetanse i kommunale helsetjenester.
Med utgangspunkt i rapporten opprettet Helsedirektoratet i 2009 de første tilskuddsmidlene i ordningen «modellutprøving- psykologer i kommunehelsetjenesten». Målet med ordningen den gang var å prøve ut psykologer etter 4 forskjellige modeller: samlokalisering med fastlege; integrert i avdeling for psykisk helsearbeid, helsestasjon/skolehelsetjeneste eller familiens hus.
Parallelt med tilskuddsordningen fikk Norsk Psykologforening i oppdrag å bistå Helsedirektoratet med oppfølgingen av de psykologene som etter hvert tiltrådte i de nyopprettede kommunale stillingene. Som en del av dette arbeidet arrangerte foreningen årlig 5 regionale og 1 nasjonal nettverkssamling. Målet var å skape grobunn for regionale nettverk, samt være en drøftingsarena for nyansatte psykologer med behov for slike arenaer i utviklingen av sine stillinger.
I 2013 ble ordningen evaluert av henholdsvis Folkehelseinstituttet, Arbeidsforskningsinstituttet og SINTEF. En av hovedkonklusjonene i rapportene var at tilskuddsordningen hadde bidratt til å øke antallet psykologer i kommunene.
Med bakgrunn i evalueringene og økt politisk satsning på psykologkompetanse i kommunene, endret tilskuddsordningen seg noe fra modellutprøving til tilskuddsordningen «Psykologer i kommunale helse- og omsorgstjenester». Tilskuddsordningen satte ikke lenger krav til en type modell, men var heller i sitt mandat opptatt av psykologenes funksjon for å møte hver enkelt kommunes behov for styrking i sitt psykiske helsearbeid. I 2019 var det satt av 205 millioner kroner til fordeling, i tillegg til restmidler fra 2018. Totalt ble det i 2019 innvilget tilskudd til 617 psykologstillinger, fordelt på 383 kommuner/bydeler.
Fra 1. januar 2020 er altså kommunene pålagt å ha knyttet til seg psykolog - jfr. Helse- og omsorgstjenestelovens paragraf 3.2. Det innebærer også at tilskuddsordningen avsluttes, og at midlene overføres til kommunenes rammetilskudd.
Fra 2014 ble oppfølgingen av nettverksarbeidet mot psykologene i kommunene overført fra Norsk Psykologforening til NAPHA. Inkludert i dette oppdraget fra Helsedirektoratet de to første årene var utvikling og gjennomføring av fem regionale og en nasjonal nettverkssamling årlig, i samarbeid med kompetansesentrene RVTS, R-BUP/RKBU, KoRus og NAKU.
Fra 2016 overtok landets Fylkesmenn tilskuddsforvaltningen fra Helsedirektoratet. Samtidig ble NAPHAs oppdrag endret. NAPHA skulle fremdeles bidra til utvikling av tiltak for å styrke nettverksarbeidet for psykologene, samarbeide med andre relevante instanser, samt bistå Helsedirektoratet i videreutvikling av psykologrollen i de kommunale helsetjenestene. Vi skulle ikke lenger arrangere regionale nettverkssamlinger, men fortsatte å arrangere en årlig, nasjonal nettverkssamling til og med 2019.
I 2016 ga NAPHA i tillegg ut heftet "Psykolog i kommunen - en medspiller", som er en samling av eksempler og fagstoff om psykologer i norske kommuner. Vi håper heftet vil inspirere og gi kunnskap til kommuner som vil ansette psykologer og til psykologer som står overfor en jobb i kommunen.
Fra 2020 har NAPHA ikke lenger en like stor eller tydelig definert rolle i oppfølging av de kommunalt ansatte psykologene, men vil bistå kommuner og andre kompetansesentre ved behov - inkludert i gjennomføring av evt. regionale nettverkssamlinger.
Hovedansvarlige for videre oppfølging av satsingen hos NAPHA er Kjetil Orrem og Kristin Mjåset Hjertø.
