Norsk Psykiatrisk Forening setter søkelyset på dagens og fremtidens utfordringer når det gjelder spesialisthelsetjenestens tilbud til eldre med psykiske lidelser.
”Plandokument for norsk alderspsykiatri 2011-2020” ble ferdigstilt i mars 2010. Dokumentet er ført i pennen av Utvalg for alderspsykiatri, publisert i samarbeid med Norsk Psykiatrisk Forening og utgitt av Den norske legeforening. Fra tidligere har Utvalg for alderspsykiatri utarbeidet et tilsvarende plandokument som gjaldt for perioden 2001-2010.
Begge plandokumentene representerer i høyeste grad et pionerarbeid som har involvert store deler av det alderspsykiatriske fagmiljøet i Norge. Det første plandokumentets anbefalinger fikk en sentral plass som fundament for planlegging av alderspsykiatriske tjenester i det tiåret det tok mål av seg å beskrive.
Plandokument for perioden 2011-2020 setter søkelyset på dagens og fremtidens utfordringer når det gjelder spesialisthelsetjenestens tilbud til eldre med psykiske lidelser. Ingen andre offentlige dokumenter, det være seg politiske eller sentrale helsemyndigheters publikasjoner, har viet eldre med psykiske lidelser tilsvarende interesse. Måtte lesing av plandokumentet bli en obligatorisk øvelse rundt om i departementale kontorer.
Plandokumentet viser innledningsvis til kjente epidemiologiske data, jf. den forventede veksten i antall eldre i Norge og øvrige vestlige land, og derav de forventede økende utfordringene for alderspsykiatrien. Fullverdige alderspsykiatriske avdelinger i alle deler av landet og utvikling av nære samarbeidsformer med kommunene er to sentrale anbefalinger. De alderspsykiatriske avdelingene skal yte spesialiserte tjenester til eldre med kompliserte alderspsykiatriske lidelser. Det understrekes at DPS også har et ansvar for eldre med psykiske lidelser.
Plandokumentet anbefaler at bemanningen må være tverrfaglig og at antall stillinger inklusive legestillinger må være bedre enn i allmennpsykiatrien, nettopp på grunn av den medisinskfaglige kompleksiteten i de alderspsykiatriske lidelsene samt ut fra hensynet til at utredning og behandling ofte er tidkrevende.
Det understrekes at primærhelsetjenesten som hovedregel skal utrede og behandle eldre med psykiske lidelser. Alderspsykiatrien har et ansvar for å bistå kommunehelsetjenesten i å utøve denne oppgaven, jf spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt.
Etter som nasjonal Opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2008 ikke viet eldre med psykiske lidelser oppmerksomhet, har kommunene i liten grad innlemmet eldre med psykiske lidelser i sitt psykiske helsearbeid. Derfor blir det viktig at kommunene etterspør veiledning og rådgivning fra alderspsykiatrien. Plandokumentet understreker videre at veiledningen kan sammenfattes i ett ord: Kompetanseheving.
Dersom en skal tillate seg å komme med en kritisk betraktning til plandokumentet, så måtte det bli at Utvalget for alderspsykiatri kunne viet noe mer oppmerksomhet rundt problemstillinger knyttet til samarbeid/samhandling mellom alderspsykiatrien og det kommunale psykiske helsearbeidet, herunder kommunenes legetjeneste, psykiatritjeneste og demensteam.
Les mer om plandokumentet her.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?