Ved å bruke menneskets nettverk kan en forhindre at personer loses inn i psykiatrien og forblir der.
UT TIL LIVET: Pårørende kan være døra ut av psykiatrien, og ut i livet igjen, mener artikkelforfatteren.
UT TIL LIVET: Pårørende kan være døra ut av psykiatrien, og ut i livet igjen, mener artikkelforfatteren.
Etter alvorlige hendelser eller langvarige utfordringer kan mange oppleve å få psykiske plager. Også somatiske sykdommer kan ligge til grunn. Da er det godt når en klarer å snakke med noen om det. Det er godt å ha et nettverk som slutter tett opp om en.
Men vi pårørende, helsearbeidere eller kollegaer er ikke alltid støttende. Vi kan bli redde og sinte når tilbaketrekking og uvante uttrykk oppstår.
Ofte velger den som sliter å isolere seg og trekke seg unna andre. De klarer ikke skolegang og aktiviteter lenger. Ensomhet og avmakt overfor livssmerten tar over. Symptomer eller unnvikelsesstrategier som stemmehøring, psykose, selvskading og rus kan bli følgene.
Når problemene begynner å bli åpenbare tyr vi pårørende ofte til helsevesenet. Dessverre har vi fått stor tro på at eksperter kan løse det meste av våre plager. Vi glemmer å se etter det smerten uttrykker, og prøver febrilsk å få den vekk.
Ved å ha en åpen dialog med hjelpeapparat, familie, venner, skole eller arbeidsplass - de som personen føler seg trygg på - kan en sammen finne mening. Man kan føle at smerten blir lettere å romme når en ikke står alene.
I dag ser legen sjelden konteksten smerten oppstår i. De er opplært til å fjerne smerte, som kommer fra sykdom. Og medisiner kan dempe symptomene.
Men hvis årsaken ligger i mobbing, overgrep eller en generell katastrofeangst og unnvikelse av smerten, blir ensidig fokusering på medisinene og diagnosene mer en tilleggsbyrde enn en hjelp.
Blir det innleggelse fører det ofte til at personen blir isolert fra de støttende i familie og venneflokk. Vegrer en seg mot medisinene ender det ofte med tvangsmedisinering og reiming. Norge ligger svært høyt på tvangsstatistikken. Store doser medisin gir ofte større bivirkninger enn lindring. Det å betale regninger og gå ut kan bli uovervinnelige hindringer. Og grunnlidelsen ligger der like fullt.
Kreftforeningen og andre foreninger innen somatikken har stort fokus på pårørende. De er underlagt de samme taushetspliktsreglene. De ser at når én blir syk rammes hele familien.
Det snakkes varmt om det åpne samfunn, om å slå ring rundt hverandre, men i psykiatrien dekker for mange seg bak taushetsplikten. Lytte- og opplysningsplikten glemmes.
Dette skyldes etter min mening utrygghet rundt eget yrke og at de ser for isolert på hva som er viktig for et menneskes liv. Medisiner og diagnose står i fokus. Brukerens øvrige liv og sosiale nettverk anses ikke like viktig, og derfor parkeres pårørende på sidelinjen.
Forskning viser at det mennesker ønsker hjelp til nettopp er å opprettholde et meningsfullt liv, med økonomi, bolig, aktiviteter og venner. Symptomene kan en lære seg å takle. Mange opplever dessuten at symptomene forsvinner når en får utfordret dem, delt opplevelser med andre og har meningsfulle ting å gjøre.
Den som sitter med de psykiske utfordringene trenger hjelp til å bryte tausheten og avmakten overfor de som står på sidelinja. Slik det er nå føler mange pasienter at de ikke bare er alene om problemene, men at de må bruke kreftene på å administrere alle som sloss om sannheten om deres eget liv. I stedet bør alle har et felles fokus på å støtte hovedpersonen.
Det kan være smertefullt å møte samfunn og familie etter at en har vært innlagt. Å skulle unngå all smerte betyr også at en sier nei til å finne døra ut av psykiatrien igjen. Døra ut til livet.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?