I sin mastergradsoppgave “Du ser det er et eller annet” har Hanne Charlotte Fronth Nyhus fokusert på helsesøstres erfaringer og refleksjoner fra arbeidet med barn og unge med psykiske plager
Bakgrunnen for studien “Du ser det er et eller annet” er at helsesøster i løpet av de siste ti årene har fått en mer sentral posisjon og rolle i arbeidet med barn og unge med psykiske plager.
Hovedhensikten med undersøkelsen har vært å få økt innsikt i helsesøsters praksis i møte med målgruppen, og hva som oppleves som dilemmaer og utfordringer.
I studien reises følgende overordnede problemstilling og delspørsmål: Hvordan erfarer og håndterer helsesøstre psykiske plager hos barn og unge?
Det er benyttet en kvalitativ tilnærming for å belyse problemstillingene.
Studien er basert på intervju med fire helsesøstre, fra én kommune. Alle informantene har utvidet sin formelle kompetanse gjennom ulike videreutdanninger, som rusforebygging, kognitiv terapi, spiseforstyrrelser, kropp og selvfølelse, videreutdanningen i helsefremmende og forebyggende arbeid med barn og unge, samt ART (aggression replacement training).
Utvalget er trukket strategisk, fordi det har vært et poeng å intervjue helsesøstre med erfaring fra psykisk helsearbeid.
Studien viser at helsesøstre kan oppnå relasjons- og tillitsbygging ved å være tilgjengelige, og ved å ha et ressurs- og mestringsfokus i møtet med målgruppen.
Studien gir også eksempler på at helsesøster kan oppnå medvirkning fra barn og unge ved å anerkjenne de som kompetente samtalepartnere.
Bruk av SMS og e-post er viktige virkemidler i denne sammenheng. For å fange opp de unges plager benyttes sanseinntrykk og dialogstrategier.
Til tross for at informantene har bred erfaring fra psykisk helsearbeid, samt relevante videreutdanninger, opplever de dilemmaer i vurderinger av hva som er normale ungdomsplager og hva som krever videre oppfølging.
Helsesøstrene vurderer i store trekk å ha tilstrekkelig kompetanse til å møte unge med psykiske plager, men erkjenner en usikkerhet i møte om krav om mer forskningsbasert praksis.
Studien bidrar til å synliggjøre et fortsatt behov for fokus på det psykiske helsearbeidet for barn og unge.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
