Ei dør inn – men hvor er døra ut?

Ei dør inn – men hvor er døra ut?

Publisert: 05. juni 2012.   Endret: 09. april 2019

Ved å bruke menneskets nettverk kan en forhindre at personer loses inn i psykiatrien og forblir der.

Dør

UT TIL LIVET: Pårørende kan være døra ut av psykiatrien, og ut i livet igjen, mener artikkelforfatteren.

UT TIL LIVET: Pår&oslas...

Etter alvorlige hendelser eller langvarige utfordringer kan mange oppleve å få psykiske plager. Også somatiske sykdommer kan ligge til grunn. Da er det godt når en klarer å snakke med noen om det. Det er godt å ha et nettverk som slutter tett opp om en.

Ikke alltid støttende

Men vi pårørende, helsearbeidere eller kollegaer er ikke alltid støttende. Vi kan bli redde og sinte når tilbaketrekking og uvante uttrykk oppstår.

Isolerer seg

Ofte velger den som sliter å isolere seg og trekke seg unna andre. De klarer ikke skolegang og aktiviteter lenger. Ensomhet og avmakt overfor livssmerten tar over. Symptomer eller unnvikelsesstrategier som stemmehøring, psykose, selvskading og rus kan bli følgene.

Glemmer smertens årsak

Når problemene begynner å bli åpenbare tyr vi pårørende ofte til helsevesenet. Dessverre har vi fått stor tro på at eksperter kan løse det meste av våre plager. Vi glemmer å se etter det smerten uttrykker, og prøver febrilsk å få den vekk.

Åpen dialog

Ved å ha en åpen dialog med hjelpeapparat, familie, venner, skole eller arbeidsplass - de som personen føler seg trygg på - kan en sammen finne mening. Man kan føle at smerten blir lettere å romme når en ikke står alene.

Opplært til å fjerne smerte

I dag ser legen sjelden konteksten smerten oppstår i. De er opplært til å fjerne smerte, som kommer fra sykdom. Og medisiner kan dempe symptomene.

Men hvis årsaken ligger i mobbing, overgrep eller en generell katastrofeangst og unnvikelse av smerten, blir ensidig fokusering på medisinene og diagnosene mer en tilleggsbyrde enn en hjelp.

Bruker tvang

Blir det innleggelse fører det ofte til at personen blir isolert fra de støttende i familie og venneflokk. Vegrer en seg mot medisinene ender det ofte med tvangsmedisinering og reiming. Norge ligger svært høyt på tvangsstatistikken. Store doser medisin gir ofte større bivirkninger enn lindring. Det å betale regninger og gå ut kan bli uovervinnelige hindringer. Og grunnlidelsen ligger der like fullt.

Dekker seg bak taushetsplikt

Kreftforeningen og andre foreninger innen somatikken har stort fokus på pårørende. De er underlagt de samme taushetspliktsreglene. De ser at når én blir syk rammes hele familien.

Det snakkes varmt om det åpne samfunn, om å slå ring rundt hverandre, men i psykiatrien  dekker for mange seg bak taushetsplikten. Lytte- og opplysningsplikten glemmes.

Medisiner og diagnose i fokus

Dette skyldes etter min mening utrygghet rundt eget yrke og at de ser for isolert på hva som er viktig for et menneskes liv. Medisiner og diagnose står i fokus. Brukerens øvrige liv og sosiale nettverk anses ikke like viktig, og derfor parkeres pårørende på sidelinjen.

Mening letter symptomer

Forskning viser at det mennesker ønsker hjelp til nettopp er å opprettholde et meningsfullt liv, med økonomi, bolig, aktiviteter og venner. Symptomene kan en lære seg å takle. Mange opplever dessuten at symptomene forsvinner når en får utfordret dem, delt opplevelser med andre og har meningsfulle ting å gjøre.

Sloss om sannheten

Den som sitter med de psykiske utfordringene trenger hjelp til å bryte tausheten og avmakten overfor de som står på sidelinja. Slik det er nå føler mange pasienter at de ikke bare er alene om problemene, men at de må bruke kreftene på å administrere alle som sloss om sannheten om deres eget liv. I stedet bør alle har et felles fokus på å støtte hovedpersonen.

Smerte del av livet

Det kan være smertefullt å møte samfunn og familie etter at en har vært innlagt. Å skulle unngå all smerte betyr også at en sier nei til å finne døra ut av psykiatrien igjen. Døra ut til livet.

PÅRØRENDES ROLLE
FORFATTER: Hanne Moss, førskolelærer og styremedlem i Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse (LPP).

Mer om

Pårørende Brukermedvirkning Familie - og nettverksarbeid Praksiseksempler Åpen dialog

Les også

Publisert: 17/7/2018

Åpen dialog 2018 – påmelding starter

Publisert: 01/11/2018

NAPHA har lansert temaside om nettverksmøte

Publisert: 30/10/2018

Reduserte trafikkdødsfall blant unge gjennom nettverksmøte

Publisert: 06/6/2023

Ressursgruppa Brukermedvirkning står klar til å hjelpe kommunene

Publisert: 10/1/2011

Privat nettverk hjalp bonden "Andreas"

Aktuelt
Publisert: 20/1/2025
Webinar

Konkrete tips for å beholde seniorer i arbeidslivet

– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.

Siste fra Kunnskapsbasen
Publisert: 16/1/2025
Foredrag

Tre grep kan løse utfordringen med for få yrkesaktive hender i 2050

– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.

Publisert: 03/12/2024
Praksiseksempel

Tar grep for å gi innbyggerne i Lillestrøm lettere vei til psykisk helsehjelp

– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss